Kjører på ski der andre klatrer

Lørdag ettermiddag er Solborg Folkehøgskole i Stavanger stedet for dem som er interessert i skikjøring og store fjell. Da kommer Tormod Granheim for å vise bilder fra hverdagen som profesjonell skikjører i Chamonix, hans nedkjøring fra 8000-meteren Cho Oyo og ikke minst for å fortelle om hans store plan de siste årene: Å stå på ski ned fra Mount Everest.

Profesjonell
31-åringen fra Bærum - med en mor fra Stavanger - er en av få nordmenn som har klart å gjøre et levebrød ut av frikjøring på ski, den eneste med ekstrem brattkjøring som spesiale. Med base i Chamonix de siste sju årene - de første som en vanlig skibums - har Tormod Granheim bygd seg opp ferdigheter som svært få andre. Den franske alpebyen er et mekka for alpinister og storfjellskjørere fra hele verden. Ved å leve der og kombinere aktiv sponsing med foredrags- og medievirksomhet, har Granheim klart å gjøre hobbyen til livsstil og yrke.

De aller fleste skikjørere vil gjøre alt for å unngå å kjøre ned fjellveggene som Tormod Granheim trives i: 55-60 grader bratte flanker eller trange renner der fall eller en utløst ski kan være dødelig.

- Skiglede
Man kan jo lure på om skigleden er til stede i slikt landskap, eller om poenget er bare å ta seg ned.

- For meg handler dette uansett om skiglede. Det er ingen motsetning mellom å kjøre i slakt eller bratt terreng. Det gjelder bare å tilpasse kjørestilen. Jeg syns det er fantastisk å mestre å kjøre ned steder der det er ulogisk å være, sier han.

Invitasjonen til Solborg fikk han da han møtte lærer Ketil Østrem med diverse elever på skoletur til Chamonix i vinter. Lørdag holder Granheim først et seminar for elevene ved idrett/ friluftslivlinja, før han viser lysbilder for alle interesserte på kvelden.

- De fleste bildene mine blir fra turen til Cho Oyo, hvor jeg og Tomas Olsson var de første til å kjøre ned på ski. Og så skal jeg fortelle om Everest, sier Granheim.

Drømmen om Everest
Planen er å reise til verdens høyeste fjell fra nordsiden via Tibet, klatre den britiske 1924-ruta og kjøre ned nordsiden via en gigantisk renne som kalles Norton Colouir.

- Ruta vi tenker å kjøre har en bratthet på 50 grader i gjennomsnitt og en høydeforskjell på tre km. Målet er å ankomme Everest i slutten av mars og ha god tid. Det viktigste blir å vente til snøen er stabil og været godt nok. - Jeg har åpen returbillett og kan bli til langt uti juni. Selve turen opp og ned tar ikke mer enn 48 timer, tror Granheim.

Da er det bare å advare eventuelle klatrere som skal opp Norton-renna om å se opp for skikjørere.

sindre.bo@aftenbladet.no