– Goliat burde kommet i mål for under 40 milliarder kroner

Hastverk med å få Goliat-prosjektet godkjent før valget i 2009, var en av årsakene til at Goliat tidlig kom ut av styring.

Publisert: Publisert:

Goliat kom tidlig på avveie - mye kan skyldes hastverk i planleggingsfasen. Foto: Jon Ingemundsen

  • Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Goliat-prosjektet er et middels stort prosjekt i norsk målestokk og burde kommet i mål for rundt 40 milliarder kroner, slår Helge Hatlestad i konsulentselskapet Acona fast overfor Aftenbladet.

I 2009 var prisen for utbygging 31,3 milliarder kroner, siste oppgitte pris i Statsbudsjettet var i 2016, da prisen var 50,8 milliarder kroner. Etter det er det gjennomført mye gjenstående arbeid, slik at prisen totalt trolig ligger et sted rundt 55 milliarder kroner (2019).

Fasiten ble dermed en av de aller største skandalene i norsk oljehistorie.

Les også

– Goliat-prosjektet kom feil ut – og fortsatte på feil kurs.

Les også

Ny gransking: Goliat-prosjektet var mer eller mindre ute av kontroll i åtte år

Selskapene gikk på akkord

Det var konsulentselskapet Acona som på oppdrag fra Petroleumstilsynet gjennomførte en studie av utbyggingsprosjektene Goliat, Aasta Hansteen og Ivar Aasen. Rapporten, som ble lagt fram i slutten av juni, slår fast at Goliat-prosjektet kom ut av styring på et tidlig tidspunkt.

– Både Eni (i dag Vår energi på norsk sokkel)og StatoilHydro ( i dag Equinor) gikk på akkord med sine egne interne krav til modenhet og detaljering av prosjektet, noe som synes å være politisk motivert for å få prosjektet godkjent før stortingsvalget i 2009, forklarer Hatlestad til Aftenbladet.

Les også

Stortinget stiller seg bak kraftig kritikk mot Petroleumstilsynet

Helge Hatlestad er en av fem-seks medarbeidere i Acona som utarbeidet rapporten om Goliat, Aasta Hansteen og Ivar Aasen. Foto: Tor Gunnar Tollaksen

Et annet forhold han mener ikke er kommet godt nok fram, verken i Riksrevisjonens rapport eller i mediene, er Goliats sikkerhet. Han betegner sikkerheten på Goliat til å være godt tilrettelagt i den tekniske løsningen og han mener det er en misforståelse at Goliats barrierer ikke har vært gode nok.

– Sikkerhetssystemet var på plass ved oppstart. Så langt vi har sett, var det ingen hendelser som representerte fare for storulykke. Barrieresystemet til Goliat er helt utmerket, noe som er vist ved at anlegget har stengt ned slik det skulle ved alle hendelser som har oppstått, påpeker Hatlestad.

Her kan du lese hele artikkelen om Aftenbladets egen undersøkelse av Goliat-utbyggingen.

Hyundai overtok ingeniørarbeidet

Han er imidlertid snar med å understreke at Goliat på langt nær er noe glansbilde, og han er overrasket over at Eni og Statoil valgte å ta plattformen såpass uferdig til Norge. Det var også her, som Aftenbladet har dokumentert, at en rekke feil og gjenstående arbeid ikke var godt nok dokumentert.

Hatlestad tar ikke stilling til om dette var bevisst eller ikke, men sier det var en klar uoverensstemmelse over hvilket arbeid som var gjort og hva som var dokumentert. Han er ikke overrasket over funnene Acona gjorde og sier at mye var kjent i bransjen underveis.

Her er Goliat under byggingen ved Hyundai-verftet i Sør-Korea i 2014. Foto: Eni Norge

Hatlestad viser også til kontraktstrategien som ble valgt. Eni gikk ut til tre selskaper som gjorde det første designet: Sevan Marine, Bluewater Energy Services og Aker – tanken var at selskapene deretter skulle by på sitt eget design. Men på et tidspunkt hoppet Eni av sin egen kontraktstrategi og tok grunnlaget for det de hadde fått og gikk ut og sa hva de ville ha i markedet. Her var det verftet Hyundai med CB&I London som underleverandør som vant anbudet.

– Men Hyundai var ikke fornøyd med CB&I, og bestemte seg for å gjøre ingeniørarbeidet selv. Allerede på dette tidspunktet hadde Hyundai for mye å gjøre og de mistet styringen på prosjektet, forklarer Hatlestad.

Aasta Hansteen er det prosjektet som har flest paralleller med Goliat. Her ble byggekompleksiteten for selve plattformen undervurdert, mens det var god kontroll på dekksanlegget. Da prosjektet havnet i kapasitetskrisen på Hyundai, tok Equinor seg tid til å få prosjektet på skinnene igjen ved å utsette prosjektet, noe som ifølge Hatlestad er helt etter boka.

Les også

Rosenberg snuser på kjempekontrakt

Statoil (Equinor) tok en pust i bakken og utsatte Aasta Hansteen for å få prosjektet på skinner. Her under bygging ved Hyundai-verftet i 2016. Foto: Pål Christensen

– Ikke typisk Asia-problem

Han sier at verken Aasta Hansteen eller Goliat representerer typiske Asia- eller Sør-Korea-problem.

– Egentlig ikke. De aktuelle norske verftene er veldig kompetente verft, men det er også de store verftene i Sør-Korea, hvis du har spesifisert godt hva du skal bygge. Den måten oljeselskapene evaluerte kostnadene på i Sør-Korea, ga nok ofte for gunstige totalpriser Timene er generelt billigere, men de bruker flere timer på å få jobben gjort. Forskjellen mellom Sør-Korea og Norge er dermed vesentlig mindre enn den var evaluert til for en del år siden, sier Hatlestad som nå ser utfordringer framover på norsk sokkel når de store globale selskapene avslutter eller trapper ned virksomheten sin og ersattes av mindre og mellomstore selskaper.

– Dette kan svekke gjennomføringsevnen til operatøren, det vil svekke partnerskapets evne til å kontrollere operatøren. Dette vil igjen bety at myndighetenes tilsyn og oppfølging blir enda viktigere i tiden som kommer og at de kanskje må ha mer tilsyn med helheten i prosjektene og ikke bare med sikker drift og god ressurs utnyttelse, sier Hatlestad.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fami­lien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total

  2. Kampen om pasi­entjour­nalen din pågår nå. Liv og milli­arder av kroner står på spill

  3. E39: Bjerkreim lover fortsatt kamp mot R2 selv om det betyr forsinkelse

  4. Søppelsyndere avsløres av kamera: 3514 har fått tilsnakk

  5. Måling viser hvem som støtter Trump i Europa

  6. Flere mottar arbeidsavklaringspenger i Rogaland

  1. Oljepris
  2. Goliat
  3. Vår Energi
  4. Norsk sokkel
  5. Petroleumstilsynet