Trodde du denne var miljøvennlig?

Norge er det landet i verden med størst andel elbiler. Men skal vi redde klimaet og det lokale miljøet, er en bensingjerrig bil sannsynligvis et bedre valg, mener forsker.

Publisert:

Forsker Bjart Holtsmark tviler på at elbiler i dag bidrar til lavere utslipp av klimagasser. Her elbilen Buddy på Skagenkaien i Stavanger. Foto: Anders Minge

Toralf Sandø
Økonomijournalist

En elbil på farten slipper ikke ut en dott CO2. Det vet vi. Men kan det hende at elbilen heller ikke bidrar en dott til reduksjon i utslipp av klimagassen? I siste nummer av fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen går forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå elbilen nærmere etter i sømmene. Han finner mange trekk ved elbilen og norsk elbilpolitikk som gjør at denne transportløsningen er problematisk for klima og miljøet.

48.000 i året fra staten

Først det rent økonomiske: Norsk elbilpolitikk innebærer en mengde økonomiske lettelser for elbileieren. Avgiftsfritak ved kjøp, fritak for bompenger, gratis parkering og ingen drivstoffavgift er stimulanser så det monner. Årlig inntektstap for staten for hver slik bil anslår han til 48.000 kroner, en indirekte subsidie til elbileieren. Med normal bruk av elbilen gir dette en kostnad på 80.000 kroner for hvert tonn CO2 som er spart ved kjøringen. Det er godt over tusen ganger prisen på CO2-kvoter, som ligger på rundt 60 kroner per tonn CO2. — Det er unødvendig å si at dette er en høy CO2-kostnad, skriver Holtsmark.

Fossil elkraft

I Norge er størstedelen av den elektriske kraften fornybar, i og med at vi har mye vannkraft. Slik er det ikke i resten av verden. Fossilt brensel som kull, olje og gass står for to tredeler av verdens produksjon av elektrisitet. Dermed kommer elbilen ikke like klimamessig like godt ut i andre deler av verden.

Holtsmark har lagt den globale miksen av kull, olje, gass, kjernekraft og vannkraft inn i et regnestykke. Dette viser at for eksempel hybridbilen Toyota Prius gir et lavere CO2-utslipp enn for eksempel plug-in hybriden Opel Ampera og elbilen Nissan Leaf.

Bil nummer to

En elbil har ikke på langt nær så lang rekkevidde som en bil som går på bensin eller diesel. Rekkevidden for en elbil mellom hver ladning er gjerne under en tredel av en vanlig bil, som må innom bensinstasjonen etter 50 til 60 mil. Det får betydning for elbilsalget i Norge, som utgjorde rundt 2 prosent av nybilsalget i fjor. Det gjør Norge til det landet i verden med størst andel elbilkjøp.

Det viser seg nemlig at de som kjøper elbil også har en vanlig bil i tillegg. Elbilen blir altså husholdningens bil nummer to. Over ni av ti norske elbileiere har en ordinær bil i tillegg.

— Elbilpolitikken innebærer altså en premiering av husholdninger som skaffer seg en bil nummer to, skriver Holtsmark.

Eksempelet Finnøy

Vi tar en liten avstikker til Finnøy kommune:

I fjor var det registrert 16 elbiler på Finnøy, kanskje den kommunen i landet med størst elbiltetthet. Hva kan det komme av, mon tro? Er finnøybuen så mye mer klimabevisste enn folk ellers i landet? Neppe. Elbilsalget henger nøye sammen med bompengene bileieren sparer når ferden går gjennom Finnfast, som åpnet i oktober 2009. Med bombrikke i frontruten koster kjøreturen 180 kroner dagen tur-retur gjennom tunnelen dersom du bruker en vanlig bil, altså 900 kroner uken for en dagpendler. Dette er penger spart for Finnøy-pendleren med elbil. I tillegg kommer innsparing ved parkering, samt muligheten på å spare tid ved å kjøre i kollektivfeltene i Stavanger. Elbil er god butikk for bileiere på Finnøy.

El-tett i pendlerkommuner

Holtsmark tar ikke for seg Finnøy, men har sett på kommuner rundt Oslo-gryta. Mens landsgjennomsnittet er rundt en elbil per tusen innbyggere, er den i Bærum rundt tre av tusen, mens i nabokommunen Asker er 12 av tusen. Hva skyldes det?

Jo, dette er pendlerkommuner, der mange jobber i Oslo. Gratis passering i bomringen rundt Oslo, gratis parkering i byen og muligheten til å rase langsetter kollektivfeltene mens de andre bilistene som stamper i kø inn mot byen, er alle sterke motivasjonsfaktorer for å skaffe seg elbil i disse kommunene.

Holtsmark mener elbilen fører til økt kjøring totalt sett og ser på elbilen som en trussel mot kollektivtransporten.

Truer kollektivløsninger

— Tilrettelegging for elbiler fører til at det, i større eller mindre grad blir utført transport som ikke ville blitt utført uten denne virkemiddelbruken (avgiftsfritak, gratis parkering, bruk av kollektivfelt etc. red. anm.), eller elbiltransport som erstatter transport som ellers ville skjedd med tog eller sykkel. Spørsmålet er derfor om vi samlet sett får noen miljøgevinst av elbilpolitikken, skriver Holtsmark.

Han underbygger påstanden med statistikk som viser kollektivbruken blant bileiere. I en undersøkelse gjort i 2009 viste det seg over halvparten av personene uten elbil kommer seg til og fra jobb enten ved bruk av kollektivtransport eller de går og sykler. Blant elbileierne er det bare 14 prosent som drar til jobben med kollektivtransport, til fots eller på sykkel.

Undersøkelsen viser at over 80 prosent av elbileiere kjører til og fra jobb. Bare 65 prosent av de samme bileierne brukte bil til jobben før de skaffet seg elbilen.

Publisert: