Regjeringen vil utrede hel eller delvis elektrifisering av Mongstad, Kårstø og Melkøya

Olje- og energidepartementet skal utrede mulighetene for å kutte utslippene fra norsk industri ved økt bruk av elektrisitet.

Publisert: Publisert:

Erna Solberg opplyser at regjeringen, med olje- og energiminister Sylvi Listhaug i spissen, skal kartlegge mulighetene for å erstatte gass med elektrisitet på store industrianlegg. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

  • Christina Pletten
  • Solveig Ruud
  • Kjetil Magne Sørenes

Regjeringen har gitt Olje- og energidepartementet i oppdrag å kartlegge mulighetene for å elektrifisere de største landbaserte industrianleggene i Norge., skriver Aftenposten.

En slik elektrifisering vil kunne bety at mer av overskuddet fra norsk vann- og vindkraft kan erstatte gass og bidra til reduserte klimaskadelige utslipp fra landbasert industri.

– Et av våre viktigste klimatiltak

Statsminister Erna Solberg trekker frem de store olje- og gassanleggene på Mongstad, Kårstø og i Hammerfest (Melkøya) som eksempler på installasjoner som kan få ned utslippene ved hel- eller delelektrifisering.

– Elektrifisering er et av våre viktigste klimatiltak, og det krever samspill fra mange parter, sier Erna Solberg.

Hun opplyser at regjeringen derfor ønsker å få en oversikt over mulighetene og mulige barrierer. Som eksempel på det siste nevner hun kapasiteten i strømnettet.

– Er det for eksempel særskilte utfordringer med infrastruktur? Her kan det også være regionale forskjeller, sier Solberg, som trekker frem strømnettet i Nord-Norge som en mulig utfordring hvis mer skal elektrifiseres.

Flere departementer vil bli involvert

– Vi må sikre at vi har et system på plass som kan møte fremtidig behov, sier Solberg til Aftenposten.

Hun understreker at økt elektrifisering berører flere departementers ansvarsområde. Hun nevner at noen virkemidler sorterer under næringsministeren, mens klimatiltak i regi av Enova hører inn under klima- og miljøvernministeren.

– Olje- og energidepartementet vil derfor involvere andre departementer i dette arbeidet, sier Solberg, som er opptatt av å få oversikt over hele bildet.

Ansvar for Europa

Norge må kutte kraftig dersom vi skal innfri EUs klimamål innen 2030 – et mål også Norge har sluttet seg til. De store olje- og gassanleggene står for en betydelig andel av utslippene.

– Vi har et ansvar overfor Europa, og vi må jobbe enda hardere med å få utslippene ned i Norge, sier Solberg.

I oktober innrømmet Solberg-regjeringen at Norge ikke ville nå Stortingets klimamål for 2020.

Kan lønne seg

Statsministeren understreker at norsk industri fortjener ros for å allerede ha gjennomført betydelige utslippskutt.

Men hun understreker at kostnadene ved å slippe ut klimagasser for enkelte typer industri, er i ferd med å bli så høye at elektrifisering også kan være et økonomisk gunstig alternativ.

Regjeringen vil øke CO₂ avgiftene med 5 prosent årlig. I tillegg har prisen på klimakvotene økt kraftig de siste to–tre årene.

– Da blir det mer interessant for selskaper å investere i utslippsreduserende tiltak. Når de begynner å se nærmere på andre løsninger, må vi være sikre på at vi har et system på plass som kan møte etterspørselen, sier Solberg.

Initiativ tatt før Listhaug overtok

– Hvorfor kommer dette initiativet nå, og hvorfor fra Statsministerens kontor og ikke fra landets nye olje- og energiminister Sylvi Listhaug?

– Initiativet til dette kom før statsrådsskiftet i forrige uke. Dette er et initiativ jeg har vært opptatt av å få gjennomført. Det er dessuten statsministerens privilegium å føre frem de sakene vi ønsker å prioritere, sier statsministeren.

Statsministeren sier hun forventer at kartleggingen skal foreligge i løpet av 2020.

– Norge har fått en del motbør i høst når det gjelder klima. Blant annet har Greta Thunberg kommet med kritikk. Føler regjeringen nå et behov for å understreke at den tar klimakutt på alvor?

– Det er ingen som tviler på Norges dype forpliktelser til å redusere klimautslipp. Så er det noen som påpeker at det er en dobbelsidighet i det at vi er oljeprodusent samtidig som vi er en sterk pådriver for grønnere energi. Da er det viktig å huske at Norge er blant de landene i verden som gjør mest for å redusere etterspørselen etter olje ved å elektrifisere bilparken, fergene og skipene våre.

Fortsatt satsing på karbonfangst

– Betyr dette initiativet at man har fått mindre tro på karbonfangst og -lagring?

– Nei. Vi trenger også det for å kutte utslipp. Arbeidet med karbonfangst og -lagring fortsetter med uforminsket styrke.

Venstres leder av Stortingets energi- og miljøkomité, Ketil Kjenseth, er glad for initiativet som nå tas.

– Vi har vært en pådriver for dette. Det vil ha stor betydning for utslipp, for elektrifisering og industrialisering og for mange arbeidsplasser. Og det vil sette ytterligere fart på norsk satsing på havvind, som har et stort potensial for leverandørindustrien, sier han.

Sylvi Listhaug overtok ledelsen av Olje- og energidepartementet tidligere i desember. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Hauge: Sent – men bra

– Det er selvsagt positivt at denne studien settes i gang nå, selv om det er 15 år for sent, sier grunnlegger og daglig leder i Miljøstiftelsen Bellona, Frederic Hauge.

Han mener imidlertid det vil være langt mer effektivt å redusere utslippene gjennom å utvikle lagring og fangst av CO₂-gass.

Han signaliserer at det blir viktig å få med Klima- og Miljøverndepartementet på kartleggingen og antyder at det taktisk sett er viktig for Høyre og Erna Solberg å fremstå som pådrivere i klimaspørsmål, ikke minst etter utnevnelsen av Listhaug som ny olje- og energiminister.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kunder om opphørssalg: – Lureri!

  2. Jubel da køsnikere fikk 6800 kroner i bot og tre prikker i førerkortet

  3. Spontankjøpte årets dyreste hytte: – Det føles bra

  4. Så enkelt holder Lotte (30) seg i form i ferien. Her er fire utstyrsfrie superøkter.

  5. Endelig ble han solabu

  6. Danskebåten måtte avlyse fra Kristiansand

  1. Erna Solberg
  2. Klima
  3. Klimapolitikk
  4. Karbonfangst
  5. Elektrifisering