– Ja, oljebransjen har et omdømmeproblem

– Vi har pådratt oss et omdømmeproblem, sier oljetopp Maria Moræus Hanssen. – Ja, det har vi, svarer andre fremtredende ledere i bransjen, men står på sitt når det gjelder petroleumsvirksomhet Lofoten-området.

Maria Moræus Hanssen, oljetopp i tysk oljeindustri, går kraftig ut mot oljebransjen. Hun mener oljebransjen har pådratt seg et omdømmeproblem og maner til klokhet og aktsomhet, blant annet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Foto: Morten Uglum

  • Veslemøy Hedvig Østrem
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I fredagens A-magasinet går oljetopp i tysk oljeindustri, Maria Moræus Hanssen, kraftig ut mot oljebransjen. Hun mener oljebransjen har pådratt seg et omdømmeproblem og maner til klokhet og aktsomhet, blant annet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Vi som industri kan ikke ture frem. Viikke bygge ut alt. Ikke fordi vi ikke ville kunne klare å gjøre det på en trygg måte, men fordi vi som bransje alltid må operere med en aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå, sier hun i intervjuet, og definerer seg selv som en «tidlig stemme» innad i bransjen.

  • LES HELE INTERVJUET HER:
Les også

Oljetopp Maria Moræus Hanssen går imot egen bransje: - Vi må ikke bygge ut Lofoten

– Vi må klare å operere med aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå, sier Maria Moræus Hanssen, nestkommanderende i Tysklands største olje- og gasselskap, Wintershall Dea. Foto: Morten Uglum

– Det er mange «Lofoten-er»

En rekke bransjetopper kjenner seg igjen i at oljeindustrien har fått et omdømmeproblem, men er fortsatt helt entydige i spørsmålet om konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kristin F. Kragseth, administrerende direktør i det norske selskapet Vår Energi, ønsker en konsekvensutredning. Det samme gjør Morten Eek, talsperson for norsk sokkel i Equinor og administrerende direktør i Okea, Erik Haugane.

– Lofoten er et fantastisk sted med en spesiell plass i hjertet til alle nordmenn. Det har også fjellheimen der diskusjonen om vindmøller nå tilspisser seg. Der er mange «Lofoten’er». Jeg mener vi skal utrede konsekvensene av det vi vil drive med uansett hva det gjelder, og deretter bestemme oss, sier Kristin F. Kragseth.

Kristin F. Kragseth er administrerende direktør i Vår Energi, og ønsker konsekvensutredning av LoVeSe. Foto: Vår Energi

– Vårt syn på Lofoten, Vesterålen og Senja er godt kjent, sier Morten Eek i Equinor. – Det kan godt hende at det ikke skal være petroleumsaktivitet i disse områdene, men konklusjonen på det bør vi få etter en konsekvensutredning.

– Misbrukes i debatten

Erik Haugane i Okea er kritisk til hvordan Lofoten, Vesterålen og Senja brukes i debatten og at mange ikke forstår at velferdssamfunnet er avhengig av industrivirksomhet for å kunne opprettholdes.

– Mange er imot at oljeindustrien skal operere i nærheten av dette området. Men Lofoten og Vesterålen blir en symbolsak som misbrukes i debatten. Derfor er det viktig med en konsekvensutredning hvor den helhetlige forvaltingen av området blir satt i sammenheng. Jeg vil ikke bli overrasket om en konsekvensutredning ville konkludert med at det ikke skal foretas hverken oljeleting, vindkraft-, vannkraftutbygging eller større industrietableringer i nærområdet, sier han.

Erik Haugane er administrerende direktør i Okea og mener Lofoten-diskusjonen blir et middel i klimakampen. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Oljeministeren: – Frp fikk ikke gjennomslag

Både Høyre og Frp har i regjering gått inn for å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja, men er blitt stoppet av Venstre og KrF. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg fra Frp mener det ikke er noe faglig som tilsier at det vil være mulig å ha både fiskerier og petroleumsvirksomhet i dette området.

– Men en åpning av disse områdene er ikke aktuelt for dagens regjering i denne stortingsperioden. Frp fikk ikke gjennomslag for å igangsette en konsekvensutredning når regjeringsplattformen ble fremforhandlet, men vil gå til valg fremover på å åpne området, sier han.

Kolbjørn Andreassen, informasjonssjef i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass mener en konsekvensutredning handler om demokratiske spilleregler.

– Vi er opptatt av at samfunnet gjennomfører de samme demokratiske og åpne prosessene i dette området som i alle andre områder på norsk sokkel. Det er prinsipielt feil å si ja eller nei til å sette i gang prosjekter i dette området uten å ha en konsekvensutredning, sier han.

  • LES OGSÅ: Lei negative klimanyheter? Her er 11 klimatiltak som har virket.

Omdømmeutfordringer bekymrer

At oljebransjen som helhet sliter med et omdømmeproblem, kjenner flere seg igjen i.

– Ja, vår industri blir utfordret nå, og det skulle bare mangle, sier Morten Eek i Equinor.

– Vi står overfor noen krevende dilemmaer og bransjen vår må vise at vi tar klimautfordringene på alvor. Jeg opplever at vi er blitt flinkere til å delta i den debatten og vise hva vi gjør, men at vi fortsatt kan bli bedre til å forklare hvordan industrien er i ferd med å endre seg og at vi kan bidra med viktige klima- og energiløsninger.

Han viser blant annet til at Equinor nylig vant rettighetene til en storstilt utbygging av havvind utenfor New York, som vil gi fornybar energi til en halv million innbyggere i verdensmetropolen.

Fungerende direktør i Oljedirektoratet Ingrid Sølvberg, som også er direktør for utbygging og drift, er bekymret for omdømmet til bransjen.

Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift i Oljedirektoratet. Foto: Emile Ashley/Oljedirektoratet

– Når vi ser at det er så mange som tar til orde for å bygge ned Norges viktigste næring, blir vi bekymret for næringens omdømme. Det er viktig å minne om at oljenæringen gjennom 50 år har vist at det er mulig å drive forsvarlig. I Oljedirektoratet savner vi tidvis en mer balansert og faktabasert debatt om betydningen og følgene av norsk olje- og gassvirksomhet, sier Sølvberg til Aftenposten.

Oljeminister Freiberg mener alle bransjer må jobbe med sitt omdømme og vise hvordan man ivaretar sitt samfunnsansvar. Han er enig i at oljenæringens rolle er under press.

Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg opplever at oljebransjens rolle er under press. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Samtidig er jeg opptatt av at vi må skille mellom det man kan anse som et omdømmeproblem, mot debatten om fullstendig avvikling av næringen. Det at man bare ønsker å avvikle næringen, er ikke det samme som at næringen har et omdømmeproblem, hevder han.

– Et flertall støtter opp om næringen

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass derimot, kjenner seg ikke igjen i omdømmediskusjonen.

– Det er fremdeles et stort flertall i befolkningen og et stort flertall på Stortinget som støtter opp om olje- og gassnæringen. Bransjens omdømme avhenger av flere ting, akkurat nå går det bedre i industrien og vi ser at flere unge velger å søke på petroleumsfag ved våre universiteter og høyskoler enn det som har vært tilfellet de seneste årene, påpeker Kolbjørn Andreassen.

En undersøkelse bransjeorganisasjonen gjennomførte i vinter, viste at 80 prosent av befolkningen mener olje- og gassnæringen er ‘ekstremt viktig’ eller ‘veldig viktig’ for norsk økonomi.

Han påpeker at det største klimatiltaket Norge gjør nå, er at vi hjelper Europa å nå sine klimamål.

Ingrid Sølvberg i Oljedirektoratet mener selskapene jobber godt med å begrense utslippene.

– Myndighetene stiller strenge krav til selskapene for at utslippene til sjø og luft skal være lavest mulig. De viktigste virkemidlene vi har er de økonomiske, nemlig kvoteplikt og CO₂-avgift. Disse gjør at selskapene til enhver tid har en egeninteresse av å kutte sine utslipp, sier hun.

– Vi kan ikke kjempe mot folks vilje

A-magasinet var med Maria Moræus Hanssen, viseadministrerende direktør i Tysklands største olje- og gassaktør Wintershall Dea, til Völkersen, et område nord i Tyskland der storstilt gassproduksjon foregår midt i nabolaget til folk. Selskapet er i flere år møtt av massive protester og nå vurderer selskapet den videre produksjonen grundig.

Gasskraftverket i Völkersen er blant Tysklands største, og ligger midt i nabolaget til flere landsbyer. Motstanden er til tider så stor, at Maria Moræus Hanssen vurderer om og hvordan produksjonen skal fortsette. Foto: Morten Uglum

– Jeg er ikke opptatt av at vi skal kjempe mot folkets vilje for enhver pris, sier hun til Aftenposten.

Hun mener norsk olje- og gassproduksjon også må lytte mer til folks bekymringer for klimaforandringer, og særlig den yngre generasjonen.

– Alarmen har for lengst gått

Bjørn K. Haugland, leder for klimainitiativet Norge203040, for et mer bærekraftig næringsliv, er enig med Moræus Hanssen og mener det er en «no-brainer» å holde seg unna sårbare områder i nord.

– Alarmen har for lengst gått for verdens klimakrise. Vi har 12 år på oss til å unngå klimakatastrofe. Klimaendringene er nå synlige over hele verden, og i nordområdene går utviklingen særlig fort. Det haster å redusere utslippene, for å unngå de verste konsekvensene av et endret klima. Samtidig vet vi at oljeindustriens andel av norske klimagassutslipp har nesten doblet seg siden 1990. De står i dag for mer enn 1/4 av de norske utslippene og er en vesentlig faktor for at norske klimagassutslipp bare øker, påpeker Haugland.

Bjørn K. Haugland leder klimainitiativet Norge203040 for en mer bærekraftig næringsliv. Han er ikke imponert over oljebransjens kommunikasjon. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

– De må vise at de ser alvoret

Han er ikke spesielt imponert over oljebransjens evne til å overbevise om at de ser alvoret i situasjonen.

– Tross gigantiske kommunikasjonsavdelinger, er ikke denne bransjen spesielt god til å artikulere hvordan de reelt sett er en del av løsningen, sier Haugland.

Han mener bransjen må finne en ny måte å kommunisere på.

– Den må være helhetlig, ekte og få frem de åpenbare dilemmaer bransjen står i. De må tydeliggjøre at de ser alvoret i klimakonteksten og selvsagt demonstrere at de tar reelle grep og investerer i henhold til en verden som lykkes med klimamålene.

Publisert:
  1. Energi
  2. Oljebransjen
  3. Klimaendringer
  4. Høyre (H)
  5. Arbeiderpartiet (Ap)

Mest lest akkurat nå

  1. Hvor mange kan vi være i jule­selskapet? Regnes hjem­vendte studenter som del av hus­standen?

  2. Farevarsel i Sirdal – kan komme en halv meter snø på et døgn

  3. Begge dømt til for­varing for drapet på Sigbjørn Sveli

  4. Smittekaos i Norges EM-gruppe: – Synd

  5. Vikings avgåtte styreleder: – Tror dette kan ha skremt folk fra å ville ta jobben

  6. Flere klubber vil droppe ned­rykk i år