Lav oljepris – den nye «normalen»?

I 2005 ble det påbegynt 12 letebrønner på norsk sokkel. Ti år etter, i 2014, var tallet 56, skriver oljedirektør Bente Nyland i energikommentaren..

Publisert: Publisert:

bente nyland jan mayen.jpg Foto: Bente Nyland, direktør i Oljedirektoratet, her under et besøk på Jan Mayen.

  • Bente Nyland
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Den kraftige økningen i leteaktiviteten fra 2005 skyldes blant annet sterk økning i oljeprisen og politiske tiltak som økt tilgang på areal gjennom årlige tildelinger og innføring av skatterefusjonsordningen. Nye aktører kom til?, og store funn som Johan Sverdrup og Johan Castberg ble gjort. Dette var med på å snu stemningen fra pessimisme til optimisme.

Skuddet for baugen

Men etter ti år med økende aktivitet og stor optimisme i oljenæringen, var det et skudd for baugen da oljeprisen falt høsten 2014. Oljeprisen ligger nå rundt 60 dollar per oljefat, mens den i juni 2014 var på 110. Oljeprisfallet har økt industriens behov for å redusere kostnader. Rigger legges i opplag, investeringer utsettes og ansatte blir sagt opp.

Fra flere hold hevdes det at de lave prisene er «den nye normalen» og at slutten på oljeæraen har begynt. Det hevdes også at de lave prisene på olje og gass betyr at letevirksomheten i Barentshavet aldri blir lønnsom.

En langsiktig, men syklisk industri

Det er ODs oppgave å sørge for at vi har god oversikt over hvilke olje— og gassressurser Norge kan bidra med i den framtidige energibalansen. Dette er et av temaene i den siste oljemeldingen.

Omfanget av den framtidige oljevirksomheten på norsk sokkel generelt og i Barentshavet spesielt, vil avhenge av hvor lønnsomt det vil være å lete etter og utvikle ressurene framover.

Lønnsomheten vil avhenge av hvor store ressursene er, framtidig prisutvikling, hva det koster å finne og utvinne ressursene og industriens rammevilkår, blant annet tiltak for å redusere utslipp av CO2. ## Fra 9 til 140 dollar fatet

Oljeindustrien er en syklisk industri. I løpet av de 50 årene som har gått siden de første blokkene ble utlyst på norsk sokkel i 1965, har oljeprisen svingt fra 9 - 140 dollar per fat, og aktiviteten i industrien har i stor grad svingt i takt med prisen.

I 1986 falt oljeprisen fra 60 til 30 dollar per fat, og den lå under 40 dollar helt fram til 2003

I 1986 falt oljeprisen fra 60 til 30 dollar per fat, og den lå under 40 dollar helt fram til 2003. I denne perioden snudde stemningen i oljenæringen fra optimisme til pessimisme. Selskapene prioriterte driftsbudsjett foran langsiktige prosjekter som leting og teknologiutvikling, og mange ansatte ble sagt opp. Mange av de store oljeselskapene slo seg sammen, slik at det ble langt færre selskaper på sokkelen.

I Norge ble næringen framstilt som en solnedgangsindustri, og det store, ubesvarte spørsmålet var ”Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?” Lyder det kjent?

Tiltak for å få fart på letevirksomheten

Leterefusjonsordningen som ble innført i 2004, var et viktig tiltak for å øke letevirksomheten. Ordningen likestilte vilkårene for nye selskap uten produksjon med ordningen som gjelder for etablerte selskap med felt i produksjon og som betalte skatt. Med den nye ordningen fikk nye selskaper refundert 78 prosent av sine utgifter til leting. Kapitalbehovet for å lete ble derfor kraftig redusert, noe som var svært effektivt for å tiltrekke nye selskaper til norsk sokkel.

