Klimaskeptisk professor får støtte fra oljetopper

Petroleumsprofessor og klimaskeptiker Hans Borge mottar støtteerklæringer fra professorer og oljetopper for å stå oppreist som klimaskeptiker.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

— Siste ord er langt fra sagt i klimadebatten, mener Tasta-mannen.

De siste ukene har det stormet rundt Hans Borge. Instituttlederen ved institutt for petroleumsforskning ved Universitetet i Stavanger avfeier at den menneskelige påvirkningen på klimaendringer og står fast på at menneskeskapt CO2-innhold i atmosfæren ikke påvirker klima. Dette i sterkt kontrast til det FNs klimapanel har slått fast i sine rapporter.

Framtredende klimaforskere som Helge Drange, andre professorer som Gunnar Kvåle og Peter M. Haugan ved Universitetet i Bergen, samt Siri Kalvig, er blant dem som mener det er problematisk at en så sentral skikkelse som Borge er ved Universitetet i Stavanger, ikke forholder seg til den rådende klimaforskningen.

- Føler du deg litt alene mot verden i denne sammenheng?

— Nei, på ingen måte. Jeg har fått mange eposter fra folk ved flere universitetet, også Universitetet i Stavanger, som støtter meg. Ansatte i oljeselskap har også kontaktet meg og vært frustrerte fordi de ikke får lov til å gå ut med sin faglige mening. Det skyldes at det ofte er kommunikasjons- og omdømmeeksperter som offisielt utformer oljeselskaps syn. Det er et omdømmetyranni. Der omdømmet er viktigere enn resultatet. Det går helt til topps i norsk oljeindustri.

- Er det et problem at du som instituttleder er med på å påvirke studentene til ikke å forholde seg til menneskeskapte klimakonsekvenser?

— Studentene vil garantert gjøre seg opp sin egen mening. Det går ikke an å tro at vi kan påvirke studenter til å gjøre konkrete valg. Gjennom kursene kan vi påvirke dem faglig gjennom de ulike skoleretningene som de enkelte professorene følger. Å påvirke dem ellers tror jeg vanskelig.

- Når noen spør, sier du da at de ikke trenger forholde seg til menneskeskapte klimaendringer?

— Ja, hvis de spør. Men jeg sier at data og metodikk er viktigere enn konklusjoner. De skal lære seg metodikk og kritisk sans og så gjøre opp sine egne meninger. Jeg vil også skryte av ledelsen ved UiS som åpner for vitenskapelig debatt. Jeg er blitt kontaktet av professorer fra ledende universitet i Norge som har gjort relevant forskning på dette feltet. Resultatene våger de ikke å gå ut med fordi de er redde for behandlingen de får i offentligheten. Dette setter UiS-rektoren i et godt lys, fordi hun følger de akademiske prinsipp.

- Hvor er en din forskning på området som tilbakeviser det som er rådende på feltet?

— Jeg uttaler meg på et metodisk grunnlag. Jeg har anvendt numeriske modeller i likhet med noe av det som klimapanelet støtter seg på, men jeg kjenner hvilke begrensninger som ligger til grunn. Det å ta gjennomsnitt av simuleringer, synes jeg er grovt. Hvis du har én million simuleringer, kan du kanskje trekke ut 10.000 som er gode. Da kan du videre se på hva som gjør de gode. Men det ser ut som de resultatene jeg har sett, spriker i alle retninger.Da har du egentlig ikke en modell som gir klare svar. Det modellene kommer ut med, er det vi putter inn i dem. Det er bare en teoretisk sak. Dersom det er gjort en grundig jobb, kan de i beste fall etterligne virkeligheten.

LES MER:

Les også

Instituttleder Hans Borge er en løs kanon

Les også

UiS-dekanen misforstår faglig frihet er

Les også

Siri Kalvig bør heller forklare hva jeg gjør feil

— FNs baserer seg på uavhengig forskning, hvor også solforskning er lagt til grunn, hvorfor skal vi ikke tro på arbeidet deres? - Hvis du ser på bidragsyterne, vil du se at noen er utelatt. Solforsker Pål Brekke peker også på at det er gjennomgående at framtredende solforskere utelates fra klimapanelet. Å lage en komité som blir instruert om å komme til konsensus er uheldig og bør ikke forekomme. I politikk er det slik at flertallet får viljen sin. Hadde det vært vetorett i klimapanelet, ville sikkert noen benyttet seg av det.

- Klimapanelet slår selv fast at det bare skal være et grunnlag for politiske beslutninger. Hvorfor mener du det er politisk?

— Jeg mener det er en blanding av politikk og vitenskap. Ser vi på dem som sitter i panelet, har flere politisk bakgrunn, blant annet fra miljøorganisasjoner. Hele konstruksjonen med et slikt panel er ny. Jeg ser på det som en politisk overbygning av vitenskapen.

- Hvorfor er du travelt opptatt med å anklage at seriøse forskere og FNs klimapanel driver med juks og bedrag, slik Siri Kalvig hevder?

— Jeg sier at resultatene er juks og bedrag fordi konklusjonene er trukket på et mangelfullt grunnlag.

- Er du en faglig og forskningsetisk løs kanon?

— I mine foredrag oppgir jeg alltid kilder som professorer og direktører ved forskningsinstitutter som sikkert ikke FNs klimapanel tar med i sine beregninger. Hvis forskningsresultater undersøkes verden over, så ser vi at dette ikke stemmer. Ett eksempel er Willy Fjellsgaard, professor på instituttet jeg er leder for. I sine studier av havnivåstigningen, etter den siste lille istid, viser han at det ikke er noe bidrag av ytterligere temperaturøkning forårsaket av menneskelig aktivitet. Han har kritisert arbeidet som inngår i klimapanelets grunnlag. Ved å bruke kompetanse vi har i lokale forskningsmiljø, kan vi faktisk utfordre FNs klimapanel.

- Klimaforsker Helge Drange trekker fram at din påstand om at CO 2 ikke påvirker klima er særdeles ufundert. De siste 800.000 år er det dokumentert en meget klar sammenheng mellom global temperatur og atmosfærens CO 2 -innhold. Hvorfor kan du si at dette er feil?

— Si at du innkaller alle 20-åringer i Norge til helseundersøkelse. Der ser du hvem som røyker og hvem som ikke røyker for å finne ut om det er noen sammenheng mellom kreft og røyking. Blant 20-åringer vil du ikke finne noen sammenheng mellom kreft og røyking. Grunnen er åpenbar, de har ikke røykt lenge nok. På samme måte blir det i hvis du bare ser på de siste 800.000 årene. Tilfeldigvis er det en sammenheng, men det mangler kunnskap og konklusjoner om hva som skjer når du går lenger tilbake i tid. Ved å gå flere titalls millioner år tilbake, ser vi ikke at det er noen sammenheng. Selv ikke da CO2-innholdet var 10-20 ganger høyere enn i dag.

- Hvorfor setter du ikke din lit til den forskningsgjennomgangen som FNs klimapanel, med 800 forskere i tillegg til et par tusen bidragsytere, konkluderer med?

— Det er veldig farlig å trekke konklusjoner basert på numeriske, eller matematiske modeller uten støtte i observasjoner. Matematiske modeller er mer noe du styrer etter med forsiktighet. For eksempel når du simulerer et oljefelt, som er relativt begrenset i størrelse, får du mye måledata inn hver dag. Da må du tvinge modellen til å følge disse.

— Når du tvinger modellen tilpasset observasjoner, kan du kanskje bruke den noen måneder fram i tid. Så får du inn nye data som settes inn i modellen, slik at den blir litt bedre. Men som tross alt har begrenset bruksområde. Vi vil aldri være i stand til å beskrive alle prosesser eller data helt korrekt. Når du da tar hele kloden og solsystemet i en slik modell, blir usikkerheten veldig stor. Det betyr at modellene må brukes med varsomhet. Jeg sier ikke de er verdiløse. Når resultatene brukes ukritisk ved at det tas et gjennomsnitt av målingene og det trekkes en konklusjon om at CO2 gir økt temperatur, er det farlig. For datagrunnlaget motsier resultatet. Den globale temperaturen øker ikke dramatisk. Det er ikke noe unaturlig havnivåstigning, og det er også relativt mye is på kloden. For meg er det ikke samsvar mellom observasjoner og konklusjoner.

- Selv om FNs klimapanel, IPCC, er så kategorisk i sine konklusjoner, mener du likevel at forskningen tar feil?

— Ja, det er sikkert tusenvis av nettsider nå som kritiserer disse rapportene. Både kvalifiserte og ukvalifiserte. Men det er vanskelig å påvirke denne rapporten. Selv om IPCC de siste fire-fem årene har begynt å tone ned konklusjonene, er de fortsatt for bastante. Dersom jeg skal tro på IPCC vil jeg se enkeltsimuleringer, ikke gjennomsnitt, som stemmer med observasjoner både nylig og bakover i tid. Klima varierer hele tiden. Hvis noen kommer opp med en modell som er i stand til å kalibreres mot observerte data i dag og kartlagte data bakover i tid, både på kort (typisk 1000 år) og lang tidshorisont (flere titalls millioner år), vil vi nok også se at disse modellene forteller oss noe.