— Jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å tro at vi kan leve beskyttet innenfor olje og gass. På et punkt må vi se oss om etter andre muligheter. Jeg synes det er noe man bør gjøre nå, sier Saltvedt til Aftenbladet.

— Det kommer nye klimakrav i tiden framover. Veksten i oljeetterspørsel blir ikke så stor som vi hadde trodd. I Norge lener vi oss mer og mer på den oljeboomen vi har hatt. Volumene har falt, men vi har tjent penger likevel fordi prisene har vært høye. Men vi kommer ikke til å produsere mer og mer olje framover, selv om det kan flate ut litt. Derfor må vi få flere ben på stå på. Vi vet at vi har nådd et modningspunkt. Nå må vi få opp øynene, sier oljeanalytikeren.

Lavere oljepris

Oljeprisen har den siste tiden gått gradvis ned, og på tirsdag lå den for fjerde dag på rad under 100 dollar per fat. Det er den stadig økende produksjonen fra Irak og Libya, samt skiferoljeproduksjonen i USA som har dempet oljeprisen.

— For øyeblikket er det mye olje i markedet. Etterspørselen har vært overraskende svak. I USA har etterspørselen bremset litt opp. Og både i Europa og Kina tror vi veksten kommer til å bli lavere enn antatt, sier Saltvedt.Stemningen i oljemarkedet er også en helt annen enn bare for noen få måneder siden, forteller hun.

— Fokuset er på kostnadskutt. I og med at oljeprisen har flatet ut, må selskapene få kontroll på kostnadene. Vi har hatt en periode der oljeprisen steg mye. Kostnadene har steget, men det har ikke vært så mye fokus på det siden selskapene har hatt rom for disse kostnadene.

Saltvedt sier at hun tror at oljeprisen kan komme til å falle enda mer de neste ukene, men at Opec-landet Saudi Arabia kommer til å stramme til sin produksjon for å holde prisen på rundt 100 dollar per fat.

Realitetssjekk

Likevel mener hun at det at oljeprisen stopper litt opp bør være en realitetssjekk. Hun sier at vi må utnytte den kompetansen vi har utviklet på teknologi i oljemarkedet og overføre dette til andre bransjer.

— Vi er blant annet ledende på undervannsteknologi. Det kan vi for eksempel bruke til havvindmøller.

— I det siste har vi sett et prisfall på vind- og solenergi og bedre batteriteknologi som kan gjøre at dette kan bli en spennende sektor å være med i. Med alle de skarpe hodene vi har i dette landet må vi kunne bruke dette også i utviklingen av mer fornybar energi. Det er viktig at vi blir med på denne utviklingen, sier Saltvedt. - Hva med gassen? Vil det fremdeles være bruk for den?

— Jeg tror at verden fremdeles har behov for mye gass. Kina ser på måter å bytte ut kull med gass, det samme gjør USA, sier Saltvedt.

Men hun legger til at for Norges del er vi svært avhengige av hva EU bestemmer seg for.

— Siden den gassen vi eksporterer stort sett går til Europa, er vi avhengige av at EU kommer til å satse på gass framover. Utfordringen er at de ikke har tatt noe standpunkt. De har sett på flere alternativer. Gass er med i noen av dem, men EU har også vurdert å gå direkte over til fornybar energi.

— Problemet her i Norge er derfor at før vi får klare signaler fra EU, kan vi ikke investere mye i verken den ene eller andre siden. Men legger vi opp til at EU helt sikkert vil ha mer gass, har vi lagt mange av eggene i en kurv, sier Saltvedt.