Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger siden kvartetten ankom Jæren, og jeg har ennå ikke funnet noe godt svar. For meg framstår panikkhandlingen dessverre som svært symboliserende for Brynes svake resultater de siste sesongene.
Det er søndag 7.juni og Mons Ivar Mjelde debuterer som Bryne-trener med 2-0-seier borte mot SIF. Og det stopper ikke der. Viking blir sensasjonelt slått ut i cupen, samtidig som seriepoengene renner inn i de påfølgende kampene. Jærbuen legger både tiden med Rolf Teigen og nedrykksstrid bak seg.
Så skjer det. Det jeg ikke forstår. Fire spillere blir hentet inn i løpet av august. Det virker lite gjennomtenkt, panisk og unødvendig. Hva vil disse fire spillerne gjøre med Bryne utenom forkludre det eksisterende kollektivet? En ting hadde vært hvis dette var spillere av topp nasjonal klasse, men det er marginale kvalitetsforskjeller på de nevnte spillerne og de som allerede er i klubben. Og da blir det feil.
Grepet fremstår nærmest utelukkende som risikosport i forhold til å ødelegge en sportslig flyt. En flyt som er skapt av spillerne som allerede er der. Du skal ha gode argumenter for å ikke gi videre tillit til de som faktisk har stått for snuoperasjonen.
Og det er ikke første gang Bryne har vist seg irriterende utålmodige på dette punktet. Etter nedrykket i 2003 forsvant halve stallen, og et nytt lag måtte bygges opp av lokale gutter. Så ble gjort og resultatene kom. Men plutselig skulle kontinuiteten på spillersiden brutalt brytes opp. De lokale guttene ble byttet ut med eksotiske innslag fra inn- og utland. Kursen skulle endres.
Det endte med at sjelen i klubben mer eller mindre forsvant, samtidig som den stabile og oppofrene spillergruppen forvitret i takt med resultatene. Tenk dere om neste gang, Bryne. Det er god jord på Jæren og graset er ikke alltid grønnere på andre siden.
Hva mener du? Skriv inn din kommentar i feltet under saken.
Kommentarer