Det har blitt mye nesten for veteranen. Helt til søndag. Da kunne han løfte hendene i været etter å ha spurtbeseiret Frode Estil på femmila.
Fra før kunne nordfjordingen skilte med tre VM-gull i stafett, samt tre individuelle bronsemedaljer.
Stemningen var høy da Hjelmeset møtte pressen i løperhotellet Kitahiroshima Prince Hotel noen timer etter at medaljeseremonien og den obligatoriske dopingtesten var over. TV 2 hadde kjøpt champagne til ham, og gladgutten var ikke vond å be.
- Humøret er hans sterkeste side. Der bidrar han på alle mulige måter, sa landslagstrener Morten Aa Djupvik.
- Du vet aldri hva som skjer når Odd-Bjørn er i nærheten, sa sølvgutt Estil.
Nervøs
Da Hjelmeset startet dagen var han ikke like opplagt.
- Jeg var veldig nervøs da jeg sto opp i morges. Jeg hadde jo ikke noe gull og higet veldig etter det.
Hjelmeset har vært i knallform siden i midten av januar.
- Jeg ble nummer to i prologen i sprinten, og det var nesten like stort som dette gullet. Så brøt jeg staven i semifinalen. Jeg tror jeg skulle tatt medalje om jeg ikke hadde gjort det. Og jeg gikk en kjempeetappe på stafetten. Jeg visste at jeg var i fantastisk form, og da blir du automatisk litt nervøs.
Framtida
Hjelmeset fullfører denne sesongen, og kanskje satser han videre i to-tre år til.
- Jeg vet ikke ennå. Jeg synes fortsatt det er fantastisk moro å gå på ski, og jeg elsker å trene og konkurrere. Jeg er heldig som har jobb, kjerring og hus og har en veldig trygghet. Da kan jeg like godt fortsette å gå på ski. Jeg kunne ringt kjerringa i dag og fått klarsignal til å fortsette til jeg er 90. Jeg regner med at hun er fornøyd nå.
Men det er et stort men.
- Aberet er reisingen. Det er ikke lett få folk til forstå hvor mye trening som kreves i høyden i forbindelse med et høydemesterskap. Det er det eneste som hindrer meg i å satse fram mot OL i Vancouver. Det er det jeg må finne ut av.
Trygg
Hjelmeset preget løpet fra start. Han ble tvunget til å bytte en ski etter 35 kilometer på grunn av en ødelagt binding, men lot seg ikke affisere. Den eneste han fryktet var Frode Estil, treningskameraten gjennom 15 år. Estil og Hjelmeset lå der oppe hele veien.
- Skulle jeg noen gang ta Estil, måtte det skje i dag. Han legger jo opp. Jeg trodde jeg skulle gå forbi Frode under den siste brua, men han brukte brystkassa og var raskere enn jeg trodde. Jeg følte meg ganske trygg da det sto igjen 50 meter. Jeg stolte på spurten min.
Det gikk enda noen meter før han passerte kameraten. Seieren var klar selv om det ikke skilte mer enn 4 tideler.
Hjelmeset sier han tabbet seg ut da han prøvde å passere Estil på ytteren i den siste svingen.
- Det var ikke noe sjakktrekk. Jeg er glad det var to nordmenn involvert, ellers kunne det gått skikkelig dårlig.
Det endte langt fra dårlig.
Kommentarer