I 1995 sendte Forsvaret et spørreskjema til 232 nordmenn som hadde vært i Saudi-Arabia under Golfkrigen. Langtfra alle svarte, og endel sier de ikke meldte fra om helseplager de hadde fordi de ville ut på nye internasjonale oppdrag.

Dette skjer etter et sterkt offentlig fokus på Golf-veteranene og på et angivelig "Balkan-syndrom" den siste uken. Av soldatene fra Golfen rundt 60 prosent et spørreskjema fra Forsvaret om helseforandringer i 1995. Resten har ikke vært kontaktet.

I fjor høst sa Forsvarets overkommando nei til å undersøke norske Golf-veteraner for seinskader. Det var Befalets fellesorganisasjon som hadde bedt om dette.

- Forsvaret har tatt inn over seg at tjenesten den gang kan ha medført helserisiko, sa kommandørkaptein Reidar Mundal i Sanitetsstaben i Forsvarets overkommando til Aftenbladet for kort tid siden.

- Men vi har ikke avdekket helseskader av betydning. Derfor har vi avsluttet våre undersøkelser, sa Mundal. Aftenbladet har hatt kontakt med 100 tilfeldige av drøyt 400 nordmenn som gjorde tjeneste på landjorda i Saudi-Arabia, Irak og Kuwait under og etter Golfkrigen. 47 av disse har, eller har hatt, helseplager etter oppdraget som de ikke hadde før - plager som er godt kjent blant de såkalte Golfkrig-sykdommene.

19 av de 47 tjenestegjorde i Golfen etter selve krigen.

Men Forsvarets spørreskjema i 1995 omfattet bare de 232 personene ved det norske feltsykehuset i SaudiArabia under krigen.

God jul
Nærmere 170 nordmenn som deltok i FNs observatør-styrke Unikom på grensen mellom Irak og Kuwait etter krigen, har ikke hørt noe fra Sanitetsstaben.

- Alt jeg har fått, er et julekort fra kompanisjefen, sier flere Unikom-veteraner til Aftenbladet.

- Det er en skam at folk ikke er blitt undersøkt. Hvis noen skulle sjekkes i ettertid, så var det vel oss. Det var vi som vassa rundt i ødeleggelser, miner, støv og røyk, sier Morten Andersen, overlege ved Sentralsjukehuset i Hedmark. Han deltok i den første Unikom-kontingenten.

Ring hvis du er syk
Forsvarets første utspill til veteranene fra feltsykehuset i krigen, kom i august 1993 i form av et brev. Der redegjorde Mundal om det angivelige "Gulfkrig-syndromet" i USA, og symptomer som hodepine, trøtthet, håravfall, depresjon, blødende tannkjøtt, anemi og lungeproblemer. Folk med helseplager ble bedt om å henvende seg til Forsvarets sanitet.

Alle mottok tydeligvis ikke dette brevet, dermed var interessen mildt sagt laber, i følge Mundal.

I begynnelsen av januar 1995 trykket Dagbladet flere artikler om syke norske Golf-veteraner. Dette fikk daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo til å love undersøkelser.

Så, 23. januar 1995, sendte Sanitetsstaben ut et nytt brev, denne gang med et skjema til å krysse av for eventuelle helse-forandringer.

Mundal avviser at spørreskjemaet kom etter politisk press ovenfra. - Dette var et tilfeldig sammentreff. Vi hadde planlagt dette skjemaet lang tid i forveien.

Bare 150 av 232 veteraner svarte på den nye henvendelsen. Av disse oppga 67 at helsen deres hadde forandret seg etter oppdraget.

Meldte ikke fra Aftenbladet har snakket med flere som returnerte skjemaet - uten å melde fra om symptomer de hadde.

- Mange vil reise ut på internasjonale oppdrag igjen. Derfor lyger de, sier en 37 år gammel trønder med en mengde utenlands-operasjoner bak seg. Av samme grunn vil han ikke la seg identifisere med plagene han selv har fått siden Golf-tjenesten: Forstyrret leverfunksjon, muskelkramper og hodepine.

