Uten Diskos hadde vi nok ikke funnet Johan Sverdrup-feltet

Diskos er noe så traust som en database. Uten Diskos hadde vi kanskje ikke funnet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Bente Nyland, oljedirektør. Foto: Jon Ingemundsen

  • Kommentar: Oljedirektør Bente Nyland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Det skriver skriver oljedirektør Bente Nyland i sin energikommentar. I høst markerer Oljedirektoratet 20-årsjubileet for Diskos. Den er petroleumsnæringens kollektive hukommelse og kunnskapsbank.

Bortkastet tid

Det er ikke så enkelt å si når og hvordan ideen om Diskos ble unnfanget. I jubileumsskriftet om Diskos som nettopp er publisert, fortelles det om en sjefgeolog i oljeselskapet Chevron, som i en artikkel fra 1991, hevdet at petroleumsgeologer brukte 60 prosent av arbeidstiden sin på å lete etter relevante data. Med fratrekk av tiden som gikk med til ferier, kaffepauser, opplæring, møter og presentasjoner var det 18 prosent arbeidstid igjen til å gjøre geologjobben.

Før Diskos brukte den enkelte lisens mye tid og penger på lagring, kopiering og gjenfinning av data. I en lisens med ti partnere ble alle datasett lagret på ti steder – og alt skulle sikkerhetskopieres. Gevinsten ved å samle data ett sted var åpenbare.

Alle oljeselskapene er med

Diskos er resultatet av en dugnad mellom myndighetene og industrien. Det var Oljedirektoratet sammen med fire oljeselskap som startet det hele. Selskapene var de tre norske; Statoil, Saga og Hydro – i tillegg var daværende Mobil Exploration, nå en del av storselskapet Exxon, med på dette. IBM laget programmene og driftet databasen de første årene. De fikk 10 millioner kroner for å utvikle programmet – vi kan vel trygt si at de var en del av dugnaden.

Etter hvert stilte de andre oljeselskapene seg i kø for å bli en del av Diskos, som drives av Oljedirektoratet. I dag er så godt som alle oljeselskapene på norsk sokkel medlemmer, i alt 57 selskap. 19 andre selskap, spesielt innenfor seismikk er assosierte medlemmer i tillegg til seks universiteter og forskningsinstitusjoner. Hva er det som gjør Diskos så attraktiv for industrien? Det er selvfølgelig innholdet! Her er alle letedata fra norsk sokkel lagret. Vi snakker om seismikk og andre geofysiske data, informasjon om kjerneprøver og kjerneanalyser og resultatet av mange andre tester og analyser som bare letegeologer forstår betydningen av. Ideer bak dette typisk norske dugnadsprosjektet er at oljeselskapene skal samarbeide om lagring av letedata og konkurrere om tolkningen. Poenget er altså ikke bare å samle data, poenget er gjenbruk av data. Om og om igjen. For å finne nye innfallsvinkler og nye muligheter. Jo mer rådata som blir samlet inn, jo større blir mulighetene for de smarte hodene i oljeselskapene til å bruke innsamlede og vellagrede data for å finne olje og gass.

Uten Diskos – ingen Johan Sverdrup?

Ingen har hittil regnet på hva Diskos har betydd for petroleumsnæringen – og dermed for verdiskapingen fra petroleumsnæringen. Da databasen ble offisielt åpnet i 1995, ble det hevdet at den årlige innsparingen, bare i tidsbruk blant geologer, ville være på 200 millioner per år. Uten å ta for hardt i er det all mulig grunn til å tro at den økonomiske gevinsten har vært langt større enn det som ble antatt i 1995.

Men hva har dette med Johan Sverdrup å gjøre? Da oljeselskapet Lundin begynte å lete etter petroleum på Utsirahøyden, var Diskos god å ha. Her fantes gammel seismikk og data fra gamle letebrønner som ble koblet sammen med ny seismikk, nye dataprogrammer og ny entusiasme. Funnet av Edvard Grieg-feltet viste at det var olje i området. Det ble gjort flere dypdykk i Diskos. Det ble samlet inn mer data, og dette, kombinert med kreativitet, optimisme og ny teknologi ga igjen full uttelling. Johan Sverdrup – et av de aller største oljefunnene på norsk sokkel noen sinne! Det må vi kunne kalle verdiskaping!

LES OGSÅ:

Les også

  1. Kampen om olje, storpolitikk, klima og økonomi

  2. Vi trenger 3000 slike innen 36 år

  3. Fortsatt full fart i olja

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brødet han baker koster 150 kroner. Likevel blir han utsolgt hver uke

  2. Maktdemonstrasjon av skadeskutt Oilers – ydmyket Storhamar

  3. Hyller Oftedal etter ny storseier: – Håndballens Messi

  4. Hun trodde hun skulle arve 4 millioner av søsteren. Men pengene gikk til Frelsesarmeen og SOS-barnebyer

  5. – Feil å bytte ut Domkirkens alter

  6. Overraskende julegave til Stavangeren