Vil bruke mindre oljepenger

Økonomiprofessor Hilde Bjørnland mener at vi må bruke mindre oljepenger.

Vår avhengighet av oljeinntektene kan få negative konsekvenser, ikke bare for ulike næringer, men også for neste generasjon. Vi må bruke mindre oljepenger, mener professor i samfunnsøkonomi Hilde Bjørnland ved BI.

  • Dag-Henrik Fosse
    Dag-Henrik Fosse
    Økonomijournalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

Er det grenser for offentlig vekst, selv i olje-Norge? undrer økonomiprofessoren.

Hver tredje nordmann er offentlig ansatt.

— Vi har verdens høyeste andel sysselsatte i offentlig sektor, sier Bjørnland og påpeker at Norge etter finanskrisen har skapt 45.000 arbeidsplasser i offentlig forvaltning.

I privat sektor har utviklingen vært motsatt, sier hun. I industrien har vi tapt nærmere 30.000 arbeidsplasser og har derfor et stykke å gå før vi er tilbake på nivået før krisen slo inn, sier Bjørnland.

Mindre oljepenger

— Hvorfor vil du bruke mindre oljepenger? Aftenbladet fikk en kommentar fra økonomiprofessoren etter at hun hadde holdt innlegget sitt på NHOs årskonferanse på torsdag.

— Økningen i sysselsettingen skyldes ikke at næringslivet går så godt, men fordi vi øker antall offentlig ansatte. Når vi bruker mer oljepenger for å bygge opp offentlig sektor, øker vi kostnadsnivået fordi det må betales mer til offentlige lønninger. Når kostnadsnivået går opp mister vi konkurransekraft.

— Vi må ha et næringsliv som er konkurransedyktig, sier Hilde Bjørnland.

— Vi vil gå på en smell hvis utviklingen fortsetter slik vi ser i dag. En aldrende befolkning vil ta alt som handlingsregelen åpner for, sier hun.

Det vil si inntil 4 prosent av Statens pensjonsfond utland (oljefondet).

— Men hvorfor skal vi vente på at vi går på en smell? Nederland gikk på en smell etter at de brukte opp gassreservene og fikk 10 år med økonomiske innstramminger, sier Bjørnland.

Motsatt i Sverige

Før hun gikk av talerstolen påpekte hun at i Sverige er utviklingenannerledes enn i Norge, og viste til at nabolandet vårt i øst kuttet 50.000 arbeidsplasser under finanskrisen.

— Men etter krisen er det skapt 100.000 nye arbeidsplasser i privat virksomhet i Sverige, sier BI-professoren.

— Utviklingen i industri- sysselsatte har vært negativ i Norge, selv om en arbeider produserer dobbelt så mye i dag som i 1970. I dag har under 10 prosent av totalt antall sysselsatte sin arbeidsplass i industrien. I Sverige er andelen 30 prosent.

— Vi er rike, har høy velstand, lav arbeidsledighet og virkningene av finans- og eurokrisen er små hos oss, sier hun og slår til lyd for at begrepet annerledeslandet, må bli avløst av begrepet oljelandet, fordi det gir assosiasjoner til noe som er midlertidig.

- Lønnsfest svekker konkurranseevnen

Bare siden 2009 har vi brukt 500 milliarder av oljepengene, sa hun og mente at når vi øker avhengigheten til olje- og gassinntektene, så kan det få negative konsekvenser.

I Norge har vi hatt litt av en lønnsfest, også i offentlig sektor. Ser vi på lønn per utførte timeverk, har lønnen steget 50 prosent mer i Norge enn hos våre handelspartnere de siste årene.

— Og hvem taper på at konkurranseevnen svekkes?

— Det er eksportindustrien, annet næringsliv, varehandel, tjenesteytende næringer, og ikke minst neste generasjon, understreket Bjørnland.

Publisert:
  1. Olje og gass

Mest lest akkurat nå

  1. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  2. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  3. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  4. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  5. – Dette er en suksess

  6. Snart skal han hedres. Men hedersgjesten selv klarte ikke å holde sitt høytidelige løfte: Å ikke dø før 11. desember