Fagforening vil granske Statoil i utlandet

– Helge Lund er en av de dyreste personene vi har hatt i kongeriket, sier oljeprofessor. Fagforeningen Safe vil granske Statoils utenlandssatsing.

Publisert: Publisert:

Bildet er fra skifergassfeltet Marcellus, et enormt skifergassfelt som strekker seg gjennom fire delstater i Nord-Amerika. Foto: Jon Ingemundsen

Denne artikkelen er over tre år gammel

Fra Bakken, Nord-Dakota, hvor Statoil har eiendeler. Foto: Ole Jørgen Bratland/Statoil / digital

Fagforeningen Safe vil ha gransking av Statoils utenlandssatsing. Det vedtok de nylig på sitt årsmøte.

– Den siste tiden har det blitt offentlig kjent at flere store selskaper, der staten sitter på store aksjeposter, har tapt betydelige beløp i utlandet. Vi mener at det er viktig å se på disse sakene for å kunne ta læring, skriver de i uttalelsen som ble vedtatt.

I granskingen vil de sjekke om Statoil opererer innenfor lover, regler og allmenhetens forventninger på følgende områder:

John Knight, konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling, foran til høyre, har vært sentral i utenlandssatsingen til Statoil. Her sammen med Hans Jakob Hegge (t.v.), konserndirektør for økonomi og finans og konsernsjef Eldar Sætre, bak. Irene Rummelhoff, konserndirektør New Energy Solutions, foran til venstre. Foto: Pål Christensen

Konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige i Safe/YS mener eierne for lengst burde tatt grep når det gjelder investeringene ute og at styret har opptrådt meget svakt i den perioden. Flere burde selvsagt bli tatt av jobbene sine, sa Teige til Aftenbladet mandag.

Teige sier fagforeningen flere ganger har tenkt at Statoil burde deles opp i to selskaper, kanskje tre.

– Et norsk, eventuelt to internasjonale der Nord-Amerika ble et eget selskap. Da måtte det internasjonale finansiere seg selv og sin egen vekst, så hadde vel både takten, viljen og evnen jevnet seg ut.

Dette vil Safe granske:

  1. Sikker og effektiv forvaltning av felleskapets resurser, til felleskapets beste.
  2. Arbeidervern. Både nasjonalt men også globalt. Herunder sosial dumping og etterlevelse av nasjonale og internasjonale arbeidslivs lovverk, avtaler og standarder.
  3. Bærekraft og miljø. Både nasjonalt, men også globalt.
  4. Beredskap og samfunnssikkerhet.

Safe mener granskingen bør gjøres av fagfolk innen arbeidsliv, jus og økonomi, samt representanter fra fagforbundene og selskapets underleverandører.

Gir «Helge Lund-moroa» skylden for Statoil-tap

Strateger med topplønn

Trekløveret som stod for Statoils omfattende satsinger i Nord-Amerika, var også selskapets desidert best betalte.

Aftenbladet fortalte i mars 2014 at ni personer i Statoil tjente til sammen 68 millioner kroner.

Aller mest tjente daværende konsernsjef Helge Lund, (14,3 millioner kroner), konserndirektør i global strategi og forretningsutvikling John Knight (10,8 millioner kroner) og konserndirektør utvikling og produksjon Nord-Amerika William Maloney (9,955 millioner kroner).

Helge Lund sa opp jobben i Statoil høsten 2014 rett etter oljenedturen startet. Strategidirektør John Knight var klar til å ta over toppjobben, men Eldar Sætre var styrets favoritt. Knight hever likevel mest lønn i Statoil (15,3 millioner kroner). Han slutter i Statoil ved utgangen av 2018 med en lønnspakke på 33 millioner kroner, ifølge E24.

– Statoil er uten styring

– Helge Lund er en av de dyreste personene vi har hatt i kongeriket. Under hans ledelse hadde Statoil investert nesten 400 milliarder kroner i oppstrøms virksomhet utenfor Norge (aktivitet som omfatter leting og utvinning, red.anm). Lund etterlatte seg et underskudd i 2015 og 2016 på driften oppstrøms i utlandet på til sammen 112 milliarder kroner etter skatt, sier professor emeritus Øystein Noreng ved BI.

– Budsjettoverskridelsene som førte til tidligere lederes avgang, er som bagateller å regne i denne sammenheng, sier han.

Som Aftenbladet skrev mandag, har Noreng gått gjennom Statoil sine årsrapporter for 15 år. De siste tre årene har Statoil tapt 121 milliarder før skatt i utlandet.

– Under Helge Lund synes Statoil å ha fokusert på volumvekst, uten hensyn til kostnader og lønnsomhet. Dette var tilfelle i et land som het Sovjetunionen. Det finnes ikke lenger, sier Noreng.

Internasjonal talsmann Erik Haaland i Statoil viser til at oljeprisen er halvvert siden 2014, noe som har påvirket resultatet fra den internasjonale virksomheten.

– Samtidig ser vi sterke resultater fra vårt forbedringsarbeid også i den internasjonale porteføljen, og kontantstrømmen per fat er på høyde med det vi oppnår i Norge. Helge Lund ledet Statoil i en periode der selskapet var i sterk utvikling.

Ifølge Haaland hadde aksjonærene årlig avkastning på 11,2 prosent i perioden fra 2004 til 2014, antall letebrønner ble nesten femdoblet og Statoils børsverdi steg fra under 200 til over 500 milliarder kroner.

– I hele industrien er resultatene for 2015 og 2016 preget av oljepriskrisen, men våre internasjonale eiendeler skal produsere i mange tiår fremover og vi er godt posisjonert for lønnsomhet og verdiskaping både i Norge og internasjonalt.

Statoils drift siste 3 år: Utlandet - 121 milliarder. Norsk sokkel: + 207 milliarderMener Statoil-kutt skyldes utenlandssatsingen– Altfor mange er blendet av at Statoil har levert store overskudd

Milliardene renner ut av Statoil - i utlandet. Det viser oljeprofessor Øystein Norengs gjennomgang av Statoil virksomhet gjennom 15 år. Foto: Øystein Noreng og Teknisk Ukeblad

Noreng foreslår å samle statens enerettigheter i Statoil i et statlig holdingselskap, og å dele Statoil opp i flere delvis statseide selskaper med konkurranse seg imellom.

– Tallene viser at Statoil i realiteten er uten styring utenfra. Styret, der den norske staten som hovedaksjonær burde ha makt, viser seg å være lojalt overfor ledelsen. Styret burde ha grepet inn overfor oppkjøpene i Nord-Amerika, men gjorde det ikke, sier Noreng.

– Tallene viser at Statoil i realiteten er uten styring utenfra. Styret, der den norske staten som hovedaksjonær burde ha makt, viser seg å være lojalt overfor ledelsen. Styret burde ha grepet inn overfor oppkjøpene i Nord-Amerika, men gjorde det ikke, sier Noreng.

Vil ha mindre statlig eierskap

Også Terje Herland, tillitsvalgt i fagforbundet Lederne, vil dele opp Statoil. Selv om Lederne var skeptiske den gang Statoil ble privatisert, mener han imidlertid det er vanskelig å reversere privatiseringen.

– Nasjonalisering av private selskaper klinger dårlig, det er noe kommunistiske regimer gjør. Det man heller bør gjøre, er å splitte opp Statoil i en innenlandsdel og en utenlandsdel.

Analytiker Trond Omdal i Pareto Securities sier den høye risikoen i Statoil internasjonale olje og gassvirksomhet, illustrert ved de store nedskrivninger etter oljeprisfallet, burde gi grunnlag for en større debatt om statlig eierskap og styring av Statoil.

– Men i motsetning til Noreng mener jeg løsningen er mindre statlig eierskap spesielt i den internasjonale delen av Statoil virksomhet og investeringer, sier Omdal.

Publisert: