Eni-sjefen avviser farlige feil på Goliat-plattformen

For Eni Norge-sjef Phillips Hemmens er det uaktuelt å produsere olje i Barentshavet på en plattform med farlige feil. Nå forteller han om tennkilder, olje og flaks – og et helt nytt verdispill.

Publisert: Publisert:

Eni ville aldri produsert olje med en plattform med farlige feil, understreker administrerende direktør Phillip Hemmens i Eni Norge. Foto: Jon Ingemundsen

  • Erlend Skarsaune
    Journalist
  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

På jakkeslaget har han en isbjørn-pin. Phillip Hemmens drømmer om en tur til Svalbard, men foreløpig må den administrerende direktøren i Eni Norge nøye seg med Forus.

Og så har han Goliat-plattformen i Barentshavet, 85 kilometer utenfor Hammerfest. Siden mars 2016 har Eni hatt ansvaret for den første oljeproduksjonen fra dette området. Flere mener at oljeselskapet startet opp produksjonen med en plattform med farlige feil.

Hemmens rister på hodet. Han vil på det sterkeste avvise at Eni ville gjort noe slikt.

– Nøkkelen for alt vi driver med, er sikker drift. Alle ansvarlige for oppstarten, og som signerte på at plattformen var sikker, forsvarer dette også i dag. Driften av Goliat er ikke basert på flaks, sier Hemmens, som tok over som administrerende direktør i Eni Norge i slutten av mai 2016.

Eni Norge-sjefen påpeker at det alt i alt har vært få hendelser på oljeplattformen, med noen unntak for 2016. Da var det blant annet en alvorlig hendelse i august, hvor en nødgenerator ble overopphetet på grunn av feil på en ventil på kjølesystemet.

Og i juni samme år kunne en dekksarbeider omkommet da han fikk et ståltau i hodet.

– Det var en fryktelig ulykke. Heldigvis er han tilbake i jobb. Men dette er en type ulykke som kan skje hvor som helst hvor man opererer en vinsj. Den typen ulykke, som ikke har noe å gjøre med selve utstyret på Goliat, kan dessverre skje.

I rapporten til Petroleumstilsynet etter ulykken blir det pekt på mangler ved vinsjen, manglende risikovurdering, mangelfull kompetanse og opplæring. Granskningen avdekket flere regelbrudd, også at ulykken kunne vært unngått. Petroleumstilsynet viser også til at de tidligere har påpekt noe av dette til Eni.

– Har du lest rapporten til Petroleumstilsynet? Hvordan kan du da si at dette kan skje hvor som helst, når rapporten konkluderer med en rekke mangler?

– Ja, jeg har lest rapporten. Og vi har endret det Petroleumstilsynet har bedt oss om å endre, og det aksepterer jeg. Men mitt poeng er at dette ikke spesifikt handler om Goliat.

– Myndighetene mener at det nettopp er Goliat-relatert, fordi ulykken skjedde som en følge av ulike mangler der?

– Du sier at Goliat er usikker. Jeg sier at dette kunne skjedd andre steder. Vi har tatt hensyn til alt Petroleumstilsyynet har sagt, og vi gjør mer enn det, sier Hemmens.

  • LES MER OM GOLIAT - HISTORIEN TIL HAN SOM NESTEN DØDE, OM FEIL SOM IKKE BLE RETTET OG ET SELVMORD I ITALIA
Les også

Goliat stengt ned mer enn hver tredje dag

Økt produksjon og verdispill

Siden oppstarten i slutten av mars 2016 har Goliat-plattformen produsert i 60 prosent av tiden (såkalt oppetid). For norsk sokkel er gjennomsnittet 85 prosent. Siden gjenoppstarten i desember, kan Eni vise til en oppetid på 94 prosent.

Hemmens viser til at forklaringen på at produksjonen har vært nede, var problemer med slangen som brukes til å losse oljen over på tankbåter.

– Slangen har skapt problemer for oss. Den skulle vare i sju år. Siden vi har hatt problemer med den, var vi ultraforsiktige for å unngå lekkasjer av olje. I januar i fjor byttet vi ut flere av delene på den, sier oljesjefen.

Hemmens får også en rekke tilbakemeldinger på at Goliat oppleves som en sikker plass å jobbe. Han viser til at HMS-statistikken viser at oljeplattformen leverte på snittet i 2016 og bedre i 2017.

– Dette er fakta. Vi har hatt en verdiprosess, og fått på plass respekt, åpenhet, tillit og dyktighet som våre verdier. Vi kurser våre ansatte i hva dette betyr, og har også fått laget et eget verdispill. Jeg ble fornøyd da jeg leste i en morgenrapport fra Goliat at selv om ansatte hadde mye å gjøre, hadde de likevel fått tid til å spille verdispillet en søndag. Med hjelp av verdiene skal vi minimere risiko, sier Hemmens.

– For Eni er sikkerhet det aller viktigste. Vi vil ikke ha ansvaret for en oljekatastrofe på Goliat. Vi forstår hvor vi er, og at Barentshavet er et sårbart område. Vi vil aldri sette oljeproduksjon før miljøsikkerhet, sier administrerende direktør Phillip Hemmens i Eni Norge. Foto: Jon Ingemundsen

Fant ingen tennkilde

Samtidig er det også fakta at Goliat-prosjektet de siste årene er blitt fulgt spesielt tett av Petroleumstilsynet. Aftenbladet har tidligere omtalt at tre av sju pålegg - en kraftig reaksjon fra myndighetene - i 2016 gikk til Eni og Goliat. I 2017 var det fire av ni. Så til tross for at Hemmens og Eni kan vise til god HMS-statistikk, har Goliat fått langt kraftigere kritikk fra norske myndigheter enn andre plattformer på norsk sokkel de siste årene.Og det toppet seg i en rapport fra Petroleumstilsynet i slutten av oktober 2017. Her får Eni kraftig kritikk - og det blir også påpekt at HMS-avvik ikke alltid blir registrert som avvik:

  • Svak styring og oppfølging innen el-sikkerhet.
  • Flere forhold tilsynet tidligere har påpekt, og som Eni har gitt beskjed om skulle utbedres, er ikke blitt fulgt opp. Mangler blir registrert som lukket, uten at de er ordnet opp i.
  • Eni ga i forbindelse med oppstart av Goliat i mars 2016 beskjed om de hadde kontroll på tennkilder, i tråd med regelverket. Det stemmer ikke, viser Petroleumstilsynets gjennomgang i september 2017, halvannet år etter oppstart.
  • Feil og mangler knyttet til tennkildekontroll har stort omfang.
  • Tennkildekontroll har vært en vedvarende utfordring under drift.
  • HMS-avvik ble ikke alltid registrert som avvik, eller registrert slik at de ikke trengte å bli behandlet som avvik.
  • Innen el-sikkerhet og ansvarshavende påpeker Petroleumstilsynet at Eni ikke følger regelverket, og har en omfattende liste med 23 punkter (fra a til w).

Eni-sjef Hemmens aksepterer at Petroleumstilsynet har en jobb å gjøre med å passe på sikkerheten på sokkelen.

– De har en jobb å gjøre, og gjør den godt. Men essensielt her er at Petroleumstilsynet mente vi ikke kunne bevise integriteten til alle de eksplosjonssikre motorene om bord på plattformen. Da vi hadde sjekket litt over halvparten, var det feil ved 3,5 prosent av utstyret. Det gjør dem til en potensiell tennkilde, men bare hvis en annen sikkerhetsbarriere feiler.

I Eni drøftet de saken i over to dager, før ekspertene deres konkluderte med at det var sikkert å starte opp igjen Goliat i begynnelsen av oktober i fjor. Da reagerte Petroleumstilsynet med å stenge plattformen igjen, og krevde at Eni fullførte kartleggingen av potensielle tennkilder i de elektriske motorene.

– Da vi sjekket alle motorene, fant vi ingen tennkilde. Men vi kunne altså ikke bevise dette ved oppstart. For Eni er sikkerhet det aller viktigste. Vi vil ikke ha ansvaret for en oljekatastrofe på Goliat. Vi forstår hvor vi er, og at Barentshavet er et sårbart område. Vi vil aldri sette oljeproduksjon før miljøsikkerhet.

– Likevel forteller Aftenbladets kilder at plattformsjefen på Goliat var uenig i Enis vurdering, og nektet å starte opp produksjonen. Da dere likevel startet opp, sa plattformsjefen opp?

– Nei, det er ikke sant.

– Denne informasjonen stammer fra andre kilder.

– Plattformsjefen sluttet av personlige årsaker to dager før vi var ferdige med risikoanalysen før oppstarten. Jeg har en avtale med plattformsjefen om at vi ikke skal diskutere omstendighetene rundt hans oppsigelse. Men jeg avtale med plattformsjefen at gitt hans spesielle ansvar offshore, trengte han ikke jobbe i oppsigelsestiden. Vi sendte ut en annen plattformsjef, som sammen med en sikkerhetsrepresentant ikke hadde noe mot å starte opp. Petroleumstilsynet kan si at jeg tok feil, men jeg kan si at vi ikke fant noen tennkilde da vi gikk gjennom utstyret.

Les også

Oljeselskap omdirigerer Stavanger-fartøy for å hjelpe isolerte i Finnmark

Les også

Goliat-dykkere mistet lufttilførsel

Goliat-plattformen under bygging ved Hyundai-verftet i Sør-Korea i 2014. Plattformen skulle være ferdig da den la ut på ferden til Norge, men det var den ikke. Foto: Eni

Lovet for mye

Bekymringer rundt det elektriske utstyret, hvor Eni altså fikk kraftig kritikk i en rapport fra oktober 2017, ble reist av Petroleumstilsynet allerede etter et besøk på Hyundai-verftet i Sør-Korea i 2012. Aftenbladets gjennomgang av møtereferat, interne Eni-dokument, brev til Petroleumstilsynet og rapporter viser at det elektriske systemet og elektrisk utstyr har vært en gjenganger når det gjelder oppfølgingen av Goliat-plattformen. Flere ganger er det blitt avdekket at feil blir registrert som rettet opp i, uten at de er det.

– Jeg har snakket med folk som var her i 2015. De er helt klare på at det var arbeid å gjøre på plattformen da den kom hit. Det tok åtte måneder å få den klar, med mye arbeid på tennkildekontroll. Personen som var ansvarlig, jobber fortsatt i Eni og står ved vurderingen at den var klar til å starte opp. Så det du ikke skjønner her, tror jeg, er at det var åtte måneder med arbeid som ble gjort om igjen. Det var ting fra Sør-Korea som måtte fikses, og selskapet brukte mye tid på det. Normalt kan en forvente at det skal ta to måneder å få en plattform klar, men vi brukte altså åtte måneder.

– Men fortsatt var ikke Petroleumstilsynet fornøyd ved sin siste rapport, fra oktober i fjor?

– Det har jeg svart på. Vi gikk igjennom de elektriske motorene som en del av vedlikehold. Så var ikke Petroleumstilsynet fornøyd med framgangen i det arbeidet.

– Tilsynet påpeker også flere mangler ved det elektriske systemet, og at feil er blitt registrert som utbedret, ikke er det?

– Og det var nettopp det som var poenget med det arbeidet vi brukte åtte måneder på.

– Petroleumstilsynet påpeker at det fortsatt er tilfelle - at feil registrert som rettet, ikke er det?

– Dette var relatert til fargen på dekselet til en bryter, og et håndtak for å åpne en dør i nødsituasjon, sier Hemmens.

I Petroleumstilsynets rapport er punktene Eni-sjefen nevner, kun to på en mer omfattende liste av arbeid som var påpekt tidligere, men ennå ikke sluttført. Tilsynet påpeker også at det fortsatt er store mengder kabler som ikke er forskriftsmessig installert – og at «mangler lukkes uten korrigerende tiltak». Selv om Eni da Goliat første gang ble satt i produksjon ga beskjed til norske myndigheter om at tennkildekontroll var på plass i henhold til regelverket – etter krav fra et tidligere tilsyn – viste altså Petroleumstilsynets rapport fra 31. oktober 2017 at dette ennå ikke var tilfelle.

– Eni lovte norske myndigheter i januar 2014 at det var en ferdig plattform som skulle komme til Norge fra verftet i Sør-Korea. Nå har vi akkurat hørt at det ikke var tilfelle, dere brukte åtte måneder på å rette opp i feil. Hva skjedde?

– Jeg var ikke her da, så jeg aner ikke. Jeg er sikker på at Eni sa dette med de beste intensjoner. Vi helt klart lovet for mye. Men hovedspørsmålet er om plattformen var klar til å startes opp. Og det var den ikke. Vi skulle gjerne ønsket at det var annerledes, men så fant organisasjonen det den fant, og konkluderte med at plattformen ikke var klar.

– Du nevnte selv at dere ikke baserer dere på flaks. Men det er samtidig brukt av tillitsvalgte i Eni for å beskrive situasjonen på Goliat, etter at den hadde vært i produksjon lenge?

– Ja, det stemmer. Men de har senere sagt at de angrer på bruken av det ordet, fordi det er blitt sitert så ofte. De brukte det for å få min oppmerksomhet.

Les også

Sendte folk i land fra Goliat

Les også

Goliat-plattformen blir gransket av Riksrevisjonen

Les også

Tidligere OD-direktør mener tilsynet burde stoppet Goliat

Ringte styrelederen plattformen?

Noen måneder etter oppstart av produksjonen på Goliat, i juni 2016, sendte tillitsvalgte i Eni en bekymringsmelding til Petroleumstilsynet. Her er de svært urolige for svikt i risikovurderingene i Eni Norge – under byggeperioden, men også under pågående boreoperasjoner. Her påpekes det at mangler som feilaktig blir rapportert som ordnet, ikke blir behandlet på en alvorlig måte av ledelsen i oljeselskapet. «Omgåelser og unnlatelser i operasjonelt arbeid» gjør at sikkerheten til ansatte er truet, skrev de tillitsvalgte. De påpekte også at det er løsninger som ikke tilfredsstiller krav - og at det er grunn til å tro på underrapportering av hendelser under boring.

– Denne bekymringsmeldingen kommer etter at du har tatt over som leder av Eni Norge og etter at plattformen er satt i drift?

– Men jeg kan ikke se at bekymringene går på det tekniske ved plattformen, som jeg forteller deg er veldig bra. Dette handlet om konsultasjon med de ansatte, om risikoforståelse og prioriteringene av arbeidet som skulle gjøres. Vi har gjort mye siden da for å sørge for massiv konsultasjon og at det riktige arbeidet blir prioritert. Og jeg har lært at samarbeid med ansatte er en god måte å jobbe på. Flere involverte gir bedre svar.

Daværende olje- og energiminister Tord Lien og kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni markerer i april 2015 at Goliat-plattformen har kommet til Hammerfest. Foto: Fredrik Refvem

Løfter og løgner?

I mai 2016, etter at Goliat ble satt i drift, skriver en plattformsjef en e-post til øverste ledelse i Eni Norge, hvor han omtaler utfordringer ved anlegget og utstyret. Beskjeden tilbake er at produksjonen ikke skal stanses.

– De tillitsvalgte forteller også at styrelederen i Eni Norge ringte til plattformen og beordret økt produksjon?

– Hvis det skjedde, skjedde det før jeg kom. Og jeg tror ikke det skjedde. Jeg har snakket med ham, og han sier at det ikke skjedde. Hva mer kan jeg si?

– Etter alt som framkommer fra møtereferater og rapporter, hvor Eni stadig har lovet at de skal gjøre ting de likevel ikke følger opp, hvorfor skal Eni være til å stole på nå?

– Hvis du ser på det vi har gjort de siste årene, har vi vist det. Vi har ikke hatt noen utslipp, vi har få hendelser og vi har veldig respektfull relasjon med Petroleumstilsynet. Eni legger ikke skjul på at vi har hatt noen problemer med det vi har gjort i Norge. Jeg har vært leder for sikkerhet i Eni-konsernet, og Eni sendte meg hit. Det viser hvor seriøst de tar dette. Og nå forteller ansatte meg at de føler seg trygge på Goliat. Men hvis du ikke tror meg, så tror du meg ikke.

– Dette handler ikke om hva jeg tror, men at siste rapport fra Petroleumstilsynet er veldig klar?

– Men nå fikk vi beskjed fra Petroleumstilsynet at Goliat ikke er en av plattformene de er bekymret for på den norske sokkelen.

– Er du lei av stadig å måtte svare på historien om Goliat?

– I en risikobransje må man alltid være klar for å lære. Men hvis det blir negativt vinklet, blir det en belastning for organisasjonen. Folk får spørsmål om det er sikkert på Goliat, på grunn av alt de leser i avisen. Da har det en tappende effekt. Og jeg vet at vi gjør ting langt bedre nå enn før.

– Hvis noen sier at historien om Goliat er historien om løfter og løgner, hvordan reagerer du?

– Løgn er et utrolig sterkt begrep. Da må jeg se bevis. Jeg kan ikke se at noen i min organisasjon har løyet. Det har vært lovet for mye, og man har vært for optimistisk. Men i dag vil jeg si at Eni har levert på sine løfter.

– Så når noen sier at noe er gjort, men at det ikke er det, så er ikke det en løgn?

– Løgn er et utrolig sterkt ord. Jeg tror ikke at noen i organisasjonen har løyet, eller at noen er oppfordret til det. Se på våre verdier – respekt, åpenhet, tillit og dyktighet – og det går ikke i hop med løgn. Kanskje kan det være snakk misinformasjon eller misforståelser, men ikke med en intensjon om å bedra. Vi ville ikke introdusert verdispillet vårt og gjort alt arbeidet på verdier hvis vi hadde intensjoner om å bedra noen.

Publisert:

Les også

  1. Analysene om Goliats lønnsomhet som oljeministeren unngikk

  2. Søviknes bestiller ny vurdering av Goliats lønnsomhet

  3. Goliat-presset øker på Søviknes

Mest lest akkurat nå

  1. TV-signalene skal tilbake straks – ellers må Vardafjellet Vindkraft stoppe turbiner

  2. Se de spektakulære tegningene av nytt bad i Sandnes

  3. 44-åring dømt til 5 års fengsel for millionbedragerier mot privatpersoner

  4. Filmet mens han kjørte i 230 kilometer i timen i Ryfast

  5. Ødelegger Høibo for UiS med denne omtalen?

  6. Hvorfor er menn så rike? – Kanskje trives menn bedre med store sko

  1. Petroleumstilsynet
  2. Eni
  3. Goliat
  4. Barentshavet
  5. HMS