Det går fram av de første resultatene i historiens største helseundersøkelse i Forsvaret. Rundt 17.000 soldater og offiserer som har tjenestegjort i FN- og Nato-operasjoner siden 1990, er spurt. Rundt 75 prosent av dem har svart.

- 10-15 prosent av veteranene i undersøkelsen har oppgitt det Forsvaret nå kaller «miljøbetingede lidelser» - symptomer og plager som er kjent fra det såkalte Golfkrig-syndromet og post-traumatisk stress-syndrom.

Det sier Leif Rosén, sjef i sanitetsstaben i Forsvarets overkommando (FO). I kontrollgruppen av folk som ikke har vært i utenlandstjeneste, lider sju prosent av dette, opplyser Rosén.

Diffuse plager
- Dette handler blant annet om dårlig korttidshukommelse, trøtthet, søvnproblemer og smerter i muskler og ledd, sier Rosén til Aftenbladet.

Rundt 13.000 personer som har deltatt i Libanon, Golfkrigen, Somalia, på Balkan og en rekke andre steder, har deltatt i undersøkelsen. Den har bestått av tre deler: Et spørreskjema, en legeundersøkelse med egenerklæring - og en såkalt registerundersøkelse. Legeundersøkelsen er ikke avsluttet ennå - den har folk frist til 1. mai med å få gjort.

Kreft-tall kommer
Registerundersøkelsen, derimot, er delvis klar. Forsvarets sanitet har holdt de 17.000 som har vært i Forsvarets tjeneste utenlands, opp mot nasjonale helseregistre for befolkningen. Svaret på hvorvidt veteraner oftere har kreft enn andre folk, kommer ikke før til høsten. Men sammenlikningene av dødelighet og uførhet er klar.

- Det er ikke økt dødelighet blant dem som har tjenestegjort. Det er heller ikke påvist økt antall uføre i forhold til kontrollgruppen, sier Rosén.

Arven fra Golfkrigen
Aftenbladet trykket i fjor serien «Arven etter Golfkrigen». Vi intervjuet 100 nordmenn som hadde gjort tjeneste i Kuwait, Saudi-Arabia og Irak under og etter Golfkrigen. Området var en miljøkatastrofe under og etter krigen; oljebrønner brant, USA bombet med utarmet uran og mulige lager for kjemiske våpen ble sprengt i lufta.

Innpå halvparten av intervjuobjektene mente de hadde fått dårligere helse etter tjenesten, og en rekke av dem mente det måtte ha forbindelse med forholdene i regionen.

De hadde lidelser som minnet om de såkalte Golfkrig-sykdommene, som fra før var avdekket blant soldater i USA, Storbritannia, Canada og Danmark: Dårlig korttidshukommelse, muskel- og leddsmerter, kroniske fordøyelsesproblemer, trøtthet, allergier og eksemer, pigment-endringer, neseblødninger, blødende tannkjøtt, hodepine. Enkelte hadde alvorligere lidelser - som anemi eller kreft.

Samtidig kom meldinger fra Spania og Italia om at soldater som hadde tjenestegjort i Bosnia, hadde dødd av blodkreft - angivelig som følge av utarmet uran.

Den store norske helseundersøkelsen kom i gang i kjølvannet av mediestormen.

Utarmet uran
Ifølge Rosén gir resultatene foreløpig ikke grunn til å tro at det er noen «overhyppighet» av leukemi eller at det er knyttet til utarmet uran.

I spørreskjemaet blir folk bedt om å krysse av hvorvidt de tror de har vært utsatt for skadelige stoffer, deriblant utarmet uran. Hvor mange som har satt hakk i denne boksen, vet ikke Rosén.

- Legeundersøkelsen skal dessuten avklare eventuelle endringer i blodverdiene, som kan tyde på utvikling av blodkreft, sier Trond Heir, forsker og lege i sanitetsstaben.

- Sjekker dere for utarmet uran i urinen?
- Nei. Det har andre land gjort før oss, og disse undersøkelsene har ikke vært gode. Det skyldes at mange av oss er eksponert for naturlig bakgrunnsstråling av uran som også kan slå ut i urinprøver, sier Heir.

Det er viktig ikke å fortape seg i spørsmålet om utarmet uran, mener Leif Rosén: - Jeg er glad for at vi har gått ut så bredt og tatt med alle slags faktorer. Hadde vi konsentrert oss om utarmet uran, ville vi ikke ha avdekket mer diffuse ting som post-traumatisk stress syndrom eller Golfkrig-syndromet, sier Leif Rosén, sjef for sanitetsstaben i Forsvarets overkommando.

ingeborg.eliassen@ aftenbladet.no