Slik vil Equinor ha det på offshore-feltet Tampen: Nå må sjefen levere

OSLO: Han fikk 2,3 milliarder statlige kroner i støtte og heftig skryt fra statsministeren. Nå er det konserndirektør Pål Eitrheim i Equinor sitt ansvar at de flytende havvindmøllene i Nordsjøen faktisk blir noe av.

Publisert:

Pål Eitrheim er konsernsjef for Nye energiløsninger i Equinor. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Han har akkurat fått 2.329.800.000 kroner. Selv for en konserndirektør i Equinor er det mye penger. Pål Eitrheim, som leder selskapets satsing på nye energiløsninger, må sette seg litt.

– En milepæl

For ett år siden varslet han at Equinor ønsker å bruke elleve flytende havvindmøller for å gi strøm til de fem olje- og gassplattformene på feltene Snorre og Gullfaks, midt i Nordsjøen. Prosjektet hadde en foreløpig prislapp på fem milliarder kroner. En forutsetning for at Equinor og de andre oljeselskapene som eier feltene, var at statlig Enova skulle gå inn med støtte. 2,5 milliarder ble nevnt i fjor.

Nå har Eitrheim fått 2,3 milliarder kroner. På pressekonferansen på Ekerbergrestauranten i Oslo stilte også statsminister Erna Solberg (H), sammen med klimaminister Ola Elvestuen (V). Begge to er fulle av lovord om Equinors prosjekt.

– En milepæl, både for Norge og internasjonalt, sa Solberg.

Denne illustrasjonen viser hvordan Equinor ser for seg hvordan feltet med flytende havvindmøller vil se ut. Foto: Equinor

Skryt fra Erna

– Equinors satsing på fornybar energi er svært oppløftende. Dette kan være med på å gi oss viktige vekstområder framover, fortsatte statsministeren.

Nå er det konserndirektør Pål Eitrheim i Equinor sin jobb å få prosjektet godt nok – og billig nok – til at feltpartnerne sier ja.

– Med alt dette blir det vel vanskelig ikke gå videre med prosjektet?

– Ja, det var dine ord, sier Eitrheim.

Men han er glad for oppmerksomheten rundt tildelingen.

– Dette viser at mange synes dette er et veldig spennende prosjektet. Hywind Tampen er nybrottsarbeid, dette er aldri blitt gjort før i denne skalaen. En ting er flytende havvind, men dette handler også om kraft til olje- og gassplattformer. Så jeg skjønner at oppmerksomheten er stor, sier Eitrheim.

Skal kutte kostnader videre

Fra den første Hywind-demomøllen ble satt opp utenfor Karmøy, til pilotanlegget med fem flytende møller utenfor Skottland, ble kostnadene kuttet med 70 prosent, opplyser Eitrheim. Da neste Hywind-steg ble lansert i fjor, med en foreløpig prislapp på fem milliarder, var løftet at utgiftene skulle videre ned.

– Hywind Scotland har vist at jo mer erfaring vi har, jo mer effektive løsninger får vi til. Nå har vi nye ambisjoner. Men vi vil ikke gi noen nye tall nå.

– Men dere er på vei ned fra fem som lovet?

– Vi gir ingen nye tall nå. Men jeg kan si at vi jobber som alltid kontinuerlig med kostnader, helt fra prosjektet starter til det blir fullført. Nå vet vi ikke hva den endelige regningen blir, men det er et mål at både det vi skal betale og hvor mye vi skal bruke av Enova-støtten, skal være så lavt som mulig.

For Eitrheim handler Hywind Tampen om to ting – utvikle havvindteknologi og redusere utslipp av CO₂. Det siste skjer ved at de flytende havvindmøllene – hvis prosjektet blir realisert – vil forsyne plattformene med rundt 35 prosent av kraften de trenger og dermed erstatte noe av behovet for de gassdrevne turbinene om bord. Utslippsreduksjonen er beregnet til 200.000 tonn årlig, omtrent like mye som 100.000 personbiler.

– Men gassen selges videre, så er ikke dette en flytting av utslipp?

– Nei, jeg må passe på det jeg kontrollerer, så får andre ta ansvar for sine utslipp, sier Eitrheim.

Les også

Revolusjonerende Google-drage fløy utenfor Karmøy

Les også

– Næringslivet vil ikke satse på flytende havvind nå. Derfor må politikerne stille med penger.

Fra.v Jon Evang, kommunikasjonssjef i miljøstiftelsen ZERO, statsminister Erna Solberg (H), Richard Gaarder Knutsen (FrP), statssekretær for olje- og energiministeren, Nils Kristian Nakstad, adm.direktør i Enova og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Les også

Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent

Les også

Aker Solutions etterlyser aggressiv havvindsatsing. Freiberg mener støtten er god nok.

Norsk sokkel først ut

Også klima- og miljøminister Ola Elvestuen er helt klar på at Hywind Tampen er et godt klimatiltak.

– Jo, dette er et klimatiltak. Dette reduserer bruken av gass på sokkelen og får ned utslipp der. Så må noen kjøpe gassen, og det følger av etterspørselen etter gass i Europa. Det vil avhenge av EUs politikk, og hvis de vil bli klimanøytrale i 2050, vil gassforbruket gå betydelig ned.

Men selv om også kuttene på norsk sokkel gleder klimaministeren, ser han den store betydningen av Hywind Tampen som et teknologiprosjekt.

– Der ligger den store klimabetydningen, med at dette kan bli global teknologi ved at flytende havvind tas i bruk. Og det er mange steder de har behov for flytende havvind.

Elvestuen vurderer imidlertid mulighetene som store for at flytende havvind på norsk sokkel ikke stopper med Hywind Tampen.

– Og det er en beskjed til norsk industri. Med den CO₂-avgiften vi har og med kvoteprisen er norsk sokkel det første stedet hvor flytende havvind kan bli lønnsomt, sier Elvestuen.

Hywind Tampen er planlagt i området mellom plattformene på Gullfaks- og Snorre-feltene. Foto: Viktor Klippen

Les også

Studier: Nok vindkraft i Europa til hele verden

Les også

Eldar Sætre: Equinor er klar til å bygge ut havvind i Norge

Les også

Trenger 10 millioner for å ta havvindposisjon for Rogaland

Kakefest

Så fornøyd var miljøstiftelsen Zero med milliardtildelingen – den største i Enovas historie – at kommunikasjonssjef Jon Evang bød statsministeren, Equinor-direktøren og Enova-sjef Nils Kristian Nakstad på kake.

– Dette er en milepæl. Nå går vi fra snakk til handling, sier Evang.

Heller ikke han går med på at CO₂-utslippene bare flyttes når Equinor – hvis Hywind Tampen blir realisert – kan selge gassen framfor å bruke den på plattformene.

– Med dette kuttes flere at de største punktutslippene på norsk sokkel. Så er det etterspørselen etter gass som vil avgjøre hvor mye som selges videre. Det er ikke noe rent én-til-én-forhold her, sier Evang.

Publisert: