Ett år med produksjon for skandaleplattformen Goliat

Et turbulent første år med produksjonsstans, en alvorlig ulykke og mange uønskede hendelser er gått. – Man kan ikke forsvare skivebom, og prosjektfasen og igangsettelsen er nettopp dette, sier oljeekspert.

Publisert: Publisert:

Problemene har stått i kø for operatør Eni etter at Goliat startet produksjonen 12. mars 2016. Foto: Viktor Klippen

  • Magnus Ekeli Mullis
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

12. mars 2016: Eni-ansatte kunne feire at de produserte den første oljen fra Barentshavet, to år på overtid. En historisk dag.

– Det er ikke mye som er like komplisert som en offshoreutbygging. Det kan sammenliknes med en månelanding, det vi har gjort, sa kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge den gang.

Tilbakelagt var forsinkelser og milliardoverskridelser - fra Stortinget vedtok utbyggingen i 2008, økte kostnadene fra 30,7 til 50 milliarder kroner. I fortiden var også tilsyn og refs fra Petroleumstilsynet (Ptil), samt tre døde arbeidere ved verftet i Sør-Korea, på Hyandai Heavy Industries, der Goliat ble bygget.

LES OGSÅ: Sikkerhetssjefen Goliat så sårt trengte

I Vestre Svanholmen på Forus kunne operatør Eni Norge endelig feire at produksjonen kom i gang 12. mars 2016. Fra venstre: Alessia Galfano, Gina Riquetti, Fredrik Bjerkelund Olsson, Andreas Wulff og Anders Skjæveland. Foto: Jonas Haarr Friestad

Dekkoperatør nær døden

Prosjektet hadde allerede før oppstart blitt stemplet som et skandaleprosjekt, og statsråder, tilsyn og egne arbeidere reagerte på dårlig kommunikasjon og manglende sikkerhet.

26. mai 2016: Allerede etter få måneder i produksjon, ble tidligere hms-toppleder i Eni, Philip Hemmens, sendt til Norge for å rydde opp, og ble ansatt som administrerende direktør. I etterkant av den alvorlige arbeidsulykken i juni samme år, skrev Hemmens til Ptil at operatøren hadde «utilstrekkelig risikoforståelse på alle nivåer i organisasjonen på land og offshore».

25. juni 2016 ble en person skadet under en arbeidsoperasjon, og ble sendt til Troms Universitetssjukehus for behandling. Foto: Fredrik Refvem

Den nevnte ulykken skjedde 25. juni 2016, da en dekkoperatør ble truffet i hodet av et ståltau. Under endrede omstendigheter kunne arbeideren ha omkommet, konkluderte Ptil, som uttrykte bekymring for Enis styring av virksomheten på Goliat. 12 dager tidligere hadde ansatte varslet myndighetene om at de fryktet en ulykke.

Ulykken er fortsatt under etterforskning i Troms politidistrikt, før den sendes til Statsadvokaten i Rogaland for påtaleavgjørelse. Når etterforskningen er ferdig, er vanskelig å si, ifølge politiadvokat Trude Kvanli.

34 uønskede hendelser

Utfordringene stod i kø for Enis første prosjekt som operatør på norsk sokkel. Hele 34 uønskede hendelser ble meldt inn på Goliat-plattformen i 2016.

August 2016: Tekniske problemer på plattformen førte også til at Goliat hadde mye nedetid: Faktisk var den ute av drift fire av ti dager, ifølge Dagens Næringsliv. Fem ganger ble plattformen stengt. Da strømstans stengte Goliat i 30 dager, ble 50 personer evakuert, og Eni tapte over en milliard kroner i produksjon.

26. desember: I romjulen ble det avdekket skader på losseslangen fra plattformen til tankbåtene, og produksjonen startet ikke opp igjen før over en måned senere.

Oljeekspert: - Ikke et eksempel til etterfølgelse

11. mars 2017: Den erfarne spesialrådgiveren Bjørn Vidar Lerøen i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass fikk i sin tid som journalist kjeft da han skrev at tidenes norske skandaleplattform «Yme» bar i feil retning. Senere ringte operatøren Talisman ham og sa at han tok feil på ett viktig punkt - nemlig at situasjonen ble vesentlig verre enn han hadde beskrevet. Lerøen sier at norsk sokkel ikke tåler flere slike eksempler.

– Jeg ser på starten til Goliat som et sammentreff av utrolig mange uheldige hendelser. Det virker det som at de har tatt lærdom av. Ptil har varslet at det vil bli ført tilsyn med Goliat i et helt år. Det skal utrolig mye til før slikt skjer. Læringskurven på Goliat er bratt og koster mye, noe som blant annet kommer til uttrykk ved skifte av ledelse, sier oljeeksperten.

– Det å bomme så kraftig med et kostnadsestimat, å ikke ha kontroll over planleggingen, er alvorlig, slår den befarte oljeeksperten Bjørn Vidar Lerøen fast. Foto: Pål Christensen

Lerøen tror imidlertid ikke at Goliat vil gå inn i historien som et mislykket prosjekt. Han trekker fram at plattformen faktisk skal bidra med 100.000 fat olje per døgn og at de bidrar til mangfoldige arbeidsplasser i nord.

– Å tegne et øyeblikksbilde av at det blir en tragedie til evig tid, er perspektivløst. Men man kan ikke forsvare skivebom, og prosjektfasen og igangsettelsen er nettopp dette.

Den 67 år gamle olje- og gass-nestoren spår imidlertid at Goliat snart er på riktig spor.

– Erfaringen som ligger i bunn etter et par år, gjør nok at den treffer blink etter hvert. Jeg vil påstå at Goliat er langt viktigere for Nord-Norge enn Johan Sverdrup blir for Sør-Norge. Begge blir selvsagt enormt viktige for Norge som nasjon i framtiden, sier Lerøen.

LES MER:

Tapsgiganten Goliat vender hjemStinn brakke for Goliat
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Demonstrasjoner over hele USA – Det hvite hus stengt

  2. – Lojale, men ikke underdanige

  3. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni - men for nordmenn er det en hake

  4. Klager på russebråk i Sandnes og Randaberg

  5. To til sykehus etter båtulykke i Tysvær

  6. Viking-legende enig med breddetrener: – Klart det er urettferdig

  1. Goliat
  2. Eni
  3. Norsk sokkel
  4. Norge
  5. Petroleumstilsynet