Petroleumsforskning: 900 millioner fat mer olje, men mager klimaeffekt

Stor satsing på petroleumsforskning de siste ti årene har ikke gitt betydelige utslippskutt av klimagasser fra olje- og gassindustrien.

Publisert: Publisert:

Forskningsrådets støtte til petroleumsforskning har resultert i reservevolumer på nærmere 900 millioner fat oljeekvivalenter i støtteperioden fra 2008 til 2018. Her fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Jon Ingemundsen

  • Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist

Rystad Energy har på oppdrag gått gjennom effektene av petroleumsforskning Forskningsrådet har støttet i perioden mellom 2008 og 2018. Et av områdene som har dårligst resultater å vise til er utslippsreduserende tiltak.

– Analysene viser at det foreløpig kun er applikasjoner innen teknologiområdet avansert boreteknologi som har medført reduksjon i CO₂-utslipp historisk. Reduksjonene har blitt oppnådd ved å innføre effektiviserende, teknologidrivende tiltak på boreriggene, skrives det i rapporten som bærer navnet «Effekter av Forskningsrådets målrettede aktiviteter innen petroleum».

Les også

Færre oljeledere tror på vekst i oljå

Kan gi store kutt på sikt

Denne effektiviseringen skal ha fått ned utslippene med omtrent 80 000 tonn CO₂ i perioden 2008-2018, sammenlignet med 14 millioner tonn utslipp fra olje- og gassproduksjon i 2018.

Med de magre resultatene innenfor CO₂-kutt som petroleumsrelatert forskning kan vise til i perioden, er det gode muligheter framover for å gjøre noe innenfor dette området – forskningen som er gjort kan også ha sine langsiktige effekter.

Spesielt er det to teknologiområder som kan være store bidrag til utslippskutt fra petroleumssektoren på lang sikt. Det ene er økt utvinning ved hjelp av CO₂-injisering i reservoarer. Her er utfordringen frakt og store nok mengder CO₂. Dersom dette løses, mener rapporten at teknologien kan utløse utslippskutt med 340 millioner tonn fram mot 2050, noe som tilsvarer 7 år med norske utslipp.

Les også

Tina Bru: – Vi kan ikke fortsette som før

Den andre store utslippsdriveren vil være å bytte ut gassturbiner med elektrisk kraft på plattformer. 85 prosent av utslippene relatert til oppstrøms olje- og gassutvinning på norsk sokkel kommer fra gassturbiner. Ved å elektrifisere, for eksempel via havvind, og bruke hydrogenteknologi som energilagring, kan det utløse utslippskutt tilsvarende 150 millioner tonn CO₂ fram mot 2050. På norsk sokkel vel å merke, rapporten tar ikke opp de globale effektene av at elektrifisering på norsk sokkel når gassen som ikke brukes på norsk sokkel sendes til bruk i Europa.

Selv om det er så som så med resultatene som er oppnådd innenfor utslippskutt som følge av petroleumsforskningen til Forskningsrådet, er det innenfor forskningen generelt høstet store gevinster. Følgende listes opp som klare og positive virkninger fra petroleumsforskningen Forskningsrådet har støttet:

  • Forskningen har medført økte oljereserver på nærmere 900 millioner fat oljeekvivalenter i støtteperioden mellom 2008 og 2018.
  • Støtten har utløst til sammen 18 milliarder i kostnadsbesparelser.
  • Direkte eller indirekte sysselsetting på 5500 årsverk i perioden.
  • Positive effekter på helse, miljø og sikkerhet ved at færre offshoretimer utføres i risikable arbeidsmiljø, og at det varsles tidligere om lekkasjer og mulige farlige situasjoner før de inntreffer.

Totalt er det blitt tildelt 4,8 milliarder kroner til totalt 677 prosjekter i perioden.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Ryfast slo fire rekorder: – Helt nydelig i Ryfylke

  3. Her rygger leddbussen ned på Diagonalen

  4. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  5. Ka då ittepå skilsmissen?

  6. Bjørshol mister serieåpningen – De Lanlay kjemper mot klokken

  1. Oljepris
  2. Utslipp
  3. Norsk sokkel
  4. Rystad Energy
  5. Sysselsetting