Fortsatt finnes klimatvilere

Menneskeskapt eller naturlige variasjoner? Klimaskeptikeren forklarer hvorfor han tviler.

Publisert: Publisert:

Alle er ikke like enige om hvor stor del menneskene påvirker den globale oppvarmingen. Foto: Reuters/Scanpix

Denne artikkelen er over seks år gammel

Når FNs klimapanel legger fram klimarapporten fredag, vil det bli slått fast at panelets forskere aldri har vært mer enige om at verdens klimaendringer skyldes menneskelig aktivitet. Nå er 97 prosent av forskerne enige, heter det.

I mediebildet har varsellampene blinket lenge. Lesere, lyttere og tv-seere har blitt orientert om is-smelting, tørkekatastrofer, orkaner, og nedbørsmengder som skyller bort bydeler.

Likevel er ikke alle enige i den tilsynelatende enigheten. Blant dem finner vi Klimarealistene, anført av profilert klimaskeptiker Ole Henrik Ellestad. En gjennomgang Klimarealistene har gjort, viser at de nesten er forsvunnet fra mediebildet i Norge. Forrige gjennomgang viste at skeptikerne var representert i under en av ti artikler eller radio— og tv-innslag.

Her forklarer Ellestad hvorfor han ikke lar seg overbevise av det klimapanelet legger vekt på.

Eystein Jansen, forskningsdirektør og professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning begrunner hvorfor klimaskeptikeren tar feil.

97 prosent er enige:

ELLESTAD: - Dette med konsensus er en måte å avlyse debatten på. I den siste undersøkelsen var det rundt 4000 arbeider og 97% som hadde en konklusjon om menneskelig bidrag. En ledende forsker påpekte i USAs Kongress at kategoriseringen var så vag at alle skeptikere han kjente ville være blant de 97 %. Men i tillegg var det 8000 arbeider som ikke konkluderte noe om menneskeskapte bidrag. 97% er derfor en tilsnikelse, mener Ellestad.

JANSEN : - Det er flere analyser av hvordan aktive, publiserende klimaforskere vurderer dette. Man kan kanskje argumenetere med noen enkeltnavn den ene eller andre veien. Uansett er det ubestridelig at et overveldende flertall av de som aktivt studerer klimaendringer og publiserer vitenskap om emnet mener menneskskapte utslipp har et stort ansvar for oppvarmingen, og er på linje med IPCCs vurderinger. Det samme er vitenskapsakademiene i alle vesentlige forskningsnasjoner, og de faglige organisasjonene til geologer, geofysikere, med flere. Dette går mer på om 97 eller 90 prosent er helt enige.

CO2-styring og målinger:

Ellestad og Klimarealistene støtter seg til forskere som mener klimaforandringene nå er ubetydelige sammenlignet med tidligere perioder. De mener også at CO2 ikke styrer temperaturen. Det rådende synet er at den globale oppvarmingen, særlig de siste 50 årene, har vært et resultat av konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Men den kunnskapen som Ellestad og Klimarealistene legger vekt på, viser at CO2 i atmosfæren historisk ligger etter økningen i global overflatetemperatur og kommer fra havene.

ELLESTAD: - Når CO2 er kommet til en topp, greier den ikke å holde temperaturen oppe. Det ville den greid om den var dominerende faktor, men ikke når temperaturen styres av andre forhold. Alle målinger viser at temperaturen øker først, så kommer CO2. — Nå er vi inne i en lavkarbontid. Tidligere har det vært opptil 15 ganger mer CO2 uten at temperaturen har variert nevneverdig. Denne erfaringen må vi ta med oss når vi analyserer dataene de siste 150 årene. Vi kan ikke bare legge til grunn at variasjonene er menneskeskapt de siste årene, fordi CO2-nivået har steget i denne perioden, sier Ellestad. Temperaturen steg jo også mellom 1920 og 40 uten at CO2 økte nevneverdig.

— Det er klart vi kan regne ut hvor mye CO2 menneskene slipper ut. I tillegg kommer nedbryting av organisk materiale og fra vulkaner. Det er ikke over industriområdene de største CO2-konsentrasjoner finnes, men over de store regnskogområdene. Men det er flere viktige faktorer, for bare ca 50% av menneskegenerert CO2 gjenfinnes i atmosfæren. Teoretisk er det likevekt mellom CO2 i lufta og i havet, men det kan ta litt tid før den innstiller seg. Det er også debatt om hvor lang tid det tar før likevekten inntreffer. 36 studier viser rundt seks år i gjennomsnitt, mens IPCC regner 50 til 200 år.

JANSEN: Dette er en påstand som står i strid med objektive målinger av CO2-kretsløpet. Det er dokumentert med millioner av målinger at havet tar opp CO2 fra atmosfæren, og kan dermed ikke være slik at varmere hav avgir CO2 slik noen hevder. Dette støttes av målinger av havets pH som blir lavere når CO2 innholdet i havet øker, av at det måles økende CO2 i overflatelaget i havet (Bjerknessenteret leder de europeiske målingene i et team fra 50 institusjoner).

— Vi kjenner også utslippene fra menneskelige kilder i detalj og måler at bare halvparten av utslippene forblir i atmosfæren. Følgelig må det være opptak og absorpsjon i naturen som tar unna halvparten av utslippene. Målingene viser at en fjerdedel absorberes i havet. Kun i svært korte tidsrom på noen få år er det slik at CO2-endringene kommer etter temperaturendringer, noe som henger sammen med år til år variasjoner i El Nino i Stillehavet. De langsiktige trendene er helt klart at menneskeskapt CO2 absorberes i havet, og at det som blir igjen i atmosfæren varmer opp planeten.

— CO2 blander seg raskt med atmosfæren, men det er klare trender i målingene som viser at det er høyere innhold på nordlige halvkule der utslippene er størst. CO2 innholdet er også høyere der det er store utslipp, men det omfattende globale målenettverket er lagt til mer øde plasser nettopp for å unngå disse kildene og få mer entydige målinger for jorden som helhet ettersom det er det som har betydning for klima og drivhuseffekt.

Solforskning

Ellestad mener også at Klimapanelet har lagt for lite vekt på sola. Det er kritikkverdig at solforskere har vært svakt representert i FNs klimapanel, IPCC, i forhold til dem som støtter seg på beregningsmodellene. Eystein Jansen peker på at verdens ledende solforskere er med i FNs klimapanel, men det er riktignok ikke et eget kapitel som omhandler sola i framleggelsen fredag.

ELLESTAD: - Klimaskeptikerne inkluderer solas 1000 årssyklus. Nå er vi inne i en varm periode som i Middelalderen, Romertiden og Bronsealderen. Det registreres et "Grand Solar Maximum". Men i følge tidligere mønstre av solflekker og innstråling har vi begynt på en periode på 30 år fram til 2040. Den vil være kjøligere. Slår det til, kan det bety i følge detaljerte produksjonsdata at veksten i de store jordbruksbeltene i USA kan gå ned med 25 prosent. Men fra 2040 vil temperaturen igjen stige mot et maksimum rundt 2065 omtrent som vi nettopp har hatt før det gradvis avtar og går mot en ny Lille istid, forklarer Ellestad.

JANSEN: - Det står mye om solvariasjonenes rolle i IPCC rapporten. Flere kapitler tar opp dette, og det er flere eksperter med ulik bakgrunn og med sterk kompetanse. Den nye forskningen om dette spørsmålet er omtalt og evaluert. I kapitlet om fortidsklima er det med en egen ekspert på solvarasjoner i fortiden, Juerg Beer fra Sveits - trolig den med mest autoritet på feltet i verden. Det er gjort beregninger av hvor stor effekt minima i solaktivitet hadde på de naturlige klimavariasjonene, for eksempel under den såkalte Lille istid. Resultatene viser at det er en viss, men ikke så stor effekt, og at vulkanutbrudd gir større utslag. For øvrig er solaktiviteten for nedadgående de siste årene, og dette er grundig omtalt i kapitlet som studerer hvor mye av oppvarmingen som er menneskeskapt, og i omtalen av at oppvarmingen ikke er like rask de siste 15 år som i de forrige.

Hva betyr Golfstrømmen og dens syklus?

ELLESTAD: - Samtidig er også syklusen til Golfstrømmen av betydning. Den ser ut til, som sola, å påvirkes av endrede gravitasjonskrefter fra planetene og varierer i 30 års perioder som veksler mellom temperaturstigning og -nedgang. I 2005 snudde denne syklusen, og nå går den inn i en kaldere fase. Grønland trekkes ofte fram som eksempel på oppvarming og at en tredjedel av isen vil smelte. Men i perioden fra 1954 til 1995 gikk temperaturen ned med mer is. Nå går temperaturen opp igjen, men den er lavere eller på samme nivå som i 1930-årene med omtrent like lite is som den gang. Så ikke alle områdene i Arktis følger samme mønster.

— Det var like mange ekstremeffekter i perioden jorden ble avkjølt mellom 1945-75 som nå, men ingen tilskrev det menneskelige forhold. Ryktene går om at IPCC spår mer framtidige ekstremeffekter uten at dette skal skyldes spesielt markant oppvarming. Det strider mot all erfaring og tidligere observasjoner, mener Ellestad.

JANSEN: - Dette er ikke korrekt. Variasjonene i havsirkulasjonen og de naturlige svingningene i Atlanterhavet omhandles i mange av kapitlene i IPCC-rapporten. Også i kapitlet om fortidsklima som jeg har vært med på å skrive. Ved Bjerknessenteret vil jeg anslå at mer enn en tredjedel av forskningen dreier seg om havstrømmenes betydning for klima og naturlige variasjoner som skjer i tillegg til de menneskeskapte endringene.

Ole Henrik Ellestad

Publisert: