Eva Joly om Kielland-jobben: – Moralen er på vår side

– Sannheten er ustoppelig, sier Eva Joly som ser fram til å arbeide med å utvide sprekkene i den norske granskingskommisjonens rapport etter ulykken med plattformen «Alexander L. Kielland»-plattformen i 1980.

«Kielland»-nettverket sin årskonferanse gikk av stabelen torsdag og fredag denne uken på Oljemuseet i Stavanger. Fredag formiddag innledet Eva Joly. Hun var klar i talen:

– Det er helt klart at når de norske interessene tar imot mindre enn én prosent av kravet sitt, er det fordi de er slått ut, sa Eva Joly.

Hun snakket om det hemmelige forliket som ble inngått i 1991 mellom de franske og norske interessene i handelsretten i Paris. Og hun understreket dermed det store paradokset om at de norske interessene alltid har hevdet at skylden for «Kielland»-ulykken lå i Frankrike, men tok likevel til takke med 6,5 millioner kroner av et søksmål på 700 millioner kroner.

I tillegg har det kommet fram at oljeleverandøren inngikk en kredittavtale på 87,5 millioner kroner med Phillips Petroleum dersom oljeselskapet økte innkjøpene sine hos Schlumberger.

Les også

– Nye Kielland-funn slår sprekker i granskingen

– Mange er villige til å snakke

Eva Joly er en norskfødt fransk jurist, politiker og tidligere forhørsdommer som på 1990-tallet fikk mye oppmerksomhet da hun ledet korrupsjonsjakten i Elf Aqutaine-saken som ble omtalt som en av Europas største korrupsjonssaker.

Joly viste seg der fram som en nådeløs og ubestikkelig korrupsjonsjeger.

Hun har også sittet i europaparlamentet og var i 2012 presidentkandidat ved det franske valget. Noe av det hun skal hjelpe til med i det videre dokumentasjonsprosjektet om «Kielland»-ulykken, er adgangen til den komplette saksmappen som ligger til grunn for forliket og andre arkiver etter de franske interessene i saken.

Joly er nemlig tydelig på at de moralske interessene til overlevende, etterlatte og pårørende er så sterke at det skal være mulig å få adgang til saksarkivet og oppheve hemmeligholdet. Som hun sier, så er det bare noen setninger som skal til før politikere kan sørge for at lukkede arkiver åpnes for gjennomgang.

– Jeg tror mange personer er villige til å snakke om de blir spurt og om de skjønner hva de opplysningene de sitter på er verdt for så mange. Det er jo slik at vi kan ikke bare kan godta at sånn er det – at det er taushetsbelagt og at arkiver er stengt og ikke kan åpnes, det er ikke til å leve med. Her må vi være klar over at den styrken vi har, vi har moralen på vår side, understreket Joly.

Les også

Like før forskere ville om bord i «Kielland» for å undersøke spor etter en eksplosjon, ble plattformen senket

Imponert over slagkraften

Joly er nå engasjert av Universitetet i Stavanger og «Kielland»-nettverket for å bidra i det videre forskningsarbeidet rundt «Kielland»-ulykken, med vekt på å finne mer ut av de franske kildene. Joly har satt seg inn i «Kielland»-saken og gått gjennom problemstillinger som er reist i avisartikler, forskningsarbeidet, bøker og TV-serie. Hun tror at saken skal løses, bit for bit, for som hun sier:

– Sannheten er ustoppelig.

Hun er imponert over slagkraften i den massive dokumentasjonsarbeidet som er gjort av flere aktører de siste årene.

For det er noen forhold som har slått henne, når hun har fått innblikk i «Kiellands»-ulykkens sakskompleks:

• Urettferdig behandling av overlevende, etterlatte og pårørende.
• Myndighetenes håndtering.
• Den norske konklusjonen om at ulykken skyldtes én årsak.
• Forliket som ble holdt skjult for overlevende og etterlatte.

Hun fester ikke lit til at årsaken ene og alene skyldes en dårlig sveis i Frankrike. Joly poengterer at det alltid er flere faktorer som spiller inn i en ulykke. Hun påpeker også at det var beleilig for de norske interessene å legge skylden på en dårlig sveiser i Frankrike.

Les også

«Kielland»-ulykken: – Helt riktig at kapteinen var bekymret

«Kan dere være så vennlige ...»

Eva Joly sier også at det blinker et rødt lys når hun ser at Norge i utstrakt grad bruker granskingskommisjoner, som opererer helt annerledes enn en påtalemyndighet ville ha gjort, som ville vært underlagt domstolens prosedyrer. Spesielt påfallende synes hun det er at så mange viktige dokumenter i «Kielland»-saken ikke ble funnet eller gjort tilgjengelig etter ulykken.

– Her virker det som man ringer opp til rederiet (Stavanger Drilling, journ.anm.) og ber om de kan være så vennlige å utgi loggbøkene. En etterforsker eller påtalemyndighet ville ikke ringt opp og hørt om de kunne tenke seg å gi ut dokumentasjonen. De ville stilt opp med folk og stilt folk til veggen og tatt ut det de trengte.

Og en mulig årsak til dette, kom hun kanskje med innledningsvis:

– Nordmenn har stor tillit til myndighetene og ledere. Men jeg har etter hvert fått en mistanke om at tillit også er noe som kan misbrukes.

Til orientering: Aftenbladets reporter har arbeidet mye med «Kielland»-saken og sikkerhet i Nordsjøen og arbeider nå med et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Stavanger.