- Ikke plass til flere kabrioleter i Stavanger

Jan Egeland ber oss stanse forbruksfesten.

Publisert: Publisert:

Jan Egeland viser fram et bilde av seg selv sammen med fattig urbefolkning i Colombia på slutten av 1970-tallet og slår fast at det er de fattige i verden som må betale prisen for klimakatastrofer som først og fremst er skapt av de vestlige industrilandene. Foto: Pål Christensen

Norsk olje og gassindustri gjentar gang på gang at Norges fossile olje— og gassproduksjon utgjør en så liten del av verdens totale fossile forurensing at Norge ikke trenger kutte i olje- og gassproduksjonen.

Men stavangersønnen og Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland kaller trusselen om klimakatastrofe som vår tids største utfordring og er ikke i tvil om at det norske eksempelet har makt.

— Hadde Norge fått andre europeiske land med seg og tatt til orde for at hvert land lar totredjedeler av de fossile reservene ligge, er det klart vi burde gjort det, sier Jan Egeland til Aftenbladet.

Les også

Feil at statsbudsjettet gir olje og gass dårlige vilkår

Kutt i golfturer

Egeland er spesielt kritisk til at velstandsveksten fortsetter i rike land og mener det ikke er stor nedgang i forbruk som må til, for at det vil hjelpe i et globalt klimaperspektiv.

— Bare i min levetid har det vært en femdobling av kjøpekraften. Det er ikke grunnlag for at en videre tredobling i kjøpekraften er bærekraftig. Hjemme i Stavanger er det snart ikke plass til flere kabrioleter - ikke minst med tanke på hvor få dager i året det er godt nok vær til å kjøre med åpen bil.

— Det er grenser for forbruksveksten vi kan ha framover. Klimautfordringen handler først og fremst at folk må få perspektiv på ting og se hva som egentlig skjer, sier Egeland til Aftenbladet.

Ellers som han sa til forsamlingen på Litteraturhuset Sting/Kverulantkatedralen, der de rundt 50 stolene var besatt mandag kveld under Egelands foredrag:

— Vi må belage oss på å fly mindre og framtidens pensjonister må kutte ned på antall golfturer til Florida

Les også

300.0000 demonstrerte før klimatoppmøte

Klimarettferdighet

Egeland vil ha et langt klarere prinsipp i klimapolitikken om at det er forurenser som betaler.

— Klimarettferdighet blir en svært viktig sak i tiden framover. I Norge har vi et prinsipp om at forurenser betaler dersom noe slipper ut kjemikalier i sjøen. Slik må det bli i langt større grad i den globale klimapolitikken.

— I dag står vi overfor en situasjon der nasjoner og folk har bygget sin velferd på forurensing, mens det er de fattige landene som aldri bidro til forsøpling av verdensrommet som må betale prisen uten å ha fått sin velstandsutvikling. Det er landene som har forurenset mest som rammes minst og senest, mens de landene som ikke har forurenset, rammes først og hardest, sier Egeland.

Han mener at dette også medfører et ansvar fra de rike landene til å hjelpe fattigere land for å få sin velstandsutvikling uten at utslippene går opp.

— Det er ingen tvil om at Norge bidrar mye i utlandet. Spesielt i skogprosjektene. Likevel er bistanden fortsatt bare én prosent av statsbudsjettet, selv om vi altså har opplevd en femdobling av kjøpekraft i min tid, sier Egeland.

Høyere karbonpriser

Hjemme i Norge har tidligere statsminister Jens Stoltenberg vært toneangivende for ikke å regulere fossile sektorer i et klimaperspektiv. Snarere har han tatt til orde for at markedet selv vil skape reduksjon i karbonutslipp ved høye priser på karbonutslipp. Det er en politikk han har fått kritikk for fra miljøorganisasjoner, all den tid de norske utslippene av CO2 har økt siden 1990 og har holdt seg stabilt høye de siste årene.

Les også

Full gass fra Statoils bærekraftsjef

Dette er en tankegang som Statoil og selskapets tidligere leder Helge Lund har plukket opp. På FNs klimatoppmøte i Ny York forrige måned framsto Lund som miljøvennlig oljeforkjemper da han snakket om karbonpriser.

Egeland er ikke udelt positiv til tankegangen til Ap-kollega Stoltenberg.

— Det er vanvittig at drivstoff for eksempel er så billig som det er i dag. Vi klarer ikke å løse klimautfordringen uten at det koster mye mer å forurense enn det gjør i dag. For å få fortgang i reduksjon av utslippene må det derfor sterkere reguleringer og styringer til, påpeker Egeland.

- Tror du verden klarer å få på plass en global klimaavtale i de internasjonale forhandlingene i Paris neste år?

— Jeg håper det, men det blir ikke lett. Men kinseserne er på glid og har forstått hva som skjer. De er like redde og oppmerksomme på klimautfordringen som vi er i Europa. Nøkkelen ligger i at Kina, USA, India og Europa kan enes om en plan for utslippsreduksjon, sier Egeland.

Publisert: