Hvordan skal vi BERGE miljøet?

UNNI BERGE: Jobber til daglig i miljøstiftelsen Zero som er en miljøorganisasjon som jobber for jobber for at utslippsfrie løsninger realiseres framfor forurensende. Zero ble startet i 2002 av tidligere aktivister og ansatte i Natur og Ungdom og Bellona. Unni Berge presiserer at hun besvarer spørsmålene som forfatter av boken «Feber – historien om norsk olje og gass».

GUNNAR BERGE: Tidligere direktør i Oljedirektoratet og tidligere olje- og energiminister. Nå styreleder i Petoro. Petoro AS er et statlig aksjeselskap som forvalter den norske stats egen olje og gass samt eierandeler i tilknyttede anlegg i havet og på land. Disse eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE) og omfatter en tredel av Norges olje- og gassreserver.

1. Fossile energikilder som olje og gass vil ta slutt. Hvordan bør Norge bidra til å avslutte den fossile tidsalder?

Unni Berge: – Norge har tjent seg rik på salg av fossil energi som har skapt klimaendringer. Derfor har vi et ansvar for å bruke mye av denne rikdommen for å sikre verden en myk men rask overgang til fornybar energi. Først når vi tar i bruk ny fornybar teknologi i stor skala, vil vi få fart nok på videre teknologiutvikling. Petroleumsproduksjon og fossil energibruk kommer til å være betydelig i lang tid framover, og Norge må derfor få på plass fullskala CO2-fangst og lagring.

Gunnar Berge: – Norge er velsignet med energikilder langt ut over vårt eget behov. Dette pålegger oss et spesielt ansvar for å bidra til at verden har den energien den trenger for sin utvikling. 80 prosent av verdens energiforbruk understøttes av fossile kilder. Vi kan ikke snu det over natten, men vi må videreutvikle vårt lederskap i forhold til klimautslipp fra selve produksjonen av olje og gass, og vi må bidra til å utvikle og ta i bruk metoder for å skille ut og lagre karbon på en måte som reduserer klimautslipp fra bruken av fossil energi.

2. Bør Norge sette geografiske grenser for å begrense oljeutvinningen?

Unni Berge: – Ja. Den oljen har det bra der den er. Med dagens begrensede bruk av fullskala CO2-fangst, er det lurt å ta det med ro.

Gunnar Berge: –Vi kan ikke på den ene siden avtale oss til forvaltningsansvar for enorme havområder i nord, for så i neste omgang å stenge uttak av ressurser som våre naboer og verden for øvrig etterspør og trenger. Men i utøvelsen av forvalteransvaret vårt må vi ivareta sikkerhet for mennesker, miljø og annen næring. Da kan det hende vi i gitte områder er selektive med hensyn til hvor og når vi setter i gang petroleumsvirksomhet.

3. Bør norske myndigheter stoppe tildeling av nye felt på norsk sokkel?

Unni Berge: –Tildelingene bør begrenses og man må stille krav om utslippsfri produksjon, fordi klimautslippene fra sokkelen har økt med 73 prosent på 20 år. Dette går ikke når man vet at rike land må redusere sine utslipp med 25–40 prosent fram til 2020.

Gunnar Berge: – Nei, vårt forvaltningsansvar for enorme havområder forplikter oss til å forvalte ressursene i disse områdene på vegne av et større fellesskap. Vi har også vår egen nasjonaløkonomi og nordmenns velferd å ta vare på. Jeg mener sikkerhet og miljø blir best ivaretatt ved en kombinasjon av et strengt men forutsigbart regelverk, gode insentiver og en aktiv og kompetent industri som er i stand til forbedring og videreutvikling.

4. Bør Statoil gå ut av den omstridte oljesandaktiviteten i Canada?

Unni Berge: – Ja. Canada er et av de rike landene med sterkest økning i sine klimagassutslipp. Produksjonen av oljesand har mye av skylden. Så lenge man ikke har planer for fullskala CO2-fangst på anleggene, har Statoil ingenting i et slikt prosjekt å gjøre – ikke noen andre heller for den saks skyld.

Gunnar Berge: – Jeg ser ingen grunn til det, forutsatt at de følger myndighetenes krav og pålegg.

5. Hvilke fornybare energikilder bør Norge satse sterkest på - vind, bølger, sol, bio eller andre?

Unni Berge: – Vi skal tross alt erstatte 190 TWh med fossil energi her i landet, så vi trenger alle disse teknologiene. Bioenergien tror jeg har en stor framtid i transportsektoren, som nesten bare bruker fossil energi i dag. Og så har jeg tro på å få utnyttet det fantastiske norske vindkraftpotensialet, fordi dette kan bygges ut raskt.

Gunnar Berge: –Jeg er ingen ekspert på dette, men Norge har kommet langt ved å utnytte naturlige fortrinn. Vi har mye vind og bølger her i landet. I tillegg har vi bygget opp solid kompetanse på anlegg og infrastruktur til havs. Samtidig er jeg imponert over hvordan svenskene har bygget ut sin produksjon og distribusjon av biomasse på relativt kort tid.

6. Hvilken utfordring er den aller viktigste for å mette verdens energibehov i framtiden?

Unni Berge: – Å få økt produksjonen av fornybar energi raskt nok er utfordrende og krever politisk lederskap. Når omleggingen fra fossil til fornybar energi først har fått litt fart, vil teknologien gi oss nye muligheter. Men vi kan ikke vente til den dagen fornybar energi er billigere enn den fossile, eller til den dagen verden blir enig om en høy global CO2-skatt. Da må vi vente lenger enn klimaet tåler.

Gunnar Berge: – Å møte dette energibehovet på en måte som ikke ødelegger vårt – og våre barns – felles globale klima, og å få til en mer rettferdig fordeling av energi.

7. Hvilken av dagens norske energipolitikere har du mest sans for?

Unni Berge: – Av dagens liker jeg for eksempel Øyvind Håbrekke (KrF), fordi han har løftet fram visjonen om Norge som lavutslippssamfunn. Den rød-grønne regjeringen imponerte dessuten den dagen de sa at kampen mot forurensende gasskraft var over (det gjelder å ikke glede seg for tidlig). Og så tror jeg Sigbjørn Johnsens bankende hjerte for bioenergi får utslag på avgiftspolitikken i kommende statsbudsjett.

Gunnar Berge: – Ingen nevnt, ingen glemt. Jeg liker best dem som greier å heve seg over slagordpolitikk i vår egen lille andedam og sette Norge og norsk energipolitikk inn i en større sammenheng. Det er ikke så mange energipolitikere som gjør dette, men noen er det. I flere enn ett parti.