De har kjempet mot sterkt Statoil i 30 år

Høyerepolitikerne Kåre Willoch og Terje Osmundsen har i mer enn 30 år advart mot at Statoil ble for sterke på norsk sokkel. Fortsatt mener de at Statoil er for sterkt og bør splittes opp av politikerne.

Publisert: Publisert:

Norges tidligere statsminister, Kåre Willoch. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix

Denne artikkelen er over fire år gammel

Tidligere statsminister Kåre Willoch. Foto: Finn E. Våga

I boken «Gjøkungen: Skal Statoil styre Norge?» fra 1981 advarte Terje Osmundsen mot et for sterkt Statoil. Den unge Stavanger-mannen og personlige rådgiveren for statsminister Kåre Willoch, skisserte et scenario hvor Statoil utvikler seg til en stat i staten, og politikerne underordner seg selskapets interesser snarere enn å fremme sin egen agenda.

LES MER:

Les også

Tida er moden for å splitte Statoil

I Kåre Willochs selvbiografi om perioden som statsminister kritiserer også han Statoil i maktkritiske termer. «Etter hvert som inntektene fra selskapet begynte å strømme inn rundt 1980, hadde Statoil fått langt større finansiell handlefrihet.»

Turte ikke stå fram

— Da jeg holdt på med boken var det mange industriledere og privatpersoner som tok opp Statoils dominerende makt opp med meg, men de kunne ikke våge å bli sitert på dette, sier Terje Osmundsen.

Osmundsen er statsviter og næringslivsmann med bakgrunn fra oljebransjen (Saga Petroleum) og Høyre. Som student var han del av den regjeringsutnevnte Maktutredningen. I dag er han konserndirektør i solenergiselskapet Scatec Solar.

Ved inngangen til 1980-tallet var oljesektoren og Statoil bare en skygge av dagens utgaver. Med boken leverte Osmundsen sin analyse hva som kunne skje fram mot år 2000 og videre hvis «Statoil fikk styre Norge».

Les også

Statoil-sjef: "Vi er overbemannet"

Statoil-reformen

— Boken fikk mye oppmerksomhet da den kom og skapte en sunn debatt i valgkampen. Da jeg ble personlig rådgiver for Willoch gjennomførte vi en stor Statoil-reform på 80-tallet. Men mange mente det var upatriotisk å stille spørsmålstegn ved Statoils makt, sier Osmundsen.

Osmundsen var kritisk til at Statoil skulle få dominere en stor del av totaløkonomien i Norge etter hvert som strømmen av oljepenger økte. Debatten han tok opp endte med det som er blitt kalt «vingeklippingen» og oppsplittingen av statens engasjement i Statoil og etablering SDØE, statens direkte eierskap til oljeformuen (Petoro), for å ivareta statens direkte eierinteresser i oljevirksomheten.

Strengere krav til Statoil

— Vi endret det også slik at Statoil måtte konkurrere om nye felt, ikke automatisk få nye felt. Statoil gikk i en mer konkurransedyktig retning.

Siden den gang har det skjedd at vi ikke lenger har Saga Petroleum og Norsk Hydro som egne norske, operatørselskaper.

— Debatten rundt Statoils makt er mer aktuell igjen. Nå har vi ett norsk oljeselskap, ikke tre som i tiden med Saga og Hydro, sier Osmundsen.

— Trenger vi en ny Statoil-reform?

— Jeg håper politikerne tar tak i dette og gjør noe - at de vil debattere Statoils makt, sier Osmundsen.

LES OGSÅ:

Les også

Advarsel til politikere: «Ikke bli nikke-dukker for oljebransjen»

Terje Osmundsens sjef på 80-tallet, eks statsminister Kåre Willoch, deler Osmundsens analyse:

80 prosent er mye

— 80 prosent av all olje- og gassproduksjon på norsk sokkel er veldig meget, jeg ser at det er problematisk. Her har Osmundsen som vanlig rett. Vi la stor vekt på at skulle være tre uavhengige, norske oljeselskaper på norsk sokkel, og dessuten slippe inn utenlandske. Det at tre er blitt til ett,reiser betenkeligheter.

— Er Statoil for mektige i Norge?

— Det er vanskelig å vurdere om det fremdeles er det. De har vært det, og de er jo fremdeles svært store hos oss. Det er svært viktig å bevare konkurranse med andre selskaper også om norsk sokkel.

— Kan Statoils dominerende posisjon på norsk sokkel hindre at viktig kritikk eller innvendinger mot selskapets måte å gjøre ting på, ikke kommer fram?

— Vi så før vi tok over på begynnelsen av 80-tallet at Statoil hadde en uakseptabel innflytelse på myndighetene, og at det kom påfallende lite kritikk fra leverandørindustrien.

Willoch kritiserer Ap-bånd

— For øvrig er det min mening at Stoltenberg-regjeringen ga for meget konsesjoner til leting og produksjon, eller la meg heller si ga konsesjonene for raskt. Jeg tror Norge ville ha vært bedre tjent med at det ikke gikk så brått opp. Det ble en for voldsom ekspansjon i både produksjon av og investeringer i olje og gass, som førte til at vi mistet for meget annet konkurranseutsatt næringsliv.

Om grensene mellom Statoils makt og olje- og energidepartementet.

— Da vi stelte med dette la vi avgjørende vekt på å få en ledelse i OD som hadde kraft til å styre uavhengig av Statoil, og det lyktes. Så tok Statoil meget av makten tilbake da Ap fikk regjeringsmakten igjen.

Og med hjelp fra Ap gjorde Statoil kjempetabben å bygge ut oljeraffinerietpå Mongstad, som kostet samfunnet svære og meningsløse tap.

— Mitt inntrykk var at så lenge Ap styrte landet og Statoil var heleid av staten, så styrte Statoil olje -og energidepartementet. Vi la avgjørende vekt på å endre dette, og det ble også bedre da man omsider fikk inn private medeiere.

LES MER:

Publisert: