Med støtte fra storselskaper som Equinor og Shell satser lokale gründere på lokal hydrogenproduksjon

For noen år siden ga de seg som oljekonsulenter i Equinor og Shell, nå kan Kjell Husabø, Egil Vigdel og Jostein Kleppa stå på trappene med en liten revolusjon innenfor hydrogenproduksjon som også kan gi nye lokale arbeidsplasser.

Publisert: Publisert:

Gründerne Kjell Husabø (fra venstre), Egil Vigdel og Jostein Kleppa, alle i Agri-e, har fått med seg Sigvald Breivik, Norled, Tor Arnesen og Egil Aanestad i energiklyngen Norwegian Energy Solutions for å få fart på lokal hydrogenproduksjon. Foto: Tommy Ellingsen

  • Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det høres kanskje litt underlig ut for oljevante Kjell Husabø å stå og snakke om bærekraftig matproduksjon, miljøvennlige energiløsninger og gartneriers behov for mer karbondioksid. Men det er altså det han gjør med stort engasjement.

Sammen med kompanjongene Egil Vigdel og Jostein Kleppa i selskapet Agri-e AS står de nå på trappene for et gjennombrudd innenfor lokal hydrogenproduksjon. Råvaren er IVARs biogassanlegg på Grødaland på Jæren.

Ingen avfallsprodukter

Engasjert forteller Husabø og Vigdel om selve energiboksen som skal produsere hydrogen. Kort forklart går det ut på at biogass pumpes inn i energiboksen. Her blir det brukt brenselcelletekonologi og membranteknologi. Biogassen varmes opp til 800 grader og produktene som kommer ut er: Varme, elektrisitet, karbondioksid og hydrogen (se grafikk).

Ideen til konseptet ble unnfanget av Egil Vigdel under en kjøretur over Jæren hvor han så alle lysene fra drivhusene. Det slo han at disse trenger strøm, varme og karbondioksid i produksjonen.

Les også

Equinor kjøper dansk elektrogigant

Konseptet ble diskutert med Prototech i Bergen som over mange år hadde drevet utvikling av høytemperatur brenselcelleteknologi. Sammen har Prototech og Agri-e nå utviklet en energiboks som gir energiproduksjon og økt bærekraftig matproduksjon.

Det som skiller energiboksen til de lokale oppfinnerne fra annen typisk hydrogenproduksjon, er at det ikke produseres avfallsstoffer eller svinn. Bare stoffer som kan brukes videre. Hydrogenproduksjonen bruker heller ikke strøm. Varme og elektrisitet kan brukes direkte, karbondioksid kan gå til lokale gartnerier, mens hydrogen går direkte til bruk.

Foto: Viktor Klippen

Samarbeid med Norled

Sammen har de tre oppfinnsomme gründerne lagt ned tre år med prestisje, penger og mye arbeid for å klekke ut et rimelig alternativ til hydrogenproduksjon. De har med andre ord gått «all in» som de to sier det. Ferjeselskapet Norled har fattet interesse for prosjektet og kan komme til å benytte seg av lokal hydrogenproduksjon på selskapets hydrogenferje som kommer i drift i 2021.

At dette er mer enn en fiffig idé som blir hjemme i «garasjen», viser oppmerksomheten prosjektet har fått. Så stor er troen på prosjektet at energiklyngå Norwegian Energy Solutions, NES, legger ned støtte og fremmer det som sitt første store prosjekt.

Les også

Kunnskapssvikt om energi

– Dette prosjektet er midt i blinken for det vi er ute etter. Her brukes det kompetanse fra olje- og gassindustrien som føres over til nye, fornybare løsninger, sier en entusiastisk Egil Aanestad, daglig leder i energiklyngå NES.

Dette kan styreleder i Norwegian Energy Solutions, Tor Arnesen nikke anerkjennende til. Han påpeker hvor viktig det er å bruke kompetanse fra olje- og gassektoren over i ny industri. Arnesen er også styreleder i Shell Norge.

NES ble opprettet i slutten av 2016 etter at oljenedturen slo inn. Målet var en medlemsorganisasjon som skulle samarbeide om løsninger innenfor olje- og gassindustrien. Store selskaper som Equinor og Shell satte straks som premiss for at de skulle bli med at organisasjonen skulle tenke fornybart og ikke låse seg til olje og gass.

Trenger 160 millioner

I fase en av Hydrogen-prosjektet til Agri-e er det kommet på plass 25 millioner kroner slik at en pilot av energiboksen kommer på plass. Her vil resultatene være klar før sommeren 2020. Neste steg er en produksjonsenhet på 400 KW som installeres på biogassanlegget på Grødaland på Jæren. 160 millioner må på plass for å få den i havn.

En søknad på 110 millioner kroner er sendt etter penger til EUs forsknings- og innovasjonsprosjekt «Horizon 2020». Både NES og folkene i Agri-e mener det er realistisk å få på plass de nødvendige 160 millionene for å få produksjonsenheten opp og stå på Grødaland om et par år.

Les også

Solamøtet: Glem det, Oslo, energihovedstaden ligger i Stavanger

– Tre gründere kommer ikke langt alene for å løfte et slikt prosjekt. Gjennom NES har vi en unik mulighet til å få inn penger og støtte som er nødvendig for å drive prosjektet videre, sier Kjell Husabø og viser også til at store selskaper som Equinor og Shell er med som pådrivere i NES.

– For å gjennomføre denne type teknologiutvikling i det grønne skiftet er vi helt avhengige av oljeselskapene og den kompetansen de besitter, skyter kollega Egil Vigdel inn.

Med en produksjonsenhet på 400 kW på plass på Grødaland, kan det være nok til å produsere 600 kilo hydrogen i første omgang. Dette vil være mer enn nok til å drifte en hydrogenferje til Norled. Da brukes bare en tredjedel av biogasskapasiteten fra anlegget til Grødaland.

Les også

Shell økte overskuddet med 80 prosent

Mulig med 15 tonn i døgnet

Prototech arbeider med å bruke resultatene fra pilotanlegget og anlegget på Grødaland for å produsere anlegg som skal kunne installeres på plattformer og bruke naturgass som råstoff til plattformens energiforsyning – helt uten forurensning.

– Brukes mulighetene fra jordbruksavfall i biogassproduksjon, snakker vi om en dagsproduksjon på mellom 15 og 20 tonn hydrogen bare i vårt distrikt. Dette er riktignok en del år fram i tid, men det viser litt av mulighetene innenfor feltet. Vårt mål er å skape nye arbeidsplasser.

– Vi har også satt som forutsetning at underleverandører til Agri-e som vil produsere selve energiboksen, skal være norske, sier Kjell Husabø, før kollega Egil Vigdel legger til de internasjonale mulighetene som deres løsning for hydrogenproduksjon åpner for.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  2. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  3. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  4. Kjørelærer: – Mange må vente for lenge på å få kjørt opp. Nye bestillingsregler bidrar til kaos

  5. Sjekk denne perlen fra Viking-spilleren: – Jeg bare la den i hjørnet

  6. Med to ord fikk han en samlet norsk samfunns­elite til å innse korona-alvoret

  1. Oljepris
  2. Energi
  3. Oljebransjen
  4. Makroøkonomi
  5. Oljeinvesteringer