Ny gransking: Goliat-prosjektet var mer eller mindre ute av kontroll i åtte år

Petroleumstilsynets (Ptil) gransking av utbyggingen av tre felt er klar. For Goliat-prosjektet er konklusjonen at Eni-ledelsen skjulte sikkerhetskritiske feil og presset på for å starte opp oljeproduksjonen.

Publisert: Publisert:

Eni-ledelsen presset på for at Goliat-plattformen skulle bli den første med oljeproduksjon i Barentshavet. Foto: Jon Ingemundsen

  • Elisabeth Seglem
    Journalist

Det er konsulentselskapet Acona som har saumfart prosjektene Goliat, Aasta Hansteen og Ivar Aasen – og identifisert en rekke forbedrings- og bevaringspunkt.

Her en kort gjennomgang av hva ekspertene peker på i rapporten som nylig ble offentlig:

Goliat på villspor

Aftenbladet har i en rekke artikler omtalt alle problemene da Goliat-feltet i Barentshavet skulle bygges ut – fra byggingen ved Hyundai-verftet i Sør-Korea, til en uferdig plattform kom til Norge og ble satt i drift av daværende operatør Eni (nå Vår Energi).

Rapporten til Acona bekrefter dette. Her framgår det at Goliat-prosjektet kom ut av styring. Planene var urealistiske. Hyundai overholdt ikke ansvaret for oppfølging av underleverandører, rapportering av framdrift, kostnader, oppdatering av risiko og mer. Selv om Hyundai ikke hadde nødvendig kompetanse for et slikt prosjekt, ville verftsgiganten styre seg selv, skriver Acona. Allerede fra start var prosjektet dårlig gjennomarbeidet og kom skjevt ut. Av rapporten framgår det at Hyundai brukte «minimalt med krefter» på å følge opp ansvaret sitt, noe som gjorde at Eni måtte ta over. Problemene forplantet seg gjennom prosjektet, urealistisk budsjett og tidsplaner førte til overskridelser og utsettelser.

Selv om Hyundai ikke kun vise til relevant kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet, valgte Eni å stole på at underleverandør CB&I London ville tilføre prosjektet dette – slik at det kunne tilfredsstille norske krav. Slik gikk det ikke. Eni visste at Hyundai ikke fulgte opp kvalitetsarbeidet godt nok, og prøvde å sette inn egne ressurser, uten at dette ga gode nok resultater, skriver Acona. Målet var ikke å overlevere en plattform med tilfredsstillende kvalitet - men isteden «ble et ensidig fokusert på at plattformen skulle framstå som uten mangler ved overlevering.»

LES AFTENBLADETS OMFATTENDE DEKNING AV GOLIAT-SKANDALEN:

Aftenbladet har tidligere omtalt Goliat-skandalen og både Eni, Eni Norge og Ptil har kommet med tilsvar på kritikken. Den kan leses nederst i den første artikkelen under:

Les også

Goliat - historien om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser

Les også

– Statoil valgte heller å høre på italienerne. Det var overraskende

Les også

Statoil skrøt av kvaliteten på skandaleplattformen Goliat

Les også

Nordmenn ble truet med sparken: – Vi kalte de bare for «mafia italiano»

Les også

Han jobber på Goliat. Nå forteller han hvordan ansatte tok grep for å få plattformen sikker

Les også

Eni-sjef fikk sparken etter at han nektet å fire på Goliat-sikkerhet

Les også

– Goliat-kontanter viktig for Statoil-kassen

Goliat-prosjektet var ute av kontroll i mange år, mener granskerne. Hyundai-verftet i Korea fulgte ikke opp ansvaret sitt. Foto: Jon Ingemundsen

Les også

Alt om Goliat-skandalen: feilene, milliardsprekken, dødsfallene

Dermed ble det granskerne kaller «uheldige metoder tatt i bruk» – og dermed ble en plattform med «ukjent antall udokumenterte mangler av forskjellig sikkerhetsgrad, mange av dem med potensial for å være sikkerhetskritiske», sendt til Norge. Ikke bare hadde plattformen mangler, i Sør-Korea ble det også i ferdigstillelsen tatt grep for å skjule mangler, også de som var sikkerhetskritiske, framgår det av rapporten:

«Dette medførte at driftsorganisasjonen overtok en innretning hvor det ikke var praktisk mulig å få en fullstendig oversikt over alle feil og mangler. Til tross for alt arbeidet som ble nedlagt i korrektive tiltak etter ankomst i Norge i 2015 og fram til samtykket til oppstart ble gitt i 2016, hadde derfor plattformen fortsatt betydelige skjulte feil og mangler. »

Les også

– Hvorfor følger ikke oljeselskapene opp alle avvik? Dere gir veldig defensive svar

Les også

– Goliat ikke representativt for sikkerheten på norsk sokkel

Samtidig er Goliat-feltet en viktig inntektskilde for Eni Norge, noe som betydde press fra ledelsen om høy produksjon fra første dag. Så samtidig som en rekke feil skulle rettes, forsøkte man å opprettholde driften. Dermed økte antall registrerte feil langt mer enn antallet man klarte å rette opp i, skriver Acona.

Konklusjonen er at hele prosjektgjennomføringen var mer eller mindre ute av kontroll i hele perioden fra 2009 og fram til 2017. Resultatet av dette er 2,5 års forsinkelse, 65 prosent kostnadsoverskridelse på totalprosjektet og en plattform som ankom feltet med betydelige mangler og feil, og med en teknisk dokumentasjon som avvek betydelig fra den reelle tilstanden. Koblet med et altfor sterkt ønske fra operatørens side om en tidlig oppstart, ga dette en rekke uønskede hendelser og driftsavbrudd i de to første driftsårene.

Dagens situasjon, ifølge rapporten:
• Alle som er blitt intervjuet mener at plattformen nå er kommet inn i stabil drift
• Vendepunktet kom ved ankomsten av siste Norges direktør for Eni
• Samarbeidsforholdene er nå på plass
• HMS håndteres nå på tilsvarende måte som på andre installasjoner på NCS
• Arbeidsmiljøet oppleves som godt

Les også

– Jeg har aldri vært redd på Goliat

Aasta Hansteen: Skryt til Equinor

Tidligere Statoil, nå Equinor, får mye skryt for sin kontroll med Aasta Hansteen-prosjektet.

«Equinor framstår i dag som et av verdens dyktigste operatørselskap med hensyn til feltutbygging. Dette viser seg også på Aasta Hansteen gjennom en vellykket teknologikvalifisering, undervannsinstallasjoner som ble produsert og installert uten problemer og med gode HMS-resultater. Videre gikk boring og brønnkomplettering langt bedre enn forventningene med store kostnadsbesparelser, ifølge rapporten.

Ekspertene peker på «God prosjektstyring og gjennomføring av plattformen i Korea», hovedsakelig på grunn av:
• Vilje og evne til læring (fra Goliat og andre)
• Gode kompenserende tiltak i forhold til EPC (Hyundai) kontraktor sine mangler, med tett
oppfølging av prosjektering, innkjøp og bygging
• God HMS-opplæring og oppfølging ga gode HMS-resultater
• Introduksjon av ekstra lokale inspektører for å sikre kvalitet

Statoil sin tette oppfølging av Hyundai ga som resultat at de fikk levert et kostnadseffektivt dekksanlegg (lav total kilo pris) med god kvalitet, konkluderer rapporten.

«Hyundai står på pinne for Statoil» rapporterte Aftenbladet fra sitt besøk på verftet i Sør-Korea mens byggingen pågikk. Daværende konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Statoil, Margareth Øvrum, dro flere ganger i året til Hyindai for å sjekke at prosjektet ikke møtte hindringer.

Aasta Hansteen kom i drift 16. desember 2018 og det ble eksportert gass inn i Polarled dagen etter.

Ptil har gjennomført kun ett sikringstilsyn etter oppstart (januar 2019). Etter oppstarten har det ikke vært rapportert eller varslet noen alvorlige hendelser med konsekvenser for HMS, før en gasslekkasje den 08.04.19. (Granskes fortsatt av Ptil).

Ekspertene har også påpekt forhold som ikke gikk fullt så bra:
• 15 måneders total forsinkelse i forhold til plan godkjent i PUD, på grunn av
undervurdering av arbeidsomfang og bygge kompleksitet på spar-plattformen
• Svekking av totaløkonomi i første fase pga. bortfall av gass i Polarled fra andre felt
• Oppstartsproblemer og driftsavbrudd de to første månedene etter oppstart på grunn av brønner som ikke var godt nok rensket opp av boreriggen før driftsstart

Utredningen av tre store utbygginger inneholder mange gode lærepunkter både for oljeselskapene, leverandørene og myndighetene, mener sjef Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet. Foto: Jon Ingemundsen

Ivar Aasen: Suksessfaktorer

På selveste julaften ble den første oljen produsert på Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen.

Tidlig i utbyggingsfasen ble det klart at det tekniske underlaget hadde svakheter, skriver Acona i rapporten. Forholdet mellom Det norske og dets hovedeier medførte både usikkerhet og forsinkelser fram mot kontraktsinngåelsen.

«Antall timer på prosjektering ble mer enn doblet og medførte forsinkelser i forhold til tidsplanene i 2012 og fram til 2014. Byggekontrakter for plattformelementer med betydelig avhengighet ble plassert på forskjellige steder med stor geografisk avstand, noe som gjorde kommunikasjonen ekstra krevende,» heter det i rapporten.

Den peker på flere suksessfaktorer for prosjektet:
• «One team» både internt hos operatøren og i forhold til hoved kontraktor SMOE
• Erfarne, kompetente prosjektmedarbeidere og en prosjektledelse som alltid var «tett på»
• Fokus på HMS og kvalitet (framfor tid og kostnader)
• God risikoforståelse og styring med rask (og riktig) inngripen når problemer oppstod
• Ingen vesentlige endringer i Design basis eller konseptløsninger etter DG2
• God støtte fra egen ledelse og fra nøkkelpartneren (Equinor).

Ifølge Aker BP var oppstarten i tråd med tidsplanen, og utbyggingen ble gjennomført innenfor budsjettet. Utbyggingen av feltet har kostet 26,9 milliarder kroner.

Hyundai-verftet får omfattende kritikk i rapporten fra Acona. Foto: Eni Norge

Det er konsulentselskapet Acona som har saumfart prosjektene og identifisert en rekke forbedrings- og bevaringspunkt. Ptil håper disse kan være relevante for framtidige feltutbygginger.

- Vi forventer at både operatører, rettighetshavere og leverandørindustrien setter seg inn i den kunnskapen som nå har kommet fram og vurderer de anbefalingene som utredningen kommer med, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.

Riksrevisjonens rapport om Petroleumstilsynet som kom i januar inneholdt til dels sterk kritikk. Granskningen av Ptil viste at myndighetene i noen tilfeller ikke klare å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer, og at for eksempel oljeplattformen Goliat i Barentshavet fikk samtykke til oppstart uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig.

Nylig stilte Stortinget seg bak kraftig kritikk mot Petroleumstilsynet.

Mange selskaper har gode retningslinjer og styringssystemer, men utredningen viser at det ofte er etterlevelse av disse som er det største forbedringspotensialet, mener Ptil.

- Det er også viktig å trekke fram at utredningen vektlegger betydningen av å involvere arbeidstakerne tidlig i planlegging og i gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Denne vurderingen støtter vi fullt ut. Dette synliggjør viktigheten av den norske modellen med to- og tre-partssamarbeid, sier Myhrvold.

Hun sier Ptil allerede er i gang med flere aktiviteter knyttet til oppfølging av utbyggingsprosjekter.

– Vi vil også vurdere nødvendige tilpassinger i vår tilsynsstrategi og organisering for å bidra til bedre prosjektgjennomføring og forbedret sikkerhet, sier Myhrvold.

Martin Linge-utbyggingen, som Equinor har overtatt fra Total, bør også granskes etter at feltet har vært i drift et år. Det mener Acona. Prosjektet har i likhet med Goliat møtt på store problemer og ekstreme overskridelser.

LES HELE HISTORIEN: Goliat - historien om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser

http://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/sa/multimedias/53e0584b-81f3-48f1-98a4-c69ca41e103e%C2%A0
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 17 busskur knust mellom Sandnes og Vaulen

  2. 12 nordmenn ble nektet innreise i Spania – måtte snu med samme fly

  3. Meteorologene varsler sommer-comeback

  4. Derfor var det rett at de norske støttemarkeringene fikk gå sin gang

  5. Aftenbladets spillerbørs: Innbytteren scoret to og var best

  6. Surfer døde etter haiangrep i Australia

  1. Offshore
  2. Equinor
  3. Leverandørindustri
  4. Aasta Hansteen
  5. Goliat