Metoo har endret Rosenberg Verft: – Det har blitt legitimt å si ifra

I etterkant av metoo-kampanjen kalte ledelsen inn til allmøte. Blant arbeiderne på gulvet var det først og fremst den eldre garde som måtte se seg selv i speilet.

Lærling Eva Cathrine Scotland er en av 140 kvinner i Rosenberg. – Jeg tåler ganske mye da. Man må tåle litt humor her. Men hvis det går over til å bli ekkelt eller jeg føler meg krenket, har det gått for langt, sier Scotland, som understreker at hun ikke har opplevd situasjoner av denne typen i Rosenberg.
  • Magnus Ekeli Mullis
  • Jon Ingemundsen
    Fotojournalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I teknologibedriften Rosenberg WorleyParsons på Buøy utenfor Stavanger, er tonen løs og ledig. Man må helst være litt hardhudet for å jobbe her, sier flere av de ansatte. Men seksuelle krenkelser og kvinnefiendtlige kommentarer tolereres ikke, hverken på gulvet eller på kontoret. I alle fall ikke nå lenger.

– Titt og ofte må man dunke borti leggen til en eller annen som slenger av gårde en bemerkning. Det gjorde vi ikke før metoo-debatten – da lo vi det vekk, sier klubbleder Roy Inge Nilsen.

– Det ser først og fremst ut som at metoo-kampanjen er noe som har påvirket de voksne, og ikke lærlingene, for å si det sånn, sier klubbleder Roy Inge Nilsen. Her i samtale med lærling Eva Cathrine Scotland.

Nilsen sier at selv om metoo-kampanjen ikke er noe som det snakkes særlig om fra dag til dag, har kampanjen hatt stor innvirkning på bedriften som nærmer seg 900 fast ansatte, hvorav 140 er kvinner. Mens lærlingene sies å ha upåklagelig oppførsel, har mange av de eldre gått en runde med seg selv.

– Vi som er litt oppe i årene har måttet endre holdningene vi har vokst opp med, sier klubblederen.

Les også

LES OGSÅ: Stor støtte til #metoo på tvers av kjønn, lønnsnivå og landsdeler

Etablerte retningslinjer for fem år siden

I en undersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag fra Aftenposten, oppgir en lavere andel av arbeidsplasser på Sør- og Vestlandet (11 prosent) å ha innført nye retningslinje som følge av metoo-debatten enn på Østlandet (20 prosent). I Trøndelag og Nord-Norge er andelen 18 prosent.

Da #metoo vokste og vokste utover høsten 2017, så Rosenberg-ledelsen seg nødt til å gjennomgå egne etiske retningslinjer. Der og da konkluderte HR-direktør Rolf Norås Pettersen og resten av administrasjonen at Rosenberg var tilstrekkelig dekket, og ledelsen så ikke noe behov for å endre retningslinjene som ble til i forbindelse med WorleyParsons oppkjøp av verftet i 2013. I mars kalte ledelsen likevel inn til allmøte for å diskutere hva det vil si å være en god kollega og for å diskutere metoo-kampanjen.

– Vi har ikke hatt noen personalsaker som er i nærheten av Metoo-problematikken. Men det er klart at det blir slengt kommentarer som noen kan reagere på. Da er det viktig å gi beskjed om at slikt er uønsket, sier HR-direktør Pettersen, som legger til at responsen på møtet var positiv.

Les også

Tvedt Solberg (Ap) fikk klar beskjed som «sommervikar» på Rosenberg

På Rosenberg-lageret jobber lærling Eva Cathrine Scotland sammen med Monica Beer Omland og flere andre for å holde styr på logistikken til verftets små- og store oppdrag. Både Omland og Scotland er relativt ferske hos Rosenberg, og opplever arbeidsplassen som et sted der arbeiderne viser respekt for hverandre.

– Det er ganske mye tull og fanteri her, men det er jeg som setter grensene, sier Scotland.

– Jeg opplevde en situasjon på en annen arbeidsplass for mange år siden. Men på Rosenberg har jeg ikke opplevd problemer, og har heller ikke sett kvinnelige kolleger bli plaget av den slags, sier Omland.