- Jeg anmerket ingenting, sier en kvinnelig yrkesoffiser i 40-årene. Hun har stive fingre og ledd. - Hvis du først har dratt ut på utenlandsoppdrag, blir du bitt av basillen og vil ut igjen. Da sier du ikke fra om sykdom, sier hun.

Andre meldte fra om plager, men sier de aldri hørte noe fra Sanitetsstaben. - Jeg hadde kanskje ventet at jeg ville bli kalt inn til undersøkelse, sier en 40 år gammel sykepleier som har hatt galleblærebetennelse, kraftig hjertebank og mye eksem siden tjenesten. Mundal sier han prøvde å få tak i alle som oppga helseplager som kunne ha sammenheng med tjenesten. - Men jeg ser ikke bort fra at noen har glippet ut. Enkelte var skvett umulige å få tak i, noen var faktisk i Libanon på oppdrag, sier Mundal.

Sjekk alle
Enkelte har vært fulgt opp av Sanitetsstaben etter å ha meldt fra på telefon eller på spørreskjemaet. Flere Aftenbladet har snakket med, har følt seg godt behandlet av Reidar Mundal. "Han var hjelpsom og ga god service", er en karakteristikk flere leverer.

Men mange er kritiske til Forsvarets lave profil etter Golfkrigen. De går stille i dørene i frykt for å utløse et skred av erstatningskrav, mener flere.

Formålet med Forsvarets spørreundersøkelse var aldri å drive forskning, bare å hjelpe de som måtte ha fått helseproblemer, ifølge Mundal.

- Det var en kartlegging for å få overblikk over situasjonen. Vi ville virke imøtekommende overfor de som hadde vært i Golfen, for det begynte å strømme på med informasjon om helseplager internasjonalt. Men først seinere ble dette mer kjent i fagpressen. Så egentlig var vi rimelig tidlig ute, sier Mundal.

Han er skeptisk til endel utenlandske undersøkelser som han mener ikke holder kvalitativt mål.

Krevende oppgave
Bare å undersøke de 232 fra Saudi-Arabia med vitenskapelig holdbare metoder, vil kreve 5-6 forskere i 3-4 år, mener Mundal.

Danske veteraner har problemer. Det burde være nok til å sette av summen som er nødvendig til å finne ut hvordan det står til i Norge, mener Britt T.B. Brestrup. Hun leder hovedsammenslutningen YS-Stat, som Befalets fellesorganisasjon sokner til. Brestrup er oberstløytnant fra Forsvaret og ledet to Unikom-kontingenter i Irak.

- Oppfølgingen av folk som har vært ute i internasjonale oppdrag, er blitt bedre enn før. Men fordi så mange har vært ute tidligere, har vi fremdeles en jobb å gjøre. Nå satser Norge stort på å sende folk ut i internasjonale oppdrag. Men det krever at de som skal gjøre jobben, blir tatt skikkelig på alvor når de kommer hjem, mener Brestrup.

Ukultur
Da Forsvaret hadde problemer med å rekruttere nok soldater til Kfor-styrken til Kosovo, "slo en djevel" ned i Bodø-mannen Thorbjørn I. Larsen, sier han. 40-åringen var elektriker ved feltsykehuset i SaudiArabia og er en av de som er blitt sterkt svekket i ettertid. I dag har han diagnosen fibromyalgi og er under omskolering.

- Jeg tenkte at nå går jeg til avisene og sier at jeg skjønner hvorfor Forsvaret ikke får nok folk. For hvordan følges vi opp? Vi får økonomiske problemer i tillegg til det medisinske helvetet, sier Larsen og fortsetter:

- Jeg har tapt endel penger på det som har skjedd med meg, men må prise meg lykkelig over at det ikke feiler meg enda mer. Forsvaret burde gå ut og innrømme ansvar. Ukulturen som går ut på å skyve bort, dempe og skjule, må vekk. Da vil soldatene også stole mer på Forsvaret - og gjøre en bedre jobb.