- Oljealderen må ta slutt innen 20-30 år

Frykter at den norske oljebransjen er for sent ute med omstilling til fornybar energi.

Jens Ulltveit-Moe har byttet ut Porsche i el-bilen Tesla.. -Den vekker kanskje ikke like mye oppmerksomhet, men akselrasjonen er helt på høyde, det er også kjøreegenskapene, slår han fast.
  • Tor Gunnar Tollaksen
    Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
Publisert: Publisert:
Jens Ulltveit-Moe mener at han både som forretningsmann og menneske må gjøre et et lite bidrag for å løse klimautfordringene.
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Først trodde mangemilliardær Jens Ulltveit-Moe at klimakrisen var sosialistisk propaganda. Nå advarer han mot for sen omstilling fra oljeavhengigheten og mener <b>all oljeutvinning i Norge må fases ut i løpet av 20 til 30 år.

— Jeg håper på lønn både her og i himmelen, sier Jens Ulltveit-Moe, smiler og lener seg tilbake i stolen i et av de mange møterommene i den fasjonable murvillaen som både er administrasjons- og representasjonslokale for selskapet Umoe ASA, som han kontrollerer selv.

— For meg handler dette om forretning, men også om å bruke min mulighet til å gjøre noe for mine etterkommere. Jeg har en datter på ni år som kan få vesentlig dårligere livsforhold. Jeg tror hun vil forbanne oss om vi ikke gjør noe.

Sosialistisk lureri?

Aftenbladet møter Ulltveit-Moe på Fornebu, et lite steinkast fra Norges tidligere hovedflyplass og Telenor Arena.

Mannen som bygde seg opp mange milliarder i formue. På tankskip, Haugesund Mekaniske Verksted og olje og gass, blant annet. God for 5,5 milliarder kroner, ifølge Kapital, men tror likevel på at det er gjennom satsing på fornybare kilder framtiden ligger. Både forretningsmessig og i jakten på et bedre liv.

Kapitalisten er en sjelden, klimaoffensiv stemme fra den kanten.

— Først trodde jeg det var noe sosialistene hadde funnet på for å gjøre livet ubehagelig, sier han om da ble presentert for klimaproblemene på begynnelsen av nittitallet. Men alvoret gikk opp for han etter årtusenskiftet da det ble et veletablert syn at den globale oppvarmingen skyldtes menneskelige utslipp.

— Jeg ble helt overveldet av det vitenskapelige materialet og ble overbevist om at det var en stor endring underveis.

For trege

Nå er han redd for at det oljeavhengige Norge, og framfor alt Statoil, ikke skal omstille seg raskt nok.

— Jeg frykter at vi kan lide Kodaks skjebne. Erfaringene fra Tyskland er også til skrekk og advarsel. Ruhrgas, Eon og Vattenfalls (svensk, men har tysk avdeling. red.anm.) visste ikke hva de skulle gjøre med pengene.Nå jobber de for å overleve, fordi de ikke omstilte seg i tide da fornybarrevolusjonen kom i Tyskland, forklarer Ulltveit-Moe.

Kodak var selve symbolet på filmrullen til de analoge kameraene. Da den digitale revolusjonen kom, hang selskapet ikke med. I 2012 gikk den en gang så stolte filmgigantens konkurs.

— Jeg mener det er helt feil å investere i nye oljefelt dersom horisonten er lenger enn 20-30 år. Innen den tid må vi melke det som er på sokkelen, men vi må ikke åpne nye felt med lenger perspektiv enn dette og som har høye investerings- og produksjonskostnader. I Barentshavet må vi ikke etablere ny produksjon – også fordi investeringene er dyre og det krever langsiktige høye oljepriser for å gi avkastning.

— Hadde jeg vært i toppledelsen i et oljeselskap, ville min strategi vært å bygge et energiselskap for framtiden. Både med tanke på økonomi, men også klima. Atmosfæren tåler ikke mer utslipp nå.

2,5 milliarder i fornybar

Han har råd til å satse, og han råd til å tape. I hvert fall litt. Selv anslår han investeringene på solenergi og bioetanol til drøyt 2,5 milliarder kroner.

— For meg hadde det vært mye lurere å ha investert pengen på norsk sokkel, investeringen i fornybar energi, var en ren feilvurdering.

Fra neste år kan han tjene penger på bioetanol i Brasil. 2000 arbeidere er i sving. 400.000 mål jord eier han, og produksjonen er på 1 million liter om dagen. Brenselet fra sukkerstråene går til elektrisitetsproduksjon, som er nok til å drive en middels stor norsk by, som Haugesund, for eksempel. Produksjonen er også nok til å redusere utslipp tilsvarende opp til 10 prosent av de bensindrevne bilene i Norge.

— Men det går dårlig. Jeg får foreløpig ikke betalt for karbonreduksjonen. Fortsatt er det subsidier på bensin i Brasil. Statlige Petrobras bruker årlig 1,5 milliarder på subsidiering. Etter valget neste år, kan det snu, da ser jeg også for meg at investeringene vil betale seg, sier Ulltveit-Moe.

Karbonskatt som løsning

Han har is i magen når det gjelder egne investeringer i fornybarsatsinger. Men det har han ikke med tanke på klimapolitikken. Selv om han mener Norge ikke er noe klimafyrtårn, er vi heller ikke noen versting, men vi har en del å lære av svenskene.

Han framhever også at det hjelper lite hva vi gjør i Norge, dersom det ikke er enighet om en internasjonal klimapolitikk.

Han tror likevel det drøyer en stund før klimaalvoret går opp for folk.

— Jeg tror ikke 2-graders-målet vil bli nådd. Det er først når det kommer et folkekrav at noe alvorlig vil skje på dette området. Dessuten må internasjonale karbonpriser på plass som et nødvendig virkemiddel for fase ut oljen og gassen.

— Olje- og gassprodusentene betaler ikke fulle kostnader av det de gjør når vi ser skadevirkningene av CO2. Hvis karbonpris var priset inn, ville omstillingen kommet raskere.

Skuffet over Høyre

Ulltveit-Moe spyttet inn én million for å få Høyre i regjering. Men han innrømmer at han er skuffet over partiets manglende miljøsatsing.

— Partiet må stoppe all utbygging i Barentshavet og så må det legges til rette for mer vannkraftutbygging, sier Ulltveit-Moe.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Løpsk traktor knuste kjøkken på Tasta

  2. Nå skal Hellestø-familien bygge resten av Sola Airport Arena

  3. – Kan havarere privatøkonomien og komme i veien for drift av legekontor

  4. 10 kilo­meter tur­sti får nytt grus­dekke

  5. Tripic bytter drakt­nummer: – Skal ta opp arven

  6. Prinsessen i sitt første statsråd – fikk feministisk bursdagsgave