Fortsatt full fart i olja

Hvis det går slik Bente Nyland og Oljedirektoratet tror, vil oljeinvesteringene synke på 170 milliarder kroner i 2015 og holde seg der til 2018. Men det er ikke småpenger dte heller.

Publisert: Publisert:

Oljedirektør Bente Nyland sammen med olje- og energiminister Tord Lien da han besøkte Stavanger tidligere i år. de har felles mål om høy aktivitet. Foto: Oljedirektoratet

  • Oljedirektør
  • Bente Nyland
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

I januar og februar har jeg som regel travle dager med mange foredrag og presentasjoner på konferanser rundt om i landet, skriver Bente Nyland.

Midt i januar hadde Oljedirektoratet den årlige «vareopptellingen», Sokkelåret, og interessen for våre tall, prognoser og analyser er stor. Men publikum er stort sett bransjefolk og vi glemmer ofte at budskapet vårt ikke er like tilgjengelig for de som ikke jobber i oljå.

Siden de to første letebrønnen ble boret i Nordsjøen i 1966 er det boret i alt 1477 letebrønner på norsk sokkel

Nesten leterekord. Siden de to første letebrønnen ble boret i Nordsjøen i 1966 er det boret i alt 1477 letebrønner på norsk sokkel; 1082 i Nordsjøen, 290 i Norskehavet og 105 i Barentshavet. I 2013 ble det boret 59 letebrønner. Rekordåret var 2009 da det ble boret 65 brønner. Det ble funnet olje og gass i 20 av letebrønnene i 2013. Funnene er stort sett små. Det betyr at hvis de bygges ut , vil de bli bygd ut på havbunnen og koblet til større felt i nabolaget for at de skal være lønnsomme. På denne måten er det mulig å utnytte eksisterende plattformer og transportrør. For den norske stat er dette god økonomi og bidrar til å opprettholde inntektene fra petroleumsnæringen.

Felt. I alt er det 78 felt som produserer olje og gass på norsk sokkel. Dette er også ny rekord. 13 felt er under bygging og vil bli klare til produksjon de nærmeste årene. I tillegg til dette, har oljeselskapene rapportert at de vil levere planer om enda 10 – 15 nye utbygginger de nærmeste årene. Alle nye felt kommer godt med etter hvert som produksjonen fra de 78 feltene synker.

Sverdrup og Castberg blir viktig for Norge

De store feltutbyggingene som kommer, er Johan Sverdrup som ligger i Nordsjøen like vest for Rogaland og Johan Castberg i Barentshavet. Disse feltene blir viktige for Norge i årene framover. Johan Sverdrup er det største oljefunnet i Norge siden 1979, Og Johan Castberg blir det største — og det tredje - feltet i Barentshavet.

Litt ned og så jevner det seg ut. I 2013 ble det produsert og solgt fem prosent mindre olje og gass enn i 2012. Oljeproduksjonen har sunket jevnt siden 2004. Dette skyldes at produksjonen synker fra de store feltene som ble funnet på 1970 og 1980-tallet, blant andre Statfjord, Gullfaks og Oseberg. Samtidig har gassproduksjonen økt. Nå regner vi med at produksjonen vil holde seg stabil en del år framover. Fordelingen mellom olje- og gassproduksjon er ca. 50/50, halvparten av hver. Utover på 2020-tallet kommer produksjonen fra Johan Sverdrup og Johan Castberg til å utgjøre en stor del av den norske oljeproduksjonen.

Dette betyr at aktiviteten holder seg høy, men at veksten flater ut etter 10 år med vekst.

Investeringer. Tallene i petroleumsnæringen er så store at det for de fleste er vanskelig å forholde seg til dem. I 2013 ble det investert for 176 milliarder kroner.( Til sammenligning kostet Operahuset i Oslo som sto ferdig i 2008 4,2 milliarder kroner.) I år blir investeringene litt høyere, og går det som vi tror, så vil de gå ned til cirka 170 milliarder fra 2015 og holde seg der fram til 2018. Dette betyr at aktiviteten holder seg høy, men at veksten flater ut etter 10 år med vekst. Veksten i pengebruk skyldes høy aktiviteten på sokkelen, med nye feltutbygginger og ombygging på gamle felt, men det har også vært en sterk vekst i kostnadene. I tillegg er oljeprisen viktig. Høye kostnader og lavere oljepris kan medføre at oljeselskapene ikke vil satse penger på eksisterende felt for å få ut enda mer av oljen og gassen (under 50 prosent av oljen på et felt blir normalt produsert). Det kan også bety at selskapene utsetter og/eller skrinlegger nye utbygginger.

Ressursregnskap. OD oppdaterer jevnlig tallene for hvor mye olje og gass vi kan regne med å produsere fra norsk sokkel. Dette er på ingen måte et absolutt tall, og grunnen til at vi oppdaterer tallene jevnlig, er at vi stadig får mer kunnskap om de geologiske forholdene hundrevis, ja tusenvis av meter under havbunnen. Med mer kunnskap kan vi bli sikrere på hvor vi kan finne olje og gass. Det vi har sikre tall for, er hvor mye vi har produsert gjennom mer enn 40 år. Så har vi tall for hvor mye som ligger igjen i de feltene som produserer i dag, og hvor store volumer som ligger i de funnene som er gjort – og som ennå ikke er bygd ut. Hvorvidt alle funn på norsk sokkel kan bygges ut er usikkert. Det kan være både teknologisk vanskelig og kreve store investeringer å få ut denne oljen og gassen.

Det vi vet minst om, er naturligvis det vi kaller uoppdagede ressurser

Det vi vet minst om, er naturligvis det vi kaller uoppdagede ressurser. Det er olje og gass som både vi og oljeselskapene regner med å finne, men hvor - og hvor mye - er naturligvis usikkert. Når vi tar høyde for denne usikkerheten, har vi så langt produsert ca. 44 prosent av oljen og gassen på sokkelen.

Tallene fra OD blir brukt når Finansdepartementet lager nasjonalbudsjett og prognoser for framtidens inntekter til den norske stat.

Nyttig informasjon . Hva bruker vi så alle disse tallene til? For regjeringen er dette svært viktig informasjon. Tallene fra OD blir brukt når Finansdepartementet lager nasjonalbudsjett og prognoser for framtidens inntekter til den norske stat. Vi bruker kunnskapen blant annet når nye områder skal tildeles for leting og senere utbygging. Vi bruker også dette i vår oppfølging av oljeselskapene og aktiviteten på sokkelen. I tillegg er kunnskapen om ressurser, prognoser om framtidig produksjon og investeringer viktig når selskap skal beslutte hva de vil gjøre på norsk sokkel.

Publisert:

Energikommentar

  1. - Olje- og gasseventyret er knapt halvveis

  2. Lundin-sjefen: Oljefunn i Barentshavet styrker troen på at det finnes mer

  3. Oljedirektøren bekymret for kraftig nedgang i antall letebrønner

  4. Drømmer om boreboom i Nordsjøen

  5. Mannen som fant Sverdrup: - Det er flere store funn igjen

  6. Utbyggingsplaner til 43,9 milliarder kroner på norsk sokkel

  1. Energikommentar