Han jobber på Goliat. Nå forteller han hvordan ansatte tok grep for å få plattformen sikker

De måtte si nei til den italienske ledelsen i Eni for å få en sikker oljeplattform. Nå mener Roger Agersborg-Hansen at feil ved Goliat blir overdrevet og at Petroleumstilsynet ikke har vært godt nok informert.

Roger Agersborg-Hansen i Eni mener at ansatte i oljeselskapet har klart å få Goliat-plattformen robust og klar for mange år med sikker produksjon.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Han setter seg fram i stolen. Roger Agersborg-Hansen legger ikke skjul på at han ikke er fornøyd. På ny har Aftenbladet skrevet om Goliat-plattformen, «slår igjen på skandaletromma» og kverner «gammel møkk om igjen», som Agersborg-Hansen skriver i et leserinnlegg.

– Vi ansatte i Eni har klart å få Goliat-plattformen robust og klar for mange år med sikker produksjon. Situasjonen er langt fra så helsvart som en kan få inntrykk av fra media, sier Agersborg-Hansen.

LES HISTORIEN OM GOLIAT OG HVORDAN NORSKE MYNDIGHETER BLE HOLDT FOR NARR:

Les også

Goliat - historien om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser.

Han er prosessteknikker i Eni og jobber til vanlig i kontrollrommet på Goliat-plattformen i Barentshavet. Mange har beskrevet den som en skandaleplattform – og dessuten livsfarlig. Agersborg-Hansen har fulgt Goliat-prosjektet fra før byggestart i Sør-Korea. At det har vært mye som ikke har fungert som det skulle, og at det var en uferdig plattform som kom til Norge fra Sør-Korea, har han ingen problemer med å være enig i. Agersborg-Hansen beskriver det som ble levert fra Hyundai-verftet som «noe ruskete».

Men det var nettopp dette Agersborg-Hansen mener at de fikk ryddet opp i – og som gjorde at produksjonsstarten ble utsatt.

– Vi har ikke vært redde for å ta mange kamper for å gjøre Goliat klar til produksjon. Det har gått både på det tekniske og organisasjonen. Men i Norge tør og kan ansatte stå opp mot ledelsen og si nei, fordi vi har et system som støtter oss og gir oss den muligheten, sier han.

Roger Agersborg-Hansen mener mye skjedde da Eni Norge fikk inn Phillip Hemmens som ny sjef.
Les også

Nordmenn ble truet med sparken: – Vi kalte de bare for «mafia italiano»

Les også

Eni-sjefen avviser farlige feil på Goliat-plattformen

Alt blir krise

Agersborg-Hansen viser til at da de italienske sjefene i Eni Norge ønsket en snarlig oppstart etter at plattformen kom til norge, visste de norske fagarbeiderne at det ikke kom til å skje.

– Vi så hva som måtte gjøres. Og etter at vi fikk inn Phillip Hemmens som ny sjef i Eni Norge, fikk vi også en ledelse som skjønte hva vi snakket om, sier Agersborg-Hansen.

For ham er det vanskelig å akseptere at det skapes et inntrykk av at Eni-ansatte i Norge går på akkord med sikkerheten.

Med sin erfaring fra kontrollrommet på Goliat er Agersborg-Hansen helt overbevist om at plattformen fungerer som den skal – og at sikkerhetsssystemene slår ut når de skal.

– Situasjonen nå er at alt med Goliat framstilles som krise. Når vi sender folk i land ved for eksempel strømutkobling, så har det handlet om komfort. Det er mindre kapasitet til lys og andre ting. Men det handler ikke om at sikkerheten er truet.

Han mener at en rekke feil og mangler ved Goliat blir overdrevet og brukt for gang på gang få bekreftet at noe farlig kan skje.

– Ansatte i Eni som ikke har fagkompetanse, har varslet om mangler de mener truer for eksempel tennkildekontrollen. Så er det ikke sikkerhetskritiske feil. Og slik er det grunn til å si at Petroleumstilsynet ble spilt dårlig sist høst, da de ga beskjed om at plattformen måtte stenge ned igjen, sier Agersborg-Hansen.

Les også

Er vi for naive når vi stoler på alle?

Les også

Fagforeninger: Bra at ministeren tar tak i «tregt» tilsyn

Les også

Goliat-skandalen i Stortinget: «Kast oljeselskapet Eni ut av norsk sokkel»

Ikke registrert riktig

Petroleumstilsynet sa i sin rapport at det var for mange feil på eksplosjonssikkert utstyr. Det ble også påpekt at forhold som Eni sa de hadde ordnet opp i, eller skulle ordne opp i, likevel ikke var blitt gjort – og at selskapet har for dårlig kontroll med tennkildene.

– Vi har hatt utfordringer med at ting ikke blir registrert riktig, og ikke i riktig system. Men at vi dermed har hatt ekstremt flaks som ikke har hatt en storulykke på Goliat, er jeg helt uenig i. Vi forholder oss ikke til flaks. Utfordringer betyr ikke nødvendigvis at det er farlig. Jeg vet dette, fordi jeg sitter i kontrollrommet og vet at sikkerhetssystemene virker. Nå må vi bli ferdig med det som har skjedd, og heller se på historien om Goliat som historien om flinke ansatte som har klart å ta plattformen opp i øverste divisjon på norsk sokkel, sier Agersborg-Hansen.

Publisert: