Borten Moe: For dyrt med havvind

Hans forgjenger Terje Riis-Johansen mente havvind ville bli et eventyr for norsk industri. Ny olje— og energiminister Ola Borten Moe (Sp) mener derimot det vil bli for dyrt å bygge ut vindmøller til havs.

  • Hanne Tenfjord Skodje
  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ti år gammel

– Det er ikke noen vits for meg å bruke mange skattemilliarder til å bygge en vindfarm til havs bare for at den skal ligge til havs, sier Borten Moe i et intervju med Aftenbladet.

Dermed bryter han med standpunktet til sin forgjenger og partifelle, Terje Riis-Johansen, som har løftet fram havvind som framtidens industrieventyr:

– Vindkraft til havs kan bli Norges nye energi— og industrieventyr, sa Riis-Johansen i 2009. Da la regjeringen fram lovforslaget som åpner for vindkraftproduksjon til havs etter samme modell som for olje- og gassutbygging på sokkelen.

Ikke lønnsomt

– Det er ikke utlysning av arealer som er problemet, hav er det nok av, sier Borten Moe.

– Men det er jo lønnsomheten. Vi trenger virkemidler for å få ned prisen på vindmøller til havs, og der tenker jeg at vår rolle blir å bidra til teknologiutvikling.

Men den ferske energiministeren har ingen konkrete forslag til hvordan teknologiutviklingen skal skje uten å ha konkrete utbyggingsprosjekter i havet.

Men fornybare skal vi være, mener han, både på vind og vann og kanskje bioenergi hvis det er noen interessante prosjekter. Og vi skal satse på olje og gass. Vi skal «være bedre enn de andre på alt».

– Det er lyst og grønt og blått, og det peker framover, alt sammen, sier Borten Moe.

Bonden i oljå

På kontoret til den agronomutdannede olje- og energiministeren står det ingen borekroner eller krukker med svart gull til pynt i hyllene.

Ikke engang et lite flyfoto av Ekofisk. Bak pulten har han hengt opp bryllupsbildet hvor han omfavner kona Anna Ceselie (tidligere stortingsrepresentant fra Sp) i en havreåker nedenfor gården på Leinstrand i Sør-Trøndelag.

I vinduskarmen står vindmøllemodeller. Riktignok gjenglemt av Terje Riis-Johansen da han hasteflyttet 4.mars.

LES OGSÅ:

– I et intervju med Nationen i 2009 sa du at Senterpartiet skulle gå for forsvarsposten, finansministerposten og miljøvernposten. Hvorfor var det ikke viktig å gå for olje— og energiministeren?

– Alt var enklere før Google kom. Var det før eller etter valget at jeg sa det, spør han og svarer selv: –Det var sikkert før. Alle de tre postene er jo uhyre viktige. Jeg opplever ikke at det var en nedgradering av Olje- og energidepartementet.

– Men du trakk det ikke fram?

– Jeg hadde vel håpet på et bedre valg der vi kunne fått tre statsråder til, smiler han.

På konferansebordet ligger et utkast til den etterlengtede petroleumsmeldingen. Den første i den rød-grønne regjeringens tid. Det er litt prematurt å se i den, forsikrer han. Men departementet hans lover at den kommer før sommeren.

Om ikke det var oljestatsråd han hadde tenkt å bli, kan han i alle fall tenke seg å bli Senterpartiets nestleder. Valget skjer på landsmøtet til helgen. I forslaget til Sps valgkampdokument står det at Norge skal bli mindre avhengig av olje og gass.

– Hvilke lovnader gir det for oljevirksomheten?

– Både som olje- og energiminister og som nestleder ...

Han stopper opp.

– Eller som kanskje nestleder, en skal jo ikke ta noe for gitt, er det viktig å kommunisere at vi er offensive og positive overfor mulighetene olje og gassnæringa gir for Norge også for framtida.

LES OGSÅ:

To tanker i hodet

– Så tror jeg det er uhyre viktig å ha to tanker i hodet på en gang. Og det syns jeg har vært litt av utfordringen med den debatten i Norge knyttet til hva vi skal drive på med i framtida og hva som er viktig av strategiske valg, sier han.

– Det har vært litt sånn av en eller annen grunn — jeg har ikke klart å finne noe hvorfor. Et slags motsetningsforhold mellom olje og gass på den ene siden og fornybar energi og grønn omstilling på den andre, fortsetter han.

– Det er ikke slik i mitt hode at vi må velge om vi er et miljøvennlig samfunn eller et sterkt forurensende, oljeavhengig, bakoverskuende samfunn. Vi skal være begge deler. Og da mener jeg ikke at vi skal være forurensende og bakoverskuende.Han legger til at han synes vi i Norge har dårlig samvittighet fordi vi produserer olje og gass og får så mye penger.

– Det har ikke du?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg har en svært god samvittighet.

Stolt av oljå

Regjeringen bestemte seg sist uke for å legge en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen på hylla fram til 2013. LES OGSÅ:

Borten Moe sier stolt at han nå har fått ansvaret for å hente inn ytterligere informasjon av en sånn kvalitet at det kan brukes i konsekvensutredningen etterpå hvis det en gang blir klarsignal for det. Han legger til at dette vil bety at alle vil ha et beslutningsgrunnlag som er bedre og mer grundig for å ta en beslutning enn noen gang før. Og det vil bli en av sakene som blir veldig mye debattert før neste stortingsvalg, mener han.

– Hva er forskjellen på dette og en konsekvensutredning?

– Dette er ingen konsekvensutredning, men det er kvalitetsinformasjon, sier Borten Moe.

Regjeringen åpner 56 blokker utenfor Nordland allerede fra årsskiftet. Og det blir konsekvensutredninger for nye områder i Barentshavet, utenfor Finnmark, på Eggakanten og ved Jan Mayen.

På Jan Mayen sier Borten Moe at det selvsagt må kjøres runder, og at det ligger i kortene at der kommer noe til å skje.

Men i det østlige Barentshavet er det ennå mange løse tråder. Regjeringen har sagt at så snart det russiske parlamentet Dumaen godkjenner delelinjeavtalen i mai, settes det i gang med undersøkelser i området.

– Det er jo ingenting som skjer før ratifikasjonen er klar hos russerne. Da må vi jo bare avvente dem, men vi er med rimelig godt mot i forhold til at det kan komme til å gå bra, sier Borten Moe.

Han mener det ikke er så lurt å prøve å datofeste noen oppstart av produksjon, men er enig i at det blir langt fram i tid.

– Det er mange variabler som vi har lite kontroll over. For det første så forutsetter det at vi finner ressurser som er drivverdige. Det vet vi ikke noen ting om i dag. Er det olje eller er det gass? Hvordan ser vi for oss utbygningsløsningene?

– Hvis vi skulle være så heldige at vi finner rike ressurser i disse havområdene, så kommer det til å ta litt tid før det er utbygd og før produksjonen er i gang.

– Eksperter sier at det kan ta 10-15 år hvis du har seismikk i området, så da blir det kanskje lenger enn det?

Borten Moe nøler litt, men må si seg enig med dette.

Grønn rock and roll

Neste år «blir det rock and roll» på fornybarsiden, ifølge Borten Moe. Til sammen skal Sverige og Norge bygge ut 26,4 TWh (terawatt timer) fornybar kraft fra 2012 til 2020. Det tilsvarer om lag 8 gasskraftverk for å komme opp på et slikt nivå.

– Nå etablerer vi et grønt sertifikatmarket med svenskene som jeg tror kommer til å bety stor utbygging av fornybar elektrisitet på kjente teknologier. I Norge vil det stort sett være vann og vind, kanskje noe bioenergi hvis vi finner gode prosjekter, sier han.

– Det er vel 10 prosent av den samlede el-produksjonen som skal bygges på ni år. Det kommer til å merkes, det kommer til å vises. Ikke bare kommer det til å vises i form av nye produksjonsanlegg, men det kommer også til å kreve infrastruktur i form av linjer for å få energien ut og inn, sier Borten Moe.

Mer vannkraft

Spørsmålet om å legge elver og fossefall i rør for å produsere vannkraft, har alltid vært et politisk omstridt spørsmål. Med Borten Moe som skipper på energiskuta, er det grunn til å tro at det vil komme nye vannkraftutbygginger.

Og ikke bare småkraftverk. Borten Moe mener prosjekter som er store nok vil kunne se dagens lys, men han vil ikke rokke ved fredede vassdrag. Nylig gikk Sp lokalt imot å frede Preikestolen nasjonalpark – noe som ville stoppet videre vasskraftutbygging i området.

– Hvordan stiller du deg til vannkraftutbygging?

– Jeg er svært positiv, sier Borten Moe og smiler bredt.

– Det er ikke diskusjon rundt verneplanene. De ligger fast, både i regjeringen og i Senterpartiet. I sin tid var jo Senterpartiet pådriver for verneplanene. Men hvis vassdraget ikke er fredet, er det fritt fram for å sende inn konsesjonssøknad om utbygging. Da vil vi ta stilling til den når den kommer.

– Og da er du positiv?

– Hvis den er stor nok.

Vel 60 prosent av vannpotensialet i Norge er allerede utbygd, mens 23 prosent er vernet, ifølge Norges vassdrags— og energidirektorat.

Positiv til atomkraft

Han ser heller ikke noe galt i at vi i Norge er avhengige av å importere kraft fra andre land i år der vår egen forsyning er lav, og det inkluderer kjernekraft.

– Ikke når det gjelder Sverige og Finland, sier han.

Men det få har tatt opp, tilføyer Borten Moe, er importen fra Russland.

– Vi importerer jo ganske mye strøm fra Russland med teknologier som jeg er litt usikker på at vi ville hatt i nærheten av vårt eget land. Det er et stort paradoks.

Han mener at vi bør til enhver tid ha en ambisjon om å være selvforsynt med kraft i et normalår.

– Vi må produsere den kraften vi har behov for selv, og så må vi ha til høyde for at hvis det ikke regner, så kommer vi til å ha behov for å importere.

Han sier også at å investere i flere gasskraftverk ikke er løsningen på problemer med lav strømforsyning.

– Hvis spørsmålet er om vi må bygge ut mer gasskraftverk for å gjøre oss mindre sårbare, så er det foreløpig ingen planer om å bygge flere gasskraftverk, sier han.

Les også

  1. Japan vil ha norsk energihjelp

  2. Frp roser Borten Moes havvind-utspill

Publisert:
  1. Klima

Mest lest akkurat nå

  1. - Vi som kom fra vanlige, kjærlige hjem, likte ikke å være hos Inger-Tone

  2. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  3. Tegnell: Kan bli flere år med innreiseregler

  4. Kjørte i 174 km/t på motorveien

  5. Dansk sykkelhelt døde i ulykke: - Uforståelig og ufattelig

  6. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig