De lave strømprisene

Alle snakker om strømprisene, men ingen gjør noe med været. Det hadde vært mer relevant, i alle fall for politikerne.

  • Arnt Even Bøe
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 18 år gammel

Vi snakker ofte om amerikanerne og deres forhold til bensinpriser. Siden de betrakter bilkjøring som en menneskerettighet, er det ikke så rart at ingen politikere tør sette opp det som trolig er Vestens laveste bensinpriser. Og når de likevel en sjelden gang stiger litt, er proteststormen så kraftig at en skulle tro verdens ende var nær, «Over There».

Sånn er det i Norge og, når det gjelder strømprisene. Hver gang de stiger, kommer ramaskriket. Det skjer naturlig nok oftest om høsten og vinteren. Når prisene, av like naturlige grunner faller igjen til våren og sommeren, er det ingen som sier noe.

Billigst i verden Faktum er at uansett hvorledes vi snur og vender på det, har Ola Nordmann etter alt å dømme de laveste strømprisene i verden, i alle fall korrigert for kjøpekraft. Likevel gir tørre høstmåneder og kalde vintrer populistiske politikere i alle partier anledningen til å ta folkets parti, mot gribbene i strømmarkedet. I høst har det vært Sp-leder Odd Roger Enoksen og konkurranseminister Victor Normans tur til å dumme seg ut. Enoksen ved å spørre olje— og energiminister Einar Steensnæs hva han vil gjøre for å hindre at kraftprodusentene oppfører seg som om de er i det frie markedet politikerne ga dem, og Norman ved å antyde at skylden for «høye» kraftpriser ligger i at de statlige tilsynsorganene ikke passer godt nok på det frie markeds kjeltringsmekanismer.

Hva med Rimi og Shell? Det alle politikere vet, håper vi for deres skyld, er at strømmarkedet har vært avregulert i over 10 år nå (ved daværende Sp-statsråd Eivind Reiten. Enoksen bør vite det). Produsentene av råvaren strøm, som i Norge er kommunale eller statlige selskap, skal altså søke å få mest mulig for varen sin i et fritt marked, hvor myndighetene sørger for at selgerne ikke gjør avtaler på kammerset. Dermed er det opp til oss som kjøpere å holde prisene i sjakk ved å velge fritt mellom ulike strømselgere, på samme måter som vi velger mellom Rema og Rimi, Dressmann og Cubus eller Statoil og Shell. Hvorfor foreslår ikke Enoksen statskontroll av deres lagre eller avanser? Hvorfor foreslår ikke Victor Norman skjerpet statlig tilsynssamarbeid mot mulig markedskonspirasjon i disse bransjene, som i alle fall når det gjelder mat og klær domineres av tildels søkkrike private aktører?

Vellykket deregulering Og så kommer et interessant poeng. Siden strømprisen ble overlatt til markedskreftene i 1992, har råvaren elektrisitet blitt billigere. Bare en gang siden, i tørråret 1996, har prisen ligget så vidt over den regulerte prisen slik den var da elmarkedet ble sluppet fri for 10 år siden. Bortsett fra det alltid godt under.

Råvaren strøm er altså billigere enn for 10 år siden. Likevel har vi alle registrert økende strømregninger. Det skyldes ene og alene politikerne som helt systematisk har lagt på elavgiften i takt med synkende strømpriser. Så lenge de sank, merket vi ikke så mye til avgiftsøkningene. Men da strømmen begynte å stige igjen for et par år siden etter fire år på uvanlig lavt nivå, ble det så mye sjau at politikerne satte elavgiften ned med en øre.

Pengene til staten Den er nå på 9,3 øre per kilowattime. I tillegg kommer full moms, som fører til at råvaren strøm, som du for eksempel betaler 20 øre for per kilowattime, koster deg over 36 øre (pluss nettleie). Staten tar altså nesten like mye i avgifter, som det produsenten får. Og dersom du i vinter synes det er urimelig at du for eksempel må betale 55 øre per kilowattime i en periode, kan du godt minne deg selv på at du - eller noen andre - får rundt 20 øre igjen, via statsbudsjettet. På den bakgrunn hadde det vært mye mer realt om politikerne tok fatt i været når strømprisen øker, enn å kaste seg over priser de selv har drevet i været.

For hver øre strømprisen varierer, tilsvarer det 100 kroner på årsbasis for en gjennomsnittshusholdning. Derfor gjelder det å velge de billigste strømselgerne. Men det er ikke så lett fordi ingen av dem holder fast på de samme prisene året rundt, og den som er billigst her og nå, er kanskje dyrest noen uker senere. Klart det går an å finne ut av slikt, for dem som kan, vil og har tid.

Og det er heldigvis stadig flere som skifter strømleverandør hyppig. Slik at vi alle fortsatt kan klage - på klodens billigste strøm.

Publisert:

Energikommentar

  1. Tørken kan gi oss 30 prosent dyrere strøm

  2. Nå tilbyr flere strømselskaper å betale deg for å bruke strøm

  3. Venter «negative subsidier» om få år: Britisk havvind blir stadig billigere

  4. Mobilselskapet Talkmore satser på strøm: – Kan bli en betydelig inntektskilde

  5. – Strømprisene i juni blir nok årets laveste

  6. I 2018 betalte vi 6 kroner mer for strømmen - hver dag

  1. Energikommentar