Bjørn har gjort Equinor størst i verden på flytende vindmøller

Det ser lyst ut for havvindteknologien Equinor-forsker Bjørn Skaare har vært avgjørende for. Likevel kan selskapet ende på en annen løsning.

Publisert: Publisert:

Hanne Wigum, leder for vind- og solenergi i Equinor, roser arbeidet vindforsker Bjørn Skaare har gjort med de flytende havvindmøllene til selskapet. Foto: Marie von Krogh

  • Erlend Skarsaune
    Journalist

Ute i fjorden er noe på gang. De merker det, der de går nedover gressbakken på baksiden av Equinors forskningsanlegg på Rotvoll i Trondheim, ned mot bukta.

Snart kommer regnet. Vinden øker.

De liker vind. De vil lage strøm av den, til havs, langt til havs, på dypt vann. Han har holdt på med dette lenge og nå er noe i ferd med å skje.

– Bjørn har vært helt sentral i utviklingen av vår teknologi for flytende havvind. Jeg vet ikke om vi hadde vært der vi er i dag hvis det ikke hadde vært for ham, sier Hanne Wigum, leder for vind- og solteknologi i Equinor.

Vindforsker Bjørn Skaare har jobbet med flytende havvindmøller siden 2004. Equinor – som da het Statoil – mente at det kunne være muligheter med å bruke en løsning kjent fra olje- og gassplattformer. En såkalt spar-plattform: Oppkalt etter tømmerstokker som brukes som bøyer i skipsfart, med at de fortøyes vertikalt.

Løsningen er kjent for å være stabil i bølger, men når en svær vindturbin monteres på plattformen, oppstår helt nye utfordringer. Og det var her Skaare og Equinor så at de hadde en jobb å gjøre.

– Vi hadde ikke noe verktøy for å regne på hvordan vind, bølger og havstrøm virker inn på en flytende vindmølle. Det er komplisert å forstå. Så da måtte vi utvikle dette, sier Skaare.

Les også

Nytt industrieventyr i Norge kan skape verdier for 117 milliarder og sysselsette tusenvis

Les også

Sjekk gjestelisten: Over 230 på plass for å drøfte et mulig offshoreeventyr

Forskningssenteret til Equinor på Rotvoll i Trondheim har, sammen med NTNU, Sintef og Universitetet i Bergen, vært viktig for utviklingen av Hywind-teknologien til selskapet. Foto: Marie von Krogh

To uker eller 20 år

Det begynte med tester i innendørsbassenget til Sintef Ocean på Tyholt i Trondheim. Så ble en enslig flytende mølle satt opp i havet utenfor Karmøy – Hywind Demo («Hy» fordi ideen oppsto i Hydro, «wind», ja, du skjønner) – i 2009.

Flytende vindmøller bruker standard turbiner. En sentral funksjon ved disse er at rotorbladene snur seg bort fra vinden – «pitcher» kaller de det – når den blir for sterk, typisk ved vindstyrke på 10–12 meter per sekund.

Én ting er når dette skjer med vindmøller som er fastmontert, enten på fjellet eller på havbunnen – men en helt annen ting er altså når møllen flyter.

– Rotorbladene pitcher for å slippe energien forbi, og dermed kan kreftene som virker på turbinen, reduseres. Men samtidig gjør dette vindmøllen ustabil. Den er forholdsmessig tung på toppen, og vil bli stående å svinge fram og tilbake. Belastningen på møllen blir veldig stor, sier Skaare.

Løsningen ble å utvikle et reguleringssystem, for å fjerne ustabiliteten. Kort sagt fungerer det slik at rotoren får et ekstra signal. Rotorbladene snus dermed ikke rett bort fra vindretningen, men hvor mye de snus, selve vinkelen, tilpasses, slik at bevegelsene i møllen dempes.

– Det var avgjørende at vi fikk dette til. For å komme med et konkret eksempel: Levetiden på vindmøllen øker ved gitte betingelser 500 ganger med reguleringssystemet. Det vil litt forenklet si 20 år istedenfor to uker, sier Skaare.

Bjørn Skaare, vindforsker i Equinor, fant løsningen på ustabile, flytende vindmøller. Foto: Marie von Krogh

I vindskyggen

Hywind-løsningen har vokst gradvis siden den første testmølla i målestokk 1:47 fløt i bassenget hos Sintef, til en fullverdig mølle utenfor Karmøy (Hywind Demo) og til de fem møllene som begynte produksjonen utenfor Skottland i november 2017 (Hywind Scotland) – verdens største anlegg med flytende vindmøller.

Nå skal elleve enda større møller settes i gang i Nordsjøen og forsyne fem olje- og gassplattformer med strøm (Hywind Tampen) – hvis Equinor og partnerne lander på at de går for dette etter å ha fått 2,3 milliarder i statsstøtte.

– Reguleringssystemet har vært stort sette det samme hele veien. Men vi har lagt til litt ny funksjonalitet underveis. Det blir enda mer komplekst når ei vindmølle er én av flere, sier Skaare.

Nettopp dette poenget blir sentralt for vindforskningsleder Hanne Wigum i det videre arbeidet med flytende havvind.

– Vi må forstå mer at hvordan vindressursene skal utnyttes best mulig. I et stort anlegg med mange turbiner, vil de første skygge for de andre. Så da må vi skjønne hvordan vinden beveger seg gjennom et slikt anlegg, slik at turbinene kan få en optimal plassering, sier hun.

Wigums mål er å få på plass en løsning for flytende havvind som lar seg industrialisere – altså bygge ut til en pris som gjør at det går an å tjene penger på.

– Konkurransen er tøff. Vi forventer at det samme skal skje med flytende vindmøller som med bunnfaste, hvor kostnadene nå har sunket så mye at utbygginger snart kan skje uten subsidier, sier Wigum.

Les også

Optimismen i oljå er all time high

Les også

Regjeringen satser på havvind

Hanne Wigum leder vind- og solteknologi i Equinor. Foto: Marie von Krogh

Velge annen teknologi?

Aftenbladet skrev mandag om franske Naval Energies, som er en annen aktør som jobber med å utvikle en løsning for flytende havvind. Selskapet ser imidlertid ikke på Equinor som en konkurrent, men som en potensiell partner - og opplyste at det hadde vært kontakt.

Slik ser Wigum også på det. Selv om Equinors forskere, sammen med forskere på Sintef, NTNU og Universitetet i Bergen, lenge har jobbet med å utvikle Hywind-teknologien, er det ikke gitt at det er den selskapet vil velge.

– Vår ambisjon er å utvikle en industriell løsning for flytende havvind, og så langt er det ved å bruke en spar-plattform, hvor vi har kommet langt. Men så er det andre konsept som kan være riktig. Det er viktig at vi velger de teknologiske løsningene som passer best til de områdene vi skal bygge prosjekter, akkurat slik vi gjør innenfor bunnfast vindkraft og på olje og gass.

At Hywind-løsningen nå ligger så langt framme, gleder imidlertid både Wigum og Skaare.

– Vi har jobbet med dette kontinuerlig, og så har det vært noen år mellom milepælene. Vår plan fra starten har vært at en oppkobling mot olje- og gassplattformer er et naturlig steg før en går for en fullskala, selvstendig utbygging, sier Skaare.

At selskapet nå kan gå for en utbygging av elleve vindmøller som skal forsyne fem plattformer i nordlige Nordsjøen med strøm, vil være et viktig skritt, mener Wigum.

– Det vil bety at flytende havvind tar et stort steg mot å bli konkurransedyktig. Og så vil det bringe fornybardelen av Equinor tettere på olje- og gass-delen. Her går det begge veier. Havvindsatsingen så langt har, med anlegget i Skottland, gitt viktige erfaringer med ubemannede installasjoner, som vi kan ta med oss tilbake til drift av olje- og gassplattformer, sier Wigum.

http://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/sa/multimedias/66f7021f-a69f-4f69-82b2-2c230771ba8c%C2%A0
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Trener forgrep seg på spiller: Dømt til 15 måneders fengsel

  3. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til forskning

  4. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  5. NFF vil åpne for publikum på eliteseriekamper

  6. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  1. Equinor
  2. Havvind
  3. Fornybar energi
  4. Sintef
  5. Hywind