Bjørn Rørvik skriver, mens Per Dybvig fra Stavanger tegner. Tekst og bilde står så glimrende til hverandre at hvis jeg en dag får egne unger, skal de ha alle bøkene. Stemmene som er lagt på i dette spillet står fykende fint til resten også.

Rakkerstreker

Småfrekke og hele tiden vittige vandrer de to, en rev og en gris, rundt i en verden full av «dåsemikler» og kikker undrende på alle de rare tingene som finnes der.

Noen ganger gjør de rakkerstreker, men de er aldri ondsinnede. Klart du ikke lyver om at du har sett en fryktelig reddikhai, når grisungen har spilt rollen som hai så godt at du helt sikkert trodde at han var en?

Levetid

Jeg anmeldte dette på rundt en time. Da var alle ting gjort, noen av dem flere ganger. Men enkelte av småspillene her er av en type som du kan prøve igjen og igjen, så det vil ha atskillig lengre levetid enn det, ikke vær redd. Stigespillet, for eksempel. Virkelig stilig å se reven og grisungen slite seg oppover og nedover brettet. Spill det med en venn, og det blir enda tøffere.

Kua i putetreet byr på noen av parets eventyr, og det er skikkelig koselig.

Puslespillene er kjekke

I svingstolspillet skal du egentlig snurre stolen kjempefort med en av de to på, og så skal du slenge dem opp til kua som tar imot dem, men egentlig er det morsommere å få dem til å fyke avgårde sånn at en fugl tar grisen eller reven flyr til himmels, nesten.

Puslespillene er kjekke, og i spillet «Finn grisungen» skal du nettopp det, og når den rare grisungen dukker opp i eska der borte, kiler det litt i magen.

Det er så klart morsomt å lage sin egen film også, mens å mikse mat på Kafé Haletippen, av mygg og bær og sånt, er humrende morsomt til å begynne med, men tåler kanskje ikke reprise like godt.

I Konglesugerspillet får du tilgang til en støvsuger som du skal suge opp kongler med. Var ikke det logisk? Bare vent og se. Men Fjompenissen er litt skummel, synes jeg.

Lokalpatriotisme?

Som bonus kan du lage din egen by med dåsemikler i. Det er finfint, men kanskje litt lite. Det hadde vært fint med noen flere tegninger du kunne skrive ut og fargelegge, kanskje.

Du tror kanskje at jeg gir ekstra god karakter til dette spillet fordi Per Dybvig er lokal? Men jeg husker ikke at jeg noen gang har snakket med fyren, om det ikke var ham jeg nesten havna i slåsskamp med på en pub en gang, så det er nok ikke sånn.

Få barnespill er virkelig gode. Det er en glede å se at det er mulig å lage et i Norge.

steinar.brandslet@ aftenbladet.no