Leterefusjonsordningen og prekvalifiseringsordningen, kombinert med økt tilgang på leteareal og krav om hurtig utforskning i de årlige tildelingene i modne områder på sokkelen (TFO-ordningen), har gitt resultater. I dag har vi et mangfold av selskaper som har bidratt til en kraftig økning i leteaktiviteten og til nye funn. Et godt eksempel er utforskningshistorien i Nordsjøen. Til tross for at dette er et av de eldste leteområdene på sokkelen, lå det en kjempeforekomst her, Johan Sverdrup, som ventet på å bli oppdaget. Det viser viktigheten av å slippe til nye krefter med andre innfallsvinkler og nye øyne.

Funnet av Johan Sverdrup alene vil bidra med nettoinntekter som er rundt tre ganger de samlede letekostnadene i perioden fra 2005 til 2014. I tillegg er det gjort nesten 50 funn på sokkelen som enten er eller vil bli bygd ut – mange av dem som verdifulle tilleggsressurser til eksisterende felt.

Barentshavet – aldri lønnsomt?

Barentshavet har potensial til å spille en viktig rolle i å opprettholde norsk produksjon på lang sikt, og samtidig sikre Norges status som betydelig og pålitelig eksportør av olje og gass.

Etter mange år med skuffelser kom optimismen tilbake i Barentshavet med funnene Skrugard og Havis, som nå vurderes bygd ut under navnet Johan Castberg.

Totalt er det boret 117 letebrønner i Barentshavet, 23 av disse ble boret i 2013 og 2014. Alta-funnet er rangert som et av de største på verdensbasis i 2014. Men kombinert med oljeprisfallet, har likevel leteresultatene i Barentshavet det siste året fått fram innvendinger til petroleumsvirksomhet i nord. Det blir tatt til orde for at statens økonomiske eksponering i Barentshavet er for stor, og at det er på tide at den reduseres. I diskusjonen er det lagt fram spenstige regnestykker som viser at virksomheten i Barentshavet aldri har vært lønnsom, og heller aldri vil bli det. OD mener at disse regnestykkene bygger på forutsetninger som ikke stemmer med letehistorien i Barentshavet.

Våre analyser viser at verdien av funnene Snøhvit, Goliat og Johan Castberg er større enn de samlede leteutgiftene i Barentshavet. Snøhvit-utbyggingen har i tillegg hatt store ringvirkninger for Hammerfestregionen. En langvarig stagnasjonsperiode for næringslivet i området ble snudd til vekst og tilflytting. Bare i utbyggingsfasen ble det levert varer og tjenster lokalt og regionalt for 2,7 milliarder kroner, viser studier gjennomført av Norut. I tillegg kommer ringvirkninger i driftsfasen, både fra Snøhvit og fra Goliat, som kommer i drift i 2015. ## Barentshavet sørøst – nye muligheter

Barentshavet sørøst er det første nye leteområdet på norsk sokkel som er åpnet for petroleumsvirksomhet siden 1994. Deler av området ble i januar utlyst gjennom 23. konsesjonsrunde og forventes tildelt i 2016. OD har estimert forventede utvinnbare ressurser i området til å ligge rundt 300 millioner Sm3 o.e. Det tilsvarer ca 10 Goliat-felt.

Det er ikke boret brønner i dette området. Våre vurderinger er basert på seismikk og geologisk kunnskap fra omkringliggende områder og er derfor usikre. Det samme er størrelsen på og antallet mulige funn som kan gjøres.

Leting er den eneste måten å avklare hvor mye ressurser som faktisk er tilstede og hvor store verdier disse kan utgjøre.

En slik avklaring er nødvendig for å forvalte petroleumsressursene på en best mulig måte for samfunnet.

Dette vil ikke være til hinder for utvikling av alternative, mer klimavennlige energikilder.

LES OGSÅ:

Publisert:
  1. Bente Nylands siste år som oljedirektør: – Noen spiser og andre blir spist

  2. Staten brukte 2 milliarder - får 16 tilbake

  3. Oljedirektøren bekymret for kraftig nedgang i antall letebrønner

  4. - Olje- og gasseventyret er knapt halvveis

  5. Lete-Gro: Fremdeles mulig å finne store mengder olje i Stavangers bakgård

  6. Politikerne vil ikke granske milliardskandale i nord

Les også

  1. Energikommentar