Klimaforskerne bør få fram usikkerheten

Klimaforskningen har svakheter og faglig usikkerhet som bør tydeligere fram, mener avtroppende direktør Pål Prestrud ved Cicero senter for klimaforskning.

Publisert: Publisert:

Pål Prestrud, avtroppende direktør ved Cicero i Oslo. Foto: Jan Petter Helgesen

  • Turid Furdal
    Journalist

Den profilerte Cicero-direktøren har gang på gang gått i tøffe klinsjer med de som er skeptiske til menneskeskapte klimaendringer.

Men nå, på vei ut av sjefsstolen, sier Pål Prestrud at klimaforskerne ikke har vært flinke nok til å få fram de faglige usikkerhetene og svakhetene i klimakunnskapen. Og kaller seg selv en klimaskeptiker i intervjuet med Aftenbladet.

— Betyr dette at du nå gir skeptikerne rett?

— Nei, nei, sier Pål Prestrud med en latter.

— Men jeg påpeker det opplagte: At kunnskapen vi har om klimaendringene er usikker. Svært mye av klimaforskningen og Klimapanelets rapporter dreier seg om å framstille og drøfte denne usikkerheten.

Les også

Nordmenn har liten tro på klimameldingen

— De selvutnevnte klimaskeptikerne framstiller det som om det ikke finnes noen kritisk debatt rundt klimaforskningen, bortsett fra den de selv står for. Dette stemmer ikke. Tvert imot: Debatten blant klimaforskerne er livlig og nyanseforskjellene store, selv om de fleste klimaforskere mener at det meste av klimaendringene er menneskeskapt, sier Prestrud.Etter ti år som Cicero-sjef gir han nå over stafettpinnen til oseanograf Cecilie Mauritzen.

Usikkert hvor varmt det blir

- Hva er forskerne usikre på og hva står uansett fast?

— Usikkerheten går på hvordan klimasystemet fungerer og i hvor stor grad våre utslipp påvirker temperaturen. På grunn av forskjellige forsterkende og dempende mekanismer i naturen har vi problemer med å regne dette ut helt nøyaktig, sier Prestrud.

Som et eksempel viser han til at atmosfæren når den blir varmere, kan holde på mer vanndamp. Siden vanndamp er en sterk drivhusgass vil oppvarmingen forsterkes. Men om du spør hvor mye mer vanndamp det blir i atmosfæren, kan ikke klimaforskerne gi et entydig svar med to streker under.

Modeller og svar er usikre

— Usikkerheten i beregningene av disse forskjellige mekanismene gjør at spennet i forventet oppvarming går fra 1,4 til 6 grader dette århundret, sier Prestrud.

Han legger til at klimaforskernes svar og modeller også er usikre på grunn av naturlige klimaendringer som følge av mer eller mindre solinnstråling, eller store og hyppige vulkanutbrudd.

- Hva er du sikker på?

— At disse gassene vil medføre en temperaturøkning. Denne hypotesen kom for 150 år siden, og den har blitt underbygget og styrket gjennom omfattende observasjoner og eksperimentell forskning. Det er svært sannsynlig at vi kan forvente en oppvarming når CO2-nivået i atmosfæren stiger. Det er også mer sannsynlig at den globale oppvarmingen ender i den varme delen av spennet (pluss 5-6 grader) enn i den kalde delen av spennet (under en grad varmere klima globalt). Vi har også svært god kunnskap om hvilken effekt temperaturendringene vil ha på natur og samfunn, sier Prestrud som viser til dårligere tilgang på mat og vann med et varmere klima, og da spesielt i sør.

Tar vi risikoen?

«Klimaskeptikeren» Prestrud mener hele klimaspørsmålet koker ned til et spørsmål om risiko.

— Tør vi å ta sjansen på en stor, skadelig global oppvarming, selv om det ligger i kortene at oppvarmingen også kan bli helt i den nederste enden av skalaen av det sannsynlige? Problemet er at det er fint lite vi kan gjøre den dagen det eventuelt viser seg at oppvarmingen er i ferd med å bli omfattende og skadelig for natur og samfunn. Derfor må det handles nå, før vi vet om vi får et problem.

Prestrud skal fortsette i Cicero, men vil innta en langt mer dempet rolle, ifølge han selv. Han oppfordrer flere klimaforskere til å ta del i klimadebatten selv om denne kan arte seg som en gatekamp, ifølge tidsskriftet Nature.

En gatekamp der forskerne må tåle å få et slag under beltestedet.

This article in English:

Les også

Climate researcher turns climate sceptic

Aenergi på Twitter — klikk her!

Cicero-direktør Pål Prestrud, til venstre, mener klimadebatten egentlig handler om hvorvidt vi tør å ta sjansen på en stor, skadelig oppvarming av kloden eller ei. Bildet er fra et debattmøte i Stavanger i 2010, der Prestrud møtte kjemiprofessor og forskningsdirektør Ole Henrik Ellestad til debatt.

Publisert: