Kriseteam følger opp pårørende

Etter at de berørte i gisseldramaet tirsdag reiste fra pårørendesenteret i Bergen, har <b>Sandnes kommune overtatt ansvaret</b> for å følge opp de to sandnesfamiliene.

Publisert: Publisert:

Hans Petter Torvik, kommuneoverlege i Sandnes og Gjesdal

Allerede forrige onsdag, da gisselsituasjonen startet, informerte Statoil kommuneoverlege Hans Petter Torvik om at to personer fra Sandnes var involvert i dramaet.

Torvik, som er ansvarlig for Sandnes kommunes kriseteam, satte umiddelbart de aktuelle fagpersonene i beredskap. Da de berørte forlot pårørendesenteret i Bergen tirsdag, overtok kommunen ansvaret for krisearbeidet.

— I første omgang kommer to psykiatriske sykepleiere til å følge opp hver av de to sandnesfamiliene. De kommer til å ha veldig tett dialog – den første tiden vil det være daglig kontakt, forteller Torvik.

— Teamets aller viktigste oppgave blir å skape trygghet for familiene, og å kunne svare på spørsmål som dukker opp. Det blir også sentralt å kunne gi bekreftelse på at reaksjoner som oppstår, er normale, legger han til.

Gjennom dialogen skal sykepleierne også vurdere om det vil være behov for mer omfattende hjelp fra andre fagfolk, som psykiater, psykolog eller miljøterapeut.

Forskjellige behov

En 58 år gammel mann som er bosatt i Sandnes, klarte onsdag å rømme fra gisseltakerne, mens Victor Sneberg (56) fremdeles er savnet i Algerie. Torvik forklarer at de to familiene trolig vil ha ulike behov i tiden som kommer.

— 58-åringen og hans familie vil sannsynligvis kjenne på en angstfølelse etter at han har vært truet på livet. De som fortsatt ikke vet, vil kjenne på sorg, savn og usikkerhet. Oppfølgingen vil bli tilrettelagt ut fra de behov den enkelte har, sier kommuneoverlegen.

Han er opptatt av at kriseteamet skal drive oppsøkende hjelpearbeid, men at de samtidig ikke skal trenge seg på.

— Ansvaret for oppfølgingen skal ikke legges over på de berørte menneskene – terskelen for kontakt skal være lav, sier Torvik.

Framoverlent helsevesen

Nasjonal støttegruppe for 22. juli har tilbudt seg å gi råd til de som er rammet av tragedien i Algerie. Leder Trond Blattmann peker på betydningen av at kommunens kriseteam er den aktive part i oppfølgingen.

— Det er utrolig viktig at helsepersonellet tar en aktiv rolle, jeg kaller det et framoverlent helsevesen. De kan ikke sitte og vente på at de berørte tar kontakt, sier han.

— Min personlige erfaring er at vi ikke var i stand til å ta et slikt initiativ selv etter 22. juli, forteller Blattmann, som mistet sønnen på Utøya.

Han framhever også viktigheten av at de berørte familiene får prate med andre personer som har vært i samme situasjon.

— Såkalt likemannsstøtte er ubegripelig viktig. Jeg håper det opprettes et slikt tilbud for de som er rammet av terroren i Algerie.

- Handler om å bry seg

Asbjørn Finnbakk er diakonirådgiver i Stavanger bispedømme og ansvarlig for å koordinere sorg- og krisearbeid i menighetene. Han er opptatt av at de berørte nå må hjelpes tilbake i dagliglivet.

— De har vært i en ekstrem situasjon og vil behøve hjelp til å komme tilbake hverdagen. Kriseteamet må ikke lage for mye opplegg, men være til stede, sier Finnbakk.

Oppfølgingen må skje i samhandling mellom kriseteam, familie og øvrig nettverk, mener han.

— Det handler først og fremst om å bry seg, hjelpe med praktiske gjøremål og lytte aktivt. Det er lite man kan si feil i en slik situasjon, sier Finnbakk.

Trond Blattmann er enig.

— Oppsøk de som er rammet, ingen vet hva man skal si når slike ting skjer. Vær nær og sørg for at de vet at de har trygge rammer og folk rundt seg, sier han.

Publisert: