Tidligere Statoil-topp anslår: Olje i Lofoten gir hver av oss 750 kroner

Statoils tidligere sjeføkonom har regnet på mulige oljeinntekter fra Lofoten: 4 milliarder kroner mer til gode formål på statsbudsjettet. Men det er før miljørisikoen er regnet inn.

Publisert: Publisert:

Vern eller olje? Oljevirksomhet i Lofoten er en sentral konflikt i norsk politikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Mye tyder på at noen i oljenæringen har tatt for mye tran!

Statoils tidligere sjeføkonom Klaus Mohn har analysert lønnsomheten i en eventuell olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe).

Forlenget inn i Oljefondet gir resultatet grunnlag for en varig éngangsøkning i utgiftsnivået på statsbudsjettet med 4 milliarder kroner. Dette tilsvarer drøyt 750 kroner ekstra pr. innbygger.

– Hvis en i tillegg tar hensyn til miljøeffekter, klimaeffekter og indirekte virkninger i norsk næringsliv, er det slett ikke opplagt at oljevirksomheten i disse områdene er lønnsomt for samfunnet, sier han.

Det er oljenæringens tallbruk som får Mohn til å tenke på tran.

– Verdiene i oljevirksomheten i nord blir fra næringens side ofte illustrert med det største tallet, nemlig salgsverdien av oljen og gassen. Men dette tallet sier lite om lønnsomheten og hva nordmenn flest får igjen i form av varig økt pengebruk på statsbudsjettet, sier Mohn.

Nå er han professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

Professor Klaus Mohn. Foto: Privat

Trekker fra kostnadene

Mohn viser til at Oljedirektoratets forventninger til ressurser i LoVeSe- området og en oljepris på 60 dollar pr. fat gir en samlet salgsverdi av ressursene på i overkant av 500 milliarder kroner.

Men det er langt fra dette tallet til ekstra penger i Oljefondet. Kostnadene ved leting og utvinning må trekkes fra, oljeselskapene skal ha sin fortjeneste og inntekter og utgifter på ulike tidspunkter må regnes om til dagens verdi.

– Samfunnet og Finansdepartementet vil sitte igjen med mye mindre enn salgsverdien av oljen og gassen, sier Mohn.

Ikke for selskapenes del

Han skjønner oljeselskapenes interesse.

– Men Stortinget skal selvsagt ikke åpne oljevirksomhet i LoVeSe for selskapenes del, sier Mohn.

Han satte seg foran datamaskinen for å lage regnestykket trolig ingen hittil har laget. Ambisjonen er å anslå konsekvensen på statsbudsjettet av å åpne opp for aktivitet i LoVeSe.

Analysen blir lagt frem i en artikkel i det kommende nummeret av tidsskriftet Samfunnsøkonomen.

Gjør regnestykket

Mohn har startet med en lang rekke forutsetninger om priser, ressurser, produksjonsteknologi, kostnader og skatteregler. Oljeprisen er satt til 60 dollar pr. fat.

– Forutsetningene samsvarer i stor grad med det som er typisk for virksomheten på norsk sokkel og det vi finner i offentlige tall. Vi har en lang historie å støtte oss til, sier Mohn.

Så har han regnet ut fortjenesten ved utvinningen i LoVeSe og fordelt den på staten og oljeselskapene.

Deretter har han forlenget analysen inn i Oljefondet og ut til endestasjonen for ekstra oljeinntekter: Mulig økt pengebruk på de årlige statsbudsjettene.

Dette får statskassen

Mohn finner da:

  • At utvinning i LoVeSe øker statens netto inntekter med 133 milliarder kroner over hele utvinningens levetid, omregnet til dagens verdi.
  • At det gir rom for å bruke 4 milliarder kroner mer på statsbudsjettet gjennom handlingsregelen for å bruke oljepenger. Det vil si at pengebruken i et gitt år får et engangshopp med dette beløpet og deretter blir holdt stabil.
  • At dette tilsvarer drøyt 750 kroner mer pr. innbygger til gode formål eller en tilsvarende skattelettelse.

Beløpet imponerer ikke Mohn.

– 133 milliarder kroner tilsvarer rundt 1,7 prosent av Oljefondet. Det er ikke mer enn fondsverdien vil svinge på en uke, sier han.

«Et enormt beløp»

Adm. direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i oljeselskapenes næringsorganisasjon Norsk olje & gass ser milliardene annerledes enn Mohn.

– Drøyt 130 milliarder kroner er et enormt stort beløp. Det er nesten like mye som ett års bevilgning til sykehussektoren. Regnet for hvert år i all fremtid er også 4 milliarder kroner mer et stort beløp, sier han.

Schjøtt-Pedersen lener seg på alle statsbudsjettene han har vært med på å lage i ulike regjeringer.

– Der er 4 milliarder kroner store penger for å finansiere velferd. Den som sier dette er smått, sier da det samme om skatteinntektene fra viktige næringer, for eksempel sjømatnæringen, sier han.

Utvider regnestykket igjen

Når politikerne skal bestemme om LoVeSe skal åpnes for oljevirksomhet, er det mer enn lønnsomheten for statskassen som teller.

– Politikerne må også vurdere kostnader og gevinster som ikke berører statskassen direkte, sier økonomiprofessor Karine Nyborg ved Universitetet i Oslo.

Dette gjelder blant annet såkalte «eksterne virkninger».

– Dette er kostnader og gevinster for samfunnet som oljeselskapene ikke tar hensyn til, for eksempel lokale miljøskader, klimapolitiske vurderinger og mulige ringvirkninger av oljevirksomheten, sier hun.

Vil gi Nord-Norge flere bein

Schjøtt-Pedersen har merket seg at Mohn ikke har regnet på ringvirkningene av oljeaktiviteten i nord.

– Det er ingen tvil om at oljeaktivitet vil bidra til arbeidsplasser og utvikling på land i Nord-Norge. Landsdelen har nå sterkere vekst enn resten av landet. Men det er ikke tvil om at den trenger flere bein å stå på, sier han.

Schjøtt-Pedersen bruker Hammerfest og Kristiansund som eksempler på at oljeaktiviteten betyr mye på land.

Mohn sier:

– Alternativet til sysselsetting i oljevirksomheten er ikke ledighet, men sysselsetting i andre næringer og virksomheter.

Adm. direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Norsk olje & gass. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Vil utrede mer

Schjøtt-Pedersen vil ha konsekvensutredning av oljevirksomhet i LoVeSe.

– Da vil vi få frem de positive og negative virkningene, sier han.

For torskefisket viser Schjøtt-Pedersen til to fagrapporter.

– Olje- og gassutvinning er ikke en alvorlig risiko for torsken. Bare en andel av den er inne i Lofoten, voksen fisk vil svømme bort fra forurensing og gytingen skjer over et svært stort område, sier han.

Statoil ønsker ikke å kommentere Mohns beregninger, men viser til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

Publisert:

Les også

  1. Statoil får tillatelse til å bore omstridt letebrønn i Barentshavet

  2. Norges oljereserver har økt med 40 prosent siden 1990

  3. - Det er for lett å skylde alt på Statoil

  4. Statoil bekymret for klimakampen

  1. Lofoten
  2. Equinor
  3. Norsk sokkel
  4. Økonomi