Økonomiprofessor: Karbonutslipp må bli dyrere

Oljeselskapene er ikke barmhjertige klimasamaritaner, men dyrere karbonpriser er det som kan tvinge oljeselskapene til å redusere produksjonen i takt med klimaambisjonene, tror økonomiprofessor Klaus Mohn ved UiS.

Publisert: Publisert:

Ved et globalt utslippstak og omsettelige utslippskvoter må de som forurenser betale ekstrakostnader som reflekterer klimabelastningen ved CO2-utslipp, sier økonomiprofessor Klaus Mohn. Foto: Jan Inge Haga

  • Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

— Klimautfordringen er en global problemstilling som ideelt sett bør møtes med globale tiltak og løsninger. I denne sammenheng spiller Norge en forsvinnende liten rolle.

— Norge står for rundt to prosent av oljeproduksjonen og om lag 1,5 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Utover eksemplets makt, vil derfor særnorske tiltak ha lite og ingenting å si for den retning verden vil ta. Vi må heller støtte opp om en politisk omlegging på globalt nivå som norske bedrifter og husholdninger deretter må tilpasse seg, sier Klaus Mohn, økonomiprofessor ved Universitetet i Stavanger.

Les også

Dramatisk issmelting - havnivået stiger ennå

Den tidligere sjeføkonomen i Statoil utelukker at oljeselskapene selv vil gå i spissen for en nedtrapping av virksomheten av rene klimahensyn. Men ett tiltak mener han selskapene ikke kan la være å forholde seg til, og det er høyere utslippskostnader som følge av en verdensomspennende klimaavtale.— Dette er noe oljeselskapene er helt nødt til å ta med i regnestykkene når de skal vurdere lønnsomhet i prosjekter og nye utbygginger. Ved et globalt utslippstak og omsettelige utslippskvoter må de som forurenser betale ekstrakostnader som reflekterer klimabelastningen ved CO2-utslipp.

Fra 40 til 1000 kroner

Resultatet vil bli høyere priser for forbrukerne, dempet etterspørsel og lavere råoljepris. Lavere råoljepris vil igjen påvirke lønnsomheten i de ulike prosjektene, forklarer Mohn.

FNs klimarapport, som ble lagt fram i forrige uke, viste at begeret for karbonutslipp er kommet til et nivå hvor en sterk nedtrapping må skje. Hvis ikke er 2-gradersmålet helt urealistisk å oppnå.

Les også

- Storbritannia skal ikke være ledende på klima

Fortsetter utvinningen av olje, kull og gass i samme tempo som i dag, vil det kreve nullutslipp på verdensbasis fra rundt 2060 for at 2-gradersmålet skal innfris. Et mål som klimapanelet allerede anslår som "svært vanskelig".Også det internasjonale energibyrået, IEA, har tatt innover seg at karbonutslippene må ned i årene som kommer. En begrensning av den globale oppvarmingen til to grader forutsetter utslippskostnader i 2035 i størrelsesorden 1000 kroner per tonn CO2, målt med dagens valutakurser. I dag ligger prisene rundt 40 kroner per tonn.

Aksjemarkedet styrer

For at reduksjonen av fossile energikilder skal skje, har ikke professor Mohn tro på et lag-på-lag-system av reguleringer fra myndighetenes side. Han tror at renskårne markedsbaserte mekanismer er det beste for å tilpasse olje— og gassproduksjonen i samsvar med klimamålene.

Les også

Kva betyr det for oss?

Han viser også til at oljeselskapene holdes i tømmene av aksjemarkedet. De er drevet av lønnsomhet og avkastning og vil derfor neppe redusere produksjonen av klimahensyn.— Dersom globale kvotepriser settes til et nivå som harmonerer med et overordnet utslippsmål, blir alle andre tiltak overflødige. Da må oljeselskapene i neste omgang regne dette inn i et lønnsomhetsperspektiv for hvert nytt felt de vurderer å gå inn i. Høye karbonpriser kan gjøre at prosjekter med marginal lønnsomhet og høye CO2-utslipp blir skrinlagt av seg selv.

— Når det er sagt, så har også oljeselskapene etterlyst forutsigbarhet. Jeg tror de er innstilte på gradvis strammere rammebetingelser for å møte de globale klimautfordringene, sier Mohn.

Ikke regjeringspress

Dersom strammere klimapolitikk gir en nedkjøling av oljeøkonomien, mener også Mohn at det for oljebransjens del vil være enda viktigere å holde kostnadene nede. Men han vil foreløpig ikke spå verken mer utflagging av norske arbeidsplasser eller store nedbemanninger som konsekvenser.

Les også

Hva ville du gjort hvis hundrevis av leger var 95 prosent sikre på at du var dødssyk?

Heller ikke tror han at selskapene av seg selv legger om til fornybarsatsinger som for eksempel vindkraft i stor skala.— Selskapene har blitt enda mer rendyrket på oppstrømssiden de siste årene. Selskapenes investorer ser hele tiden på hva de får igjen for investeringene, og da er det leting og utvinning av olje og naturgass som hittil har vist seg mest lønnsomt. At en ny regjering skal få Statoil til å satse fornybart, har jeg derfor liten tro på, sier Mohn.

Publisert:

Les også

  1. Norge med tung labb på ny klimarapport