Monica Beer Omland har jobbet på lageret til Rosenberg siden mai, og synes arbeidsmiljøet er godt. - Vi er noen kvinner her, så vi er ganske likt fordelt her på lageret, sier Omland.

Skremmende miljø i 1980- og 90-årene

Hege Espedal er IT-medarbeider hos teknologibedriften. Heller ikke på kontorene gikk metoo-kampanjen ubemerket hen.

– Metoo-debatten for meg handler om at det har blitt lettere å ta et oppgjør dersom noe skjer. At det ikke er noe som blir feid under teppet lenger, at det er noen som tar hånd om slike situasjoner og at det finnes prosedyrer for sånt, sier Espedal, og får støtte fra kollega Ingunn Bratli Henriksen:

– Det har blitt mer legitimt å si ifra dersom man blir utsatt for noe, sier Henriksen.

– Jeg tror folk har blitt mer bevisste. Hva kan man egentlig tulle med? Hva er greit å si? Vi har blitt mer bevisste på hvordan vi snakker til hverandre, sier Ingunn Bratli Henriksen (til høyre). Her sammen med kollega Hege Espedal i Rosenbergs kontorlokaler.

Inne i Rosenberghallen sveises metall i et høyt tempo – det er ikke lenge til noen av broene til Johan Sverdrup skal leveres. Inne i hallene jobber det bare karer. Håndtrykkene er faste, hendene er grove. Gaute Malde opplever at metoo-kampanjen skapte en ytterligere bevisstgjøring blant arbeiderne på verftet, og forteller at verden har gått fremover på Rosenberg så vel som i resten av samfunnet.

– Mye har endret seg, og det har kommer flere kvinner inn i bedriften. Holdningene har endret seg her, for det var kanskje et litt vel skremmende miljø for kvinner i 1980- og 1990-årene, sier Malde.

– Det er et godt miljø nå, og alle blir ivaretatt. Det bør ikke lenger være forskjell på om man er mann eller kvinne på Rosenberg, sier veteranen Gaute Malde.

Klubbleder Roy Inge Nilsen forteller om en arbeidskultur post-metoo der innflytelsesrike mannlige arbeidere går foran som gode eksempler. Flere sier klart ifra hvis noen skulle slenge kommentarer som ikke er innenfor Rosenbergs interne retningslinjer.

– Det er de eldre og mest innflytelsesrike som tar i et tak for holdningsendringer. Slik er det med mange ting, og vi passer på at alle oppfører seg og føler seg inkludert, sier Nilsen.

Les også

Kabel fra Rosenberg kan gi cruiseskip landstrøm

Må gjennom årlig opplæringsprogram

HR-direktør Rolf Norås Pettersen har også merket en sterk indrejustis i hallene, lagrene og kontorene til Rosenberg. Arbeidsgiveren gjør også sitt for at alle skal vite hva som er innenfor og utenfor Rosenbergs retningslinjer: Hvert år må arbeiderne gjennom et bevisstgjørende opplæringsprogram om hvordan Rosenberg ønsker at kolleger skal behandle hverandre.

– Det handler om å ha respekt for hverandre og at menn og kvinner skal behandles likt og ha samme status, sier HR-direktøren.

Rosenberg er for tiden involvert i ti ulike store og små prosjekter, og er en bedrift i vekst. Siden i fjor høst har verftet ansatt 250. Totalt jobber 2000 på bedriftens prosjekter på Buøy og i Nordsjøen. De gode tidene er definitivt tilbake på verftet: I dag er det flere ansatte enn da oljekrisen slo inn i 2014.

– Bare i går skrev jeg kontrakt med fem personer, sier Pettersen med et smil.

Les også

  1. Milliardkontrakt til Rosenberg

Publisert:
  1. Seksuell trakassering
  2. Rosenberg
  3. Verft
  4. Nordsjøen

Mest lest akkurat nå

  1. Glatte veier: Brøyter og strør på spreng

  2. Skisenteret har brukt 356.000 kroner på å produsere kunstsnø. Sånn ser det ut nå

  3. 781 nye koronasmittede på Nord-Jæren

  4. Kun to elever igjen i klasserommet - resten er hjemme med korona

  5. Fascinerande dokumentar om verdas vakraste gut

  6. Slik angriper Viking den rekordtidlige sesongstarten