For første gang håper Equinor på tørr brønn

Riggen West Hercules er designet for effektivt å finne verdifull olje og gass. Men brønnen som nå bores sør for Troll-feltet, bør være tørr.

Publisert: Publisert:

Riggen West Hercules kommer rett fra leteområdet Nordland V, på grensen til Lofoten og Vesterålen, hvor den var på jobb for oljeselskapet Wintershall DEA. Riggen fant den litt olje i den omstridt letebrønnen Toutatis. Foto: Jon Ingemundsen

  • Elisabeth Seglem
    Journalist

Brønnen som bores sør for Troll-feltet i Nordsjøen har ikke til hensikt å finne olje eller gass, forteller Oljedirektoratet i en pressemelding torsdag.

Operasjonen som nå er i gang er å undersøke om reservoaret i den dyptliggende Johansenformasjonen er egnet som lager for karbondioksid (CO2).

Det er prosjektet Northern Lights, som består av Equinor (operatør), Shell og Total, som borer en undersøkelsesbrønn.

LES MER: CO2-brønnen er allerede blitt dyrere enn planlagt for norske myndigheter. Bevilgningen øker med 30 millioner kroner til 329 millioner kroner, ifølge olje og energidepartementets proposisjon til Stortinget sist fredag.

Les også

Mannen som klarte verdens første «månelanding», mener Norge er blitt verdens beste CO₂-jeger

Leter etter et lager for CO2

«Formålet med brønnen er å påvise sandstein og lagringspotensial i Cook- og Johansenformasjonene. I tillegg ønsker selskapene å undersøke forseglingsegenskapene til den overliggende Dunlinskiferen», skriver OD.

Johansenformasjonen ligger på rundt 2700 meter dyp.

Equinor og riggen West Hercules borer altså en brønn som de håper kan være med å redde klima. I beste fall egner områdene langt under havoverflaten seg som CO2-deponi, altså et lager for CO2.

Ideen, ifølge Equinor, er at man skal fange gassen fra store utslippskilder på land, transportere den med skip til et mottaksanlegg nordvest for Bergen, sende COi rør ut i Nordsjøen og injisere den for lagring 3000 meter under havbunnen.

I Norge har vi lang erfaring og god kompetanse på sikker lagring av CO2 under havbunnen», ifølge underdirektør for leting Wenche Tjelta Johansen i OD.

Siden 1996 er CO2 blitt fjernet fra Sleipner Vest-gassen og injisert i Utsiraformasjonen. En million tonn CO2 lagres i undergrunnen hvert år.

Siden 2007 er det også blitt lagret 700 000 tonn CO2 i året ved Snøhvit-feltet. Den skilles ut fra gassen i prosessanlegget på Melkøya før den sendes i rørledning ned i et reservoar rundt 140 kilometer fra land.

Det gjøres jevnlige undersøkelser for å følge med på hvordan injisert CO2 fyller seg inn i lageret, ifølge OD.

Les også

Gigantprosjekt i Nordsjøen under tidspress – avhengig av godt vær

Kart for framtidige lager

Oljedirektoratet skriver i meldingen at de har kartlagt områder som egner seg til langvarig og sikker lagring, et arbeid som resulterte i et CO2-lagringsatlas for norsk sokkel.

Det ble beregnet at reservoarvolumet på sokkelen i teorien var nok til å romme mer enn 80 milliarder tonn karbondioksid, noe som tilsvarer dagens norske CO2-utslipp i 1000 år.

Les også

Avgjørende hinder for CO2-rensing ryddet av veien

Borret på West Herculas på vei ned i havdypet. Foto: Jon Ingemundsen

Les også

Når klimakrisen skal løses med CO₂-jakt, samles fiffen i Operaen

Myndighetene gav Equinor og partnerne utnyttelsestillatelse for lagring av CO2 i januar i år. Etter planen skal Northern Lights levere en plan for utbygging og drift (PUD/PAD) til våren.

Dersom utbyggingsplanen får grønt lys, har Northern Lights forpliktet seg til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 årlig for myndighetene i 25 år.

Publisert:

Les også

  1. Equinor inngår samarbeid med sju selskaper om CO2-lagring

Mest lest akkurat nå

  1. Haaland hyller sitt store idol: – Det er vilt. Den mannen er ikke normal

  2. 65 færre ansatte i skolen: – Vi er alvorlig bekymret

  3. Thorbjørn Lea ble korona­smittet i mars. Slik preges han av sykdommen åtte måneder senere

  4. Siste vrak er hentet ut av P-huset på Sola

  5. Tre nye smittetilfeller i Stavanger - ett med ukjent smittekilde

  6. Rolf Kristian Larsen med hovedrolle i filmen om alle norske katastrofers mor: «Nordsjøen»

  1. CO2
  2. Klima
  3. Equinor
  4. Karbonfangst