- Staten bør selge seg ut av Statoil

I morgen, tirsdag, holder Statoil sin generalforsamling med staten som taus eier i salen. Flere økonomiprofessorer mener det er på tide å vurdere om staten heller skal selge seg ut.

Publisert: Publisert:

Staten eier i dag 67 prosent av Statoil. Fram til børsnoteringen i 2001 eide staten hele selskapet. Foto: Kristian Jacobsen

  • Ola Myrset
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Statoils årlige generalforsamling holdes i Stavanger Forum i morgen, tirsdag.

Staten har en eierandel på 67 prosent i Statoil. Under generalforsamlingen sitter Staten på første rad, representert gjennom Johan Alstad fra Olje— og energidepartementet. Han sier svært lite under generalforsamlingene og stemmer i tråd med innstillingen.

På tide med et skifte

Økonomiprofessor Tore Nilssen mener det er på tide å vurdere om det fortsatt skal være slik.

— Det er på høy tid at vi tar en skikkelig debatt om statens eierandel i Statoil. Etter min mening bør staten selge seg ut eller i det minste kraftig ned i selskapet, sier Tore Nilssen, professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo (UiO).

Fire årsaker

Han peker på fire hovedårsaker:

Risikospredning

Statoils utenlandssatsing

Klimapolitikk

Den passive eierrollen

— Norge har i dag betydelig risiko knyttet til oljepris og petroleumsvirksomhet, blant annet gjennom oljefondet, skatt fra sokkelen og statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Nedsalg i Statoil gir anledning til å redusere denne risikoen, noe jeg mener vil være gunstig for norsk økonomi som helhet, sier Nilssen.

Stort sprik

Videre har han merket seg at Statoil i stadig større grad satser i utlandet.

— Det er greit at Statoil som selskap bygger seg opp ute og har virksomhet i en rekke ulike land, og at noen av disse landene er kontroversielle. Men jeg syns slett ikke det er statens oppgave å være med på denne satsingen, forklarer Nilssen.

Les også

Statoils store risiko

Professoren mener dessuten at det er stor motsetning mellom Norges klimapolitiske mål og en del av Statoils virksomhet.— Det er et enormt sprik mellom å investere i regnskog og oljesand. Her står norske myndigheter bevisst i en bred spagat. Statens eierrolle kunne vært brukt til å gjøre spriket mindre, men det ville krevd mer aktivt eierskap i enkeltsaker. Dersom staten skal ha kontrollen, bør det være en grunn til det – og den grunnen ser jeg ikke er til stede slik eierskapet praktiseres i dag, sier Nilssen.

Endret Statoil-rolle

Han får støtte av professor Gunnar S. Eskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH).

— Norske myndigheter kunne benyttet eierandelen i Statoil til å styre mot konkrete politiske mål, men jeg vet ikke hvilke mål det skulle være. Og da ville uansett forholdet til minoritetsaksjonærene bli problematisk. Historisk har Statoil vært et viktig og velfungerende virkemiddel for å nå slike mål, som kompetansebygging og verdiskaping, men nå er situasjonen trolig endret, sier Eskeland.

— Jeg ser at det kan ligge en følelsesmessig dimensjon knyttet til statlig eierskap av Statoil. Men kanskje vi skal erkjenne at selskapets rolle ikke er den samme som før, sier professoren.

Stort ansvar

Tirsdag avholdes Statoils årlige generalforsamling, der aksjeeierne har møterett og kan ytre sine syn på driften av Statoil. Statens representanter har tradisjon for stort sett å holde seg tause på disse samlingene, noe de fra flere hold har høstet kritikk for.

Les også

Krever at Statoils oljesand- prosjekt blir stoppet

Også professor Eskeland mener en grundig debatt om statens eierandel er på sin plass.— Det ligger et betydelig ansvar i det å ha store aksjeposter i selskap, og det å vite hva man vil er et slikt ansvar. Hvis myndighetene ikke har tenkt å ta ansvaret, kunne de like gjerne hatt en mindre eierandel. Ofte hører vi at statlig innblanding vil forstyrre kommersielle eiere og rollen som børsnotert selskap, men slike argumenter betyr jo i praksis at ansvaret overlates til de andre eierne, sier Eskeland.

— Hvis vi skal eie Statoil, bør vi rett og slett spørre oss hvorfor vi skal gjøre det. Hvis det ikke finnes gode svar på hvordan og hvorfor vi skal eie, er det på tide å gjøre endringer, legger han til.

Hovedkvarter

Aftenbladet har vært i kontakt med andre eksperter som deler de to professorenes syn om at statens eierandel er et tema som er modent for diskusjon.

Flere peker imidlertid på at et hovedargument for å beholde en betydelig eierandel er å sikre at Statoils hovedkontor forblir i Norge, og mener at utflagging er svært sannsynlig dersom Statoil skulle få store utenlandske eiere.

Les også

Oljå forsterker korrupsjon

— Dette kan være et argument, men av mer ideologisk art. Ville det være så farlig om Statoils hovedkvarter ble flyttet ut? Selskapet vil uansett ha betydelig virksomhet her til lands, sier professor Nilssen.For å beholde kontroll over spørsmålet om lokalisering av hovedkontoret trenger imidlertid ikke staten større eierandel enn 34 prosent (se faktaboks).

Et annet argument er at mindre aksjeandel gir lavere utbetalt utbytte. Denne inntekten utgjør en relativt liten del av statens petroleumsinntekter. I 2012 var utbetalt utbytte til staten 13,9 milliarder kroner. Til sammenligning var skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten 228,7 milliarder.

Politikere ønsker majoritet

På Stortinget er det bred enighet om at Statoil bør ha stor eierandel i Statoil. Aftenbladet har snakket med alle representantene i energi- og miljøkomiteen, og langt de fleste mener at eierandelen bør være over 50 prosent.

Les også

Hva mener politikerne om statens eierandel i Statoil?

Enkelte mener derimot at staten på noen områder burde være tydeligere i sitt eierskap.— Føringene kunne nok vært skarpere når det gjelder klimapolitiske forhold. Mange stiller for eksempel spørsmål ved Statoils engasjement i oljesand i Canada. Men jeg ønsker ingen statlig styring fra sak til sak, sier Erling Sande (Sp), leder for energi- og miljøkomiteen.

Publisert:

Les også

  1. - Statoil tør ikke utfordre andre lands myndigheter på korrupsjon