FN søker etter 500 klimaforskere

Ikke alle sier ja når FNs klimapanel (IPCC) søker etter 510 klimaforskere til sin neste klimarapport.

Publisert: Publisert:

Denne artikkelen er over ti år gammel

FNs klimapanel (IPCC) søker etter om lag 170 forfattere til hver arbeidsgruppe, i alt 510 klimaforskere som skal forfatte panelets femte hovedrapport som legges fram i 2014. Slik vil klimapanelet gjenoppbygge tilliten.

Om lag70 prosent av forfatterne blir byttet ut når arbeidet med den femte klimarapporten nå starter. Flere norske forskere vil søke, mens andre sier «nei» til å bli klimaforfatter.

Tilliten til FNs klimapanel brast i fjor høst etter et datainnbrudd hos det prestisjetunge East Anglia-universitetet.

Offentliggjøringen av flere tusen e-poster viste at forskere hadde unnlatt å publisere all informasjon om klimautviklingen på kloden. Kort tid etterpå ble det avslørt at konklusjonen om at Himalayas isbreer ikke smelter så raskt som den ene delrapporten i den fjerde. hovedrapporten fra IPCC slo fast.

Granskes

Klimapanelet har beklaget tabbene og bedt om at det settes ned en uavhengig granskingskomité. Samtidig pågår nominasjonsprosessen til den femte hovedrapporten med søknadsfrist 12. mars. Vanligvis bytter Klimapanelet ut om lag 70 prosent av forfatterne mellom hver hovedrapport.

Flere norske klimaforskere har meldt seg på i nominasjonsprosessen allerede to uker før søknadsfristen går ut.

Blant dem er klimaforskerne Helge Drange og Eystein Jansen fra Bergen. Men geokjemiker og klimarealist Tom V. Segalstad ved Universitetet i Oslo, ønsker ikke å være med.

– Jeg ønsker ikke å stå som én av 2500 forskere som tilsynelatende støtter klimapanelets arbeid, sier Segalstad.

Han viser til at klimapanelet har som mandat å finne bevis for at klimaendringene er menneskeskapte, mens Segalstad mener at dette ikke er vitenskapelig bevist.

– Panelets arbeid kan ikke tas på alvor før de endrer formålsparagrafen sin, sier Segalstad.

Menneskeskapt?

Segalstad påpeker at relativt store CO {-2}-utslipp har foregått samtidig som temperaturen på kloden har sunket. Han viser til «den lille istid» i middelalderen og varmeperioden i Vikingtiden på tusentallet. Også fra om lag 1940 til om lag 1975 sank den globale temperaturen, mens CO {-2}-utslippene økte.

Segalstad satt også som ekspertgjennomleser for klimapanelets tredje rapport som kom i 2001. Da pekte han på at flere målestasjoner i Norge var tatt ut fra det vitenskapelige grunnlaget. Tre av fire målestasjoner, som hadde vært med i den andre hovedrapporten, var nå borte. Disse målestasjonene viste at temperaturen hadde falt, ikke steget slik hovedkonklusjonen i den andre hovedrapporten sa.

– Dette er uheldig og det sa jeg ifra om. Men panelet tok ikke med mine merknader, men satte likevel navnet mitt på rapporten, selv om jeg motsatte meg det.

Uenig

I Bergen deler ikke klimaforskerne den negative holdningen til klimapanelets arbeid, som Segalstad sitter med.

Geologiprofessor og forskningsleder ved Bjerknessenteret i Bergen, Eystein Jansen satt som hovedforfatter for den naturvitenskapelige delen av Klimapanelets fjerde hovedrapport. Rapporten som kom i 2007 har de siste månedene blitt kritisert for mangler og feilaktige konklusjoner. Men Jansen mener at mediebildet som er skapt av rapportens troverdighet ikke stemmer med virkeligheten.

Konklusjonen står

– Selv om vi fjerner alle data fra East-Anglia-universitetet, vil det være tre andre uavhengige kilder som underbygger den samme konklusjonen om at vi opplever en tydelig global temperaturøkning, sier Jansen.

Han får støtte fra seniorrådgiver Øyvind Christophersen i Klima— og forurensingsdirektoratet (Klif).

– Selv om det er påvist enkelte feil, er det også slik at feilene ikke rokker ved de grunnleggende konklusjonene, sier Christophersen.

Publisert: