– Klimautslipp kan bremse ny istid

En ny istid kunne ha kommet om 1000 til 1500 år, hvis det ikke hadde vært for dagens høye CO2-nivå i atmosfæren.

Publisert: Publisert:

Isen smelter på grunn av klimaendringene på Grønland. Blir neste istid «avlyst» på grunn av menneskeskapt oppvarming? Foto: Line Noer Borrevik

  • Turid Furdal
    Journalist
Denne artikkelen er over åtte år gammel

Det sier klimaforskere som har søkt etter kunnskap 780.000 år tilbake i tid.

Sist istid var slutt for 11.600 år siden. Mange forskere har tidligere sagt at mellomistiden vi er inne i nå normalt ville gå mot slutten. Grunnen er blant annet at de siste mellomistidene før denne har vart omtrent like lenge.

Fersk rapport

Med dagens høye CO2 innhold i atmosfæren (391,8 ppm) er det vanskelig å få til en ny istid. Det viser forskning fra Bjerknes-forsker Helga (Kikki) Kleiven i Bergen og hennes amerikanske og britiske medforfattere. Forskerne publiserte nylig resultatene sine i det kjente tidsskriftet Nature Geoscience.

Betyr dette at neste istid er avlyst?

– Solinnstrålingen viser at en ny istid burde vokse fram. Vi er nesten overmodne for en ny istid gitt dagens solinnstråling, men naturlig innstråling vil ikke kunne nulle ut påvirkningen av CO2, sier Kikki Kleiven til Aftenbladet. Det høye, delvis menneskeskapte CO2-innholdet i atmosfæren motvirker altså de andre faktorane som skulle tilsi at vi går mot en ny istid.

Studerte gammel istid

Klimaforskerne fra Cambridge, London, Florida og Bergen har tatt utgangspunkt i en tidsperiode som var mest mulig lik den mellomistiden vi har i dag. Forskjellen er at det den gangen ikke var noen menneskelig klimapåvirkning.

Tidsperioden for 780.000 år siden har forskerne funnet fram til blant annet ved å studere kjerneprøver fra dypet av Nord-Atlanteren.

– Når kommer neste istid?

Den ferske forskningsrapporten viser at oppstart av istiden den gangen skjedde under en periode med svak solinnstråling om sommeren i nordområdene.

– Dagens solinnstrålinger lavere enn den var ved slutten av sist istid. Likevel kan vi ikke forvente at framvekst av isdekker eller andre naturlige endringer som vanligvis oppstår ved oppstart av istider, vil kunne dempe effekten av menneskeskapt global oppvarming, sier Helga Kleiven.

– Vårt studie stiller spørsmålet: Hva hadde skjedd om vi mennesker ikke var her og CO2-innholdet i atmosfæren var lavere. Jo, istiden hadde kommet, slike den har kommet og gått «etter klokken» i flere millioner av år, sier hun videre.

Forskerne bak studien mener CO2-konsentrasjonen i atmosfæren må komme under 240 ppm (parts per million) for at en ny istid skal kunne sparkes i gang.

Blir lagt merke til

Studien er alt fanget opp av BBC og en blogger i New York Times sendte den videre til kjente klimaforskere. De har kommentert resultatene slik:

James Hansen ved NASA Goddard Institute of Space Studies sier forskningen beviser at mennesket har tatt kontroll. Richard Alley ved Pennsylvania State University sier rekonstruksjonen av fortidens klima for å si noe om framtida er «smart og fornuftig».

– Jo, det er stas at studien blir plukka opp, sier Kleiven.

– Hvordan starter istidene?

– Det er endringer i fordelingen av solstrålingen på grunn av langsomme bevegelser i jordens bane som setter i gang istidene.

Når forholdene ligger til rette for det, har det blitt hevdet at mellomistidene kan vare 20.000 år eller mer, fordi jordbaneneendringene ikke skaper kraftige nok utslag for solinnstrålingen til at en ny istid settes i gang. Men også naturlige endringer i CO2 bidrar og kan forsterke eller svekke effekten av jordbaneforholdene.

Kleiven og medforfatterne studerte sedimentene i borekjerner (samlet inn av Integrated Ocean Drilling Program) fra dyphavet i Nord-Atlanteren, ogbenyttet kjemiske analyser avmikrofossiler (kalkskall fra plankton) og analyser av sammensetningen av sedimentene til å identifisere tidspunktene når det oppstår isdekker på land som forstyrrer og påvirker klimaforholdene i havet og den globale havsirkulasjonen.

Studiet er utført av Professor Chronis Tzedakis (University College London), Professor Jim Channell (University of Florida, Gainesville), Professor David Hodell og Dr. Luke Skinner (University of Cambridge) og førsteamanuensis Helga (Kikki) Kleiven (Institutt for Geovitenskap og Bjerknessenteret, UiB og Uni Research)

file62gtyokb2c115sxerfou.jpg

Publisert: