Norsk gass er ikke EUs klimaløsning

Norske myndigheter markedsfører norsk gass i Europa som selve løsningen på klimautfordringene. De burde heller posisjonere Norge som verdensledende på fornybar energi.

Publisert: Publisert:

Nina kan dunke til mot Frp-politikken søster Siv er med på å utforme. Foto: Siv Dolmen

  • Nina Jensen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Norges rolle som fornybarprodusent i Europa er dessverre ikke en særlig høyt prioritert sak for norske myndigheter. Mens et stadig mer klimavennlig kontinent vil trenge både vannbatteriet i norsk vannkraft og havvindinstallasjoner i Nordsjøen med overføringskabler, er den norske regjeringen mest opptatt av å pushe gass på EU.

Les også:

Les også

Aspaker og Lien: - Fruktbart energisamarbeid med EU

I 2015 kom hver tredje forbrukte kWh i Tyskland fra vind, sol, vann og biomasse.

Norge møtte EU

Norges energiminister Tord Lien har nylig vært i forhandlinger med EU, for å få EU til å binde seg til langsiktig kjøp av arktisk gass. Med kjøpeløfter fra EU, ser Lien for seg at investorer kan bygge rørledning med gass fra Barentshavet til det europeiske kontinentet.

Argumentet er at gass vil bli foretrukket framfor kull og at bruk av gass dermed vil føre til lavere klimagassutslipp. Dette er kanskje en bekvem antakelse, men den stemmer dårlig med virkeligheten. Tysklands mye omtalte Energiwende er en langsiktig plan som skal gjøre Tyskland fornybart. I 2015 kom hver tredje forbrukte kWh i Tyskland fra vind, sol, vann og biomasse. Fornybar energi utgjorde 30 prosent av energiproduksjonen, men kullproduksjon utgjør fremdeles 42 prosent. Hva skjer? Jo, den fornybare energien blir brukt i Tyskland. Men i nabolandene selges tysk kullkraft på bekostning av gasskraft, fordi lav kvotepris og lave kullpriser gjør kullkraft rimeligere enn gasskraft.

I Tyskland snakker man nå om en utfasingsplan for kullkraft på samme måte som for atomkraft.

Kvotemarkedet fungerer ikke

Norge setter sin lit til at kvotemarkedet er nok til å regulere utslipp fra industri— og energisektoren. Men i dag er det et enormt overskudd av klimakvoter og prisen per kvote har falt som en stein. EUs kvotemarked har ikke ført til reelle utslippsreduksjoner på lang tid.

For å fase ut kull fra markedet, må det hardere skyts til. Noen har begynt å ta konsekvensene: I Tyskland snakker man nå om en utfasingsplan for kullkraft på samme måte som for atomkraft, og i Storbritannia vil fem kullkraftverk fases ut i løpet av året, mye på grunn av en særegen høyere CO2-prising.

Slike planer for å bli kvitt kullkraft bør åpne store muligheter for norsk fornybarindustri. Norsk vannkraft gir fornybar «batterikapasitet» som passer godt sammen med vindkraftproduksjon. Flere overføringskabler til EU vil gi norsk fornybarproduksjon et større marked, og vil være en kjærkommen tilgang i et stadig mer fornybarsultent europeisk marked.

Gassen fra Barentshavet er selvfølgelig ikke noe unntak. Den gjør ingen skade der den ligger.

Gassen fortrenger fornybar

Istedenfor å satse for fullt på slike muligheter, har regjeringen prioritert å drive lobbyvirksomhet mot offensive europeiske mål om fornybarproduksjon og energieffektivisering. Alt for å selge mer gass. Men jo lenger tiden går med et kvotemarked som ikke sørger for å erstatte kull med gass, desto mer besynderlig blir det at norske myndigheter fortsetter å late som om dette markedet fungerer som det skulle.

I virkeligheten har den norske strategien handlet om å markedsføre gass - selv når gassen egentlig konkurrer med fornybar energi eller energieffektivisering, og altså ikke med kull. Gass som konkurrerer med fornybar energi er ingen klimaløsning – den er et problem. Gassen fra Barentshavet er selvfølgelig ikke noe unntak. Den gjør ingen skade der den ligger.

LES OGSÅ:

Les også

«Erna og oljebransjen må våkne»

Les også

Erna må feie for egen dør

Les også

«Vi kom ikke akkurat til dekket bord i klimapolitikken»

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. To smittet av koronavirus i Randaberg

  4. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  5. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  6. Rekorden hadde stått i 16 år. Så kom Jakob Ingebrigtsen til Bergen.

  1. Olje og gass
  2. Fornybar energi
  3. Tord Lien
  4. EU
  5. Nina Jensen