Den siste ble slukket i november.

Norske soldater pustet i oljerøyk både i Kuwait, Irak og i Saudi-Arabia. De norske forlegningene i Irak og Saudi-Arabia lå gunstig i forhold til vindretningen mesteparten av tiden, men det var dager da brannene var påtrengende:

Det ble mørkt midt på dagen. Petroleumslukten rev i neseborene. Det hvite og røde Røde Kors-flagget ble grått. Folk gikk med oljefilm på huden. Lommetørkleet ble svart når de snøt seg.

Etter krigen lå den norske FN-kontingenten på irakisk side av grensen. Men mange av deltakerne dro ofte til Kuwait City. – Der var det dager vi nesten ikke greide å puste, sier ambulansesjåfør Elisabeth Flo.

Først i april ble det tatt luftprøver fra norsk side. FN-styrken målte innholdet av sot, svoveldioksyd og andre helsefarlige stoffer i leiren i Irak.

– Vindretningen gjorde at vi gikk klar mesteparten av røyken og på det jevne ikke fikk ekstrem sot-forurensning, sier Per Olav Vinjevoll, bioingeniøren som gjorde målingene for Norsk institutt for luftforskning og Forsvaret.

– Men de dagene det toppet seg, falt temperaturen fra 46-48 grader og ned til 35 grader. Et par dager i juni målte vi over 700 mikrogram sot pr. kubikk luft. Verdens helseorganisasjon har en tilrådd maks-grense på 125 mikrogram pr. kubikk luft, sier Vinjevoll.

Det var likevel ikke mulig å trekke noen nøyaktig slutning om helsefare, sier han.

Heller ikke Forsvarets Sanitet mente det var grunnlag for å slå alarm. «Det er ikke gjort spesielle funn som kan peke i retning av skadelig påvirkning fra brennende olje», heter det i en forelesning av kommandørkaptein Reidar Mundal om «Gulf-krig-syndromet».

Vaksine mot biovåpen
Saddam Hussein hadde bygd seg opp evnen til å lage kjemiske og biologiske våpen før Golfkrigen – ikke minst med vestlig hjelp. Dermed ble vestlige soldater – 232 nordmenn blant dem – rustet mot angrep de mente kunne komme: Miltbrann-bakterier og nervegass.

Anthrax-vaksinen mot miltbrann var ikke godkjent til bruk i Norge. Den var i prinsippet frivillig. Flere Aftenbladet har snakket med, oppfattet at den ikke var helt utprøvd, og flere hadde motforestillinger. For de fleste var valget likevel enkelt. – Alternativet ved et angrep, ville vært mye verre, sier flere.

Ifølge Forsvarets sanitet er anthrax-vaksinen rutinemessig i bruk på amerikanske soldater i dag: «Lokale bivirkninger er sett, men alvorlige komplikasjoner er ikke observert».

Pille mot nervegass
Pyridostigmin het tablettene som skulle verne soldatene mot Saddams nervegass. De var ikke frivillige – og hadde kontante bivirkninger: Unge menn ble som gamle prostatikere, som en av legene i troppen sier.

– Befalet påsto først at det ikke var bivirkninger. Men blæra ble slapp, og folk tisset hele tiden, sier Frode Åshol, som var sykevokter i troppen. Kramper i beina var en annen effekt flere merket.

Pyridostigmin har vært brukt på MS-pasienter i mange år. Men ikke på friske folk. – Det kan være en av årsakene til bivirkningene, sier Ragnar Madsen, farmasøyt som drev kontingentens apotek under krigen.

De fleste gjenvant kontrollen over dobesøkene sine straks de sluttet å ta tablettene. Men flere Aftenbladet har snakket med, sier de gikk med vannlatings-problemer lenge etter at de kom hjem. I følge Forsvarets sanitet har det imidlertid ikke vært påvist noen langtids-effekt av pyridostigmin.

Blandingen av vaksiner og piller mot tropesykdommer og angrepsvåpen må være en hovedårsak til Golf-sykdommene, mener den britiske National Gulf Veterans and Families Association: – Franske tropper i Golfen fikk ikke anthrax-vaksine eller nervegass-tabletter – og er heller ikke syke, hevder den.

Kjemivåpen-lager
Vaksinene og nervegass-tablettene kom ikke til nytte: Irak brukte ikke kjemiske eller biologiske våpen i Golfkrigen, ifølge FN.

Men irakerne hadde en mengde våpenlager i krigssonen i sør; med ammunisjon som blant andre canadiske styrker sprengte i lufta etter landkrigen, delvis i nærheten av den norske forlegningen i Umm Qasr.

– Vi sprengte mye ammunisjon som jeg i dag vet inneholdt utarmet uran. Vi så også lagre av kjemiske våpen. De rørte vi ikke, sier John Perkins, som var soldat i et canadisk ingeniørkompani i Irak og i dag bor i Norge.

10. mars 1991 sprengte allierte styrker likevel et lager for kjemiske våpen i Khamisiyah noen mil nordvest for storbyen Basra. Lageret inneholdt nervegassene sarin og cyclosarin. Amerikanske myndigheter tror 101.000 amerikanske soldater var i spredningsområdet og dermed kan ha blitt utsatt for nervegass. Men bare «ekstremt lave nivåer», ifølge forsvarsdepartementet.