Helge Lunds lønn stiger, aksjekursen i Statoil synker

Helge Lund begynte i Statoil med en fastlønn på 5,1 millioner kroner i 2004. I 2012 cashet han inn 13 millioner i lønn og bonus. Aksjekursen i Statoil har falt med 30 prosent siden 2008.

Publisert: Publisert:

Statoils konsernsjef Helge Lund har hatt en lønnsvekst siden han begynte i jobben på 36,5%. (Foto: NTB Scanpix).

  • Toralf Sandø
    Økonomijournalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

I 2008 fikk Lund 9,67 millioner kroner i lønn og bonus fra Statoil. I 2012, fikk han utbetalt 13,2 millioner kroner. Det er en lønnsvekst på 36,5 prosent.

Ifølge avtalen Helge Lund har med Statoil, har han en fast lønn som de siste par årene har økt med 2,5 prosent. I tillegg får han en bonus for prestasjoner. Denne kan være på opp til 50 prosent av fast lønn. I 2011 var bonusen Lund fikk på 27,5 prosent av hans faste lønn, mens den i 2012 var på 37,5 prosent.

Styreleder Svein Rennemo sa på Statoils generalforsamling på tirsdag at den høye bonusen skyldes at selskapet har levert gode resultater for disse to årene.

Aksjekursen ned

Men samtidig som at Helge Lunds lønn har økt kraftig, har aksjekursen falt fra 169 til 138 i samme periode.

Les også

Statoil-ansatte fortsatt uten tillit til Helge Lund

Under Helge Lund har Statoil rykket opp blant de mellomstore oljeselskapene i verden, sammen italienske Eni og franske Total. Det var fusjonen med Hydro som gjorde det mulig.Antallet ansatte har vokst, antall kontorer i utlandet har økt og lønnen til Helge Lund har doblet seg når bonusen er inkludert.

Men produksjonen har ikke økt i den takt som selskapet selv har satt som mål. Og heller ikke aksjekursen har utviklet seg særlig positivt de siste fem årene.

— Til tross for høy oljepris og god rabatt på aksjen da Statoil gikk på børs i 2001, har kursen gått ned 30 prosent siden 2008 og den er i dag lavere enn da Statoil og Hydro fusjonerte i 2007. ## 2006/07 var all time high

Da nyheten kom om Statoils og Hydros fusjon i desember 2006, var statoilaksjen priset til 170 kroner.

I april 2006, hadde statoilaksjen nådd sitt "all time high" med en notering på 214 kroner.

Statoilansatte har 1,2 mill i snittlønnDagen før generalforsamlingen i år, den 13. mai 2013, ble aksjen notert til 138 kroner.

— Utviklingen i utbyttet er den viktigste forklaringen på aksjekursen, i følge statoilanalytiker Trond Omdal i Arctic Securities.

Utbyttepolitikken

— Markedet belønner ikke et selskap som betaler ut 6,75 kroner i utbytte på aksjene slik Statoil gjør i 2013, sier Omdal.

I 2006 var Statoils aksjekurs på sin nest høyeste pristopp, med 210 kroner. Da utbetalte Statoil også sitt høyeste utbytte: 9 kroner per aksje.

Les også

Statoil-sjefer fikk 4,3 mill i lønnsøkning

I 2008 var oljeprisen rekordhøy og markedet forventet et utbytte over 9 kroner også for 2008. Derfor var aksjekursen også rekordhøy; 214 kroner. Aldri siden er prisen på statoilaksjen notert så høyt. Siden 2008 har aksjen aldri vært priset over 200 kroner.— Utbyttet for 2012 på 6.75 kroner er 26 prosent lavere enn toppåret 2006, noe som også har blitt reflektert i et fall i aksjekurs på mer enn 30 prosent siden toppårene 2006 og 2008. Økte investeringskostnader på sokkelen, utvanning av aksjen ved Hydro-fusjonen og dyre oppkjøp i Nord-Amerika, mislykket Sjtokmansatsing, og lave gasspriser i Nord-Amerika er delforklaringer.

Lønn på nivå med andre

Statoils lederlønninger har nærmet seg nivåene til sammenlignbare internasjonale oljeselskaper.

Samtidig har aksjekursutviklingen siden toppårene 2006 og 2008 vært svak

Trenden er den samme både for Statoil og for europeiske oljeselskaper som Eni og Total, men noe svakere enn for de beste europeiske og amerikanske oljeselskapene i denne perioden.

Aksjekursen er ikke et mål

Analytiker Anne Gjøen i Handelsbanken Capital Markets er en av de som følger Statoil tett. Hun mener at Statoils kursutvikling ikke er et godt mål på Helge Lunds prestasjoner som leder.

Les også

- Vil Statoil være et norsk selskap?

— Utviklingen på børs skyldes i stor grad forhold som er utenfor Helge Lunds kontroll, og det vil derfor ikke være en god målefaktor på om han fortjener lønna si. En krig vil kunne drive oljeprisen opp og en nedgangskonjunktur vil kunne drive den ned, men hverken krig eller økonomisk nedgang bør være et grunnlag for lønna til Helge Lund, sier Gjøen.Ifølge Gjøen bør det være mer enn børskursen som brukes for å vurdere Lunds prestasjoner.

— Det er viktigere å se på hvordan selskapet skaper verdier for aksjonærene over lang tid. Her kan faktorer som utbyttekapasitet, reserveutvikling og lønnsomhet tilknyttet denne være noen av måleenhetene. Det er derimot vanskelig å gi et konkret svar på hva man skal bruke som begrunnelse på belønning av Statoils leder, sier Gjøen.

Gjøen mener at Lund bør belønnes ut ifra om han har klart å styrke selskapet på lang sikt, noe Gjøen for øvrig mener at Helge Lund har klart.

Gode valg

— Det er godt mulig at han kunne ha gjort ting annerledes, men Lund har tatt gode og viktige strategiske veivalg som vil kunne gi en lønnsom vekst på lang sikt. Det får han lite belønning for på børsen på kort sikt, sier Gjøen.

Les også

Statoil kutter 300 ekstra stillinger

Av de gode veivalgene trekker hun særlig frem Statoils satsing på leting.— Lund har lagt om letestrategien til Statoil, og nå er selskapet mer fokusert på leting. De har brukt mere penger på området og fått suksess, men det har tatt mange år. Og skulle det være noen tvil, Gjøen mener Lund har gjort seg fortjent til lønna si.

— Det Helge Lund har gjort de senere årene vil styrke selskapet i årene som kommer, sier hun.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. 2 mill. i årslønn for å jobbe i risikoland

  2. Statoil vil kutte med sluttpakker

  3. Oljesjefer tjener 100.000 i måneden

Mest lest akkurat nå

  1. Finansministeren: Ja til julebord på gavekort

  2. Nå er «Lykkeland»-innspillingen i gang igjen i Stavanger

  3. Ny klatrepark i Ryfylke til haustferien

  4. Bytyqi-forhandlingene: – Tror og håper vi kan bli enige

  5. Stavanger først ute med nasjonal bestillingsløsning for koronatesting

  6. Risa-bil begravd i eksplosjon i vindkraftanlegg