- Ledelsen har ført oss bak lyset

Mens Statoil-sjef Helge Lund informerte fagforeningene om at utflaggingen ville ramme maksimalt 350 ansatte, mener Industri Energi at konsernledelsen i skjul planla et langt større omfang. <b>Konsernledelsen ville også unngå at utflaggingssaken ble et politisk tema før valget. </b>

Publisert: Publisert:

Statoil-tillitsvalgt Per Martin Labråthen har hatt møter med konsernsjef Helge Lund om utflagging til lavkostland. Nå mener nestlederen i Industri Energi at sentral informasjon bevisst ble holdt tilbake. Foto: Pål Christensen

Alle de fem fagforeningene i Statoil – Industri Energi (LO), YS-forbundene Safe og Negotia, Lederne, Tekna og Nito – mener konsernledelsen ikke har overholdt informasjonsplikten i utflaggingssaken.

Nå klager de bedriften inn for brudd på avtalen mellom partene i arbeidslivet.

Les også

Frykter mer Statoil-utflagging

Nestleder Per Martin Labråthen i Industri Energi i Statoil reagerer veldig sterkt på konserndirektørenes framferd. I et internt strategidokument VG og Aftenbladet fikk tilgang til i begynnelsen av juli, framgår det detaljerte planer for hvordan utflaggingen skal gjennomføres og et hittil ukjent omfang.

— Vi fikk tilfeldigvis tak i strategidokumentet. Disse mer omfattende utflaggingsplanene var noe konsernledelsen bevisst har holdt tilbake fra oss. Vi har hatt direkte møter både med konserndirektør Torgrim Reitan og konsernsjef Helge Lund, hvor de aldri har nevnt at planer om å sette ut flere stillinger. Så vi er blitt ført bak lyset, sier Labråthen.

Oppsigelser

Labråthen, som er konserntillitsvalgt for Industri Energi i Statoil, mener at konsernledelsens framferd i saken er i åpenbar konflikt med de verdiene de ellers viser til at Statoil skal stå for.

— For eksempel har åpenhetskulturen i Statoil sviktet.

— Hvilken informasjon mener dere at ledelsen har holdt tilbake?

— At planen hele veien har vært at 1000 stillinger kan bli flagget ut , mens vi er blitt informert om at det kan bli snakk om 250 til 350. Og at det kan bli aktuelt å si opp ansatte. Dette er planer som vil få store konsekvenser for ansatte i Statoil. Alt dette har vært kjent for konsernledelsen, men de har kjørt et dobbeltløp og ikke sagt det til oss, sier Labråthen.

Planen har hele veien vært at 1000 stillinger kan bli flagget ut, mens vi er blitt informert om at det kan bli snakk om 250 til 350. Nå skal fagforeningene i Statoil møte konsernledelsen i neste uke for i første omgang drøfte om informasjonsplikten ikke er overholdt. Saken også meldes inn til arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass.

Etter valget

I det interne strategidokumentet framgår det at Statoil må bli sett på som en informasjonskilde til å stole på av alle parter. Strategien er også å unngå et tema blant politikere fram mot høstens valg.

De siste dagene har det imidlertid stormet, ikke minst etter at olje- og energiminister Ola Borten Moe mer eller mindre ga grønt lys for utflagging av inntil 1000 arbeidsplasser.

Til svar fikk han refs av både partifeller og regjeringskolleger i Ap og SV som prøvde på beste hvis å nedtone Borten Moes soloutspill og understrekte at dette ikke var forankret i noen av regjeringspartiene.

Og av sine egne fagforeninger blir konsernledelsen nå beskyldt for å holde sentral informasjon skjult og ikke til å stole på, med krav om at politikerne tar grep.

- Regjeringen må på banen

Sammen med organiserte i Industri Energi, er Negotia-organiserte dem som rammes hardest dersom Statoil-ledelsen beslutter å flagge ut arbeidsplasