Sikkerhetsarbeid i oljebransjen slår sprekker

Oljearbeidere i fire fagforeninger bryter samarbeidet med oljeselskapene. De mener arbeidsgiverne ikke tar sikkerhet på alvor.

Publisert: Publisert:

7. november 2012 ble 326 personer evakuert fa plattformen "Floatel Superior" begynte å krenge i Norskehavet. Nå er de store fagforeningene bekymret for sikkerhets- og beredskapsarbeidet på sokkelen. Foto: 330 Skvradronen/ Forsvaret

Endringer i sikkerhetskursene for oljearbeidere på sokkelen får nå fagforeningene til å rase. De fire store — Fellesforbundet, Industri Energi, Lederne og Safe - er svært kritiske til hvordan oljeselskapene nå vil løse opplegget for trening på sikkerhet og beredskap.

— De vil kutte kostnader ved å kutte i sikkerhetsopplæringen. Dette er dramatisk for samarbeidet i oljebransjen, sier Roy Erling Furre, andre nestleder og HMS-ansvarlig i Safe.

Les også

Tilsynet kritiserer sikkerheten ved Heimdal-plattformen

Nå har Safe og de tre andre sentrale oljefagforeningene Fellesforbundet, Industri Energi og Lederne trukket seg fra Nettverk for sikkerhetsopplæring og beredskap (NSOB), som drives av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass (Norog).

Færre samlinger

Et av ansvarsområdene til nettverket er å oppdatere opplegget for sikkerhets— og beredskapstreningen til oljearbeiderne. Nå er deler av fagplanene endret.

Øver på å evakuere 100De som driver med søk og redning skal nå på repetisjonsøvelse på land hvert andre år, ikke hvert år. Mer opplæring skal skje offshore.

Og tidligere måtte personell som reiser sporadisk offshore, ta hele sikkerhetskurset på nytt etter fire år. Nå skal de ha tatt repetisjonskurs før det har gått fire år. Har det gått mer enn åtte, må de ta hele kurset på nytt.

Fagforeningene frykter også at flere kutt er på vei.

— I Norge begynte sikkerhetsarbeidet for alvor etter Alexander Kielland-ulykken i 1980, der 123 personer døde. Så ser vi at antall kursdager er blitt krympet i flere runder. Endringen nå er dramatisk, sier Furre.

Safe og de tre andre fagforeningene viser til at de sterkt har advart mot kutt i sikkerhetskursene, men at de ikke er blitt hørt. De er også kritiske til at mer av opplæringen skal skje offshore, og viser til at 12-timersskift er et dårlig utgangspunkt for å få til god læring.

Retningslinjene NSOB lager, er et minimumskrav for å kunne jobbe offshore. Poenget med retningslinjen er å sikre at alt personell på innretningene får et minimum av nødvendig opplæringen som trengs for å ivareta egen sikkerhet. Det er operatørenes ansvar å etablere internkontrollsystemer som sikrer at retningslinjen blir fulgt.

— Her vil oljeselskapene kutte i kostnader ved å kutte i sikkerhetsopplæringen. Vi er ikke uenig i at kursene kan bli bedre, men vi vil heller fylle dem med mer innhold., sier Furre

Ikke gissel

Industri Energi mener endringene i sikkerhetsopplæringen er en del av trend der arbeidstagerne ikke blir hørt.

— Endringene nå var det utløsende for at vi bryter samarbeidet, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø, forbundssekretær for HMS i Industri Energi.

Han viser til at til tross for hard kritikk fra fagforeningene, ble endringene vedtatt ei uke etter at høringsfristen var gått ut.

— Det viser bare at de hadde bestemt seg. Vi vil ikke være et gissel i denne saken og bli tatt til inntekt for at vi er med på endringene, sier Fjeldsbø.

Dørene åpne

Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass ser alvorlig på at de fire fagforeningene har trukket seg fra sikkerhetssamarbeidet i NSOB. Informasjonssjef Maiken Ree forteller at dørene står åpne hvis fagforeningene vil bli med igjen, men bøyer seg ikke for kritikken.

Les også

Ber regjeringen endre HMS-regelverket

— Vårt ansvar er å ha ordninger som ivaretar sikkerheten og beredskapen. Vi mener at endringen nå med å styrke treningen for søk- og redningslag offshore, blir den bedre.Ree viser til at endringene nå skjer eter vanlige prosedyrer.

— Er det penger å spare for oljeselskapene på omleggingen?

— Først og fremst handler dette om effektivisering, få mindre dødtid og et bedre totalprodukt.

Publisert: