Nesten 1 milliard til oljeforskning og månelanding

Olje— og energidepartementet bevilger 950 millioner kroner til forskning innen energi, petroleum og CO2-håndtering i 2015. Selv om målet er å ha et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 klart i 2020, mener Bellona at dette er en tafatt strategi.

Publisert: Publisert:

Mongstad - oversikt.jpg

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

— Regjeringen er opptatt av at Norge skal være ledende på forskning og teknologiutvikling, spesielt på energifeltet. I 2015 øker vi forskningsbevilgningene til energi, petroleum og CO2-håndtering til nesten én milliard kroner, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Det er foreslått 396 millioner kroner til energisektoren og 290 millioner kroner til petroleumssektoren. Dette fordeles blant annet til forskningsprogrammene ENERGIX, PETROMAKS 2 og DEMO 2000.

Sammenlignet med 2014 økes bevilgningene til Norges forskningsråd med 21,4 millioner kroner.

Ifølge departementet skal midlene gå til å styrke de store forskningsprogrammene for energi og petroleum. I tillegg styrkes virkemidler som kan øke de norske forsknings- og teknologimiljøenes deltagelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020.

Fangst og lagring

Regjeringen lanserer også sin strategi for arbeidet med CO2-håndtering (CCS) gjennom statsbudsjettet.

I strategien heter det at regjeringen har en ambisjon om å realisere minst et fullskala CO2-håndteringsanlegg innen 2020, og ser på mulige anlegg både i Norge og i utlandet.

Les også

Canada åpner fullskala CO2-anlegg

— Vi jobber langs to spor: Vi legger til rette for realisering av et fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge og vi har samtidig sagt oss villige til å delta i et europeisk samarbeid om et slikt anlegg i Europa, sier Lien.Regjeringen viderefører dermed Gassnovas kartlegging av mulige fullskalaprosjekt i Norge. Den første fasen av dette prosjektet er ventet å vare fram til sommeren 2015.

125 millioner til Europa

Norge har også sagt ja til en forespørsel fra Europakommisjonen om å delta i et samarbeid for å få til et fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Europa. Derfor foreslår regjeringen en fullmakt til å delta med inntil 125 millioner kroner i dette prosjektet.

Les også

Venstre forventer et grønt statsbudsjett

Regjeringen vil også arbeide for at deler av EØS-midlene blir benyttet til å støtte europeiske prosjekt for CO2-håndtering.I tillegg til bidrag inn i disse to prosjektene, foreslår regjeringen å bevilge 227,5 millioner kroner til drift av teknologisenteret på Mongstad, samt 65 millioner kroner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av anlegget.

Regjeringen viderefører forskings— og demonstrasjonsprogrammet CLIMIT med en bevilgning på 200 millioner kroner, og de foreslår å støtte Det grønne klimafondet med minst 200 millioner kroner i 2015. Det grønne klimafondet skal finansiere tiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland.

CO2-håndteringssatsingen i tall:

  • 227,5 mill. kroner til drift av teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM)
  • 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av TCM
  • 200 mill. kroner til forsknings- og demonstrasjonsprogrammet CLIMIT
  • 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet
  • 125 mill. kroner til fullskala demonstrasjon i Europa
  • 96 mill. kroner til drift av Gassnova SF
  • 6 mill. kroner til diverse annet arbeid med CO2-håndtering
    Den økte bevilgningen til forskning og utvikling er et ledd i oppfølgingen av Sundvolden-erklæringen. Styrkingen kan også ses i sammenheng med fremleggelsen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, skriver departementet i en melding.

- Positivt, og utfordrende

På telefon fra USA, sier administrerende direktør i Gassnova Tore Amundsen at han synes regjeringens satsing på CCS er tydeligere.

— Det at de satser videre på teknologisenteret på Mongstad slik vi har foreslått er også positivt, sier han.

— Det er betydelige beløp som fremdeles satses på CCS. Det bekrefter at regjeringen holder fast ved sin ambisjon om videre satsing på dette området.

Amundsen sier at den største utfordringen nå er å få til et fullskala anlegg for fangst og lagring i Norge.

Les også

Regjeringen avlyser anbudskonkurranse om CO2-rensing

— Det blir krevende, og det er regjeringen klar over. Grunnen til at det er krevende er at i Norge er det begrenset med store utslipp fra industrianlegg, i motsetning til i resten av Europa der det er mange fossile kraftverk. I forrige uke kom det i tillegg en beslutning om å preservere Kårstø. Mulighetene er begrenset i Norge, men vi jobber videre med dette. Vi la fram en rapport i 2012 der vi pekte på noen av mulighetene, og det er det vi skal jobbe videre med nå, sier han.Amundsen legger til at regjeringen bidrag til utviklingen av et fullskala anlegg i Europa, er noe Gassnova er veldig enig i. Han sier at det er fornuftig at regjeringen bidrar med kompetanse til demonstrasjonsanlegg også i utlandet.

- Hva synes du om at Gassnovas anlegg ble lagt på is av regjeringen i fjor høst?

— Jeg vil ikke si at det ble lagt på is. Gassnova har mange oppgaver knyttet til forskning og utvikling, og det har vi fortsatt med. Det som ble stoppet i fjor høst var arbeidet som var i gang med et fullskala demonstrasjonsanlegg. Det vi har gjort i mellomtiden er å bistå regjeringen i arbeidet mot den strategien som ble lagt fram i dag, sier Amundsen.

- For vagt

Men selv om regjeringen skryter av satsingen på karbonfangst- og lagring, mener miljøstiftelsen Bellona at CO2-håndteringsstrategien (CCS) som norske aktører har ventet på i ett år er særdeles vag og lener seg på arbeid fra forrige regjering.

— Det er latterlig at spøkelsesanlegget TCM får betraktelig mer midler enn investering i fullskala. CCS-strategien gjør ingenting for å forsterke klimaforliket, snarere tvert i mot, sier Sirin Engen, rådgiver for CCS i Bellona.

Les også

- De burde ha gjort hjemmeleksen sin

— En tafatt strategi er det siste verden trenger nå. Boundary Dam og Canada viste oss i forrige uke hvordan man kan få et fullskalaprosjekt opp å gå på få år, men dette har åpenbart ikke inspirert regjeringen til å handle. Norge har allerede svidd av milliarder på utredning av CCS; den beste måten å gjøre teknologien kommersielt tilgjengelig på er å utvikle fullskalaanlegg.Engen mener at det finnes eksempler på gode CCS-prospekter i Norge, som Bellona og andre aktører har spilt inn til olje- og energidepartementet.

— Vi ser absolutt ingen grunn til å utrede dette i hjel slik regjeringen gjør med å fortsette Gassnovas mulighetsstudie, som de for øvrig avlyste i fjor, sier hun.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Hun viste Støre det grønne røret

  2. - Norge må fortsette med olje og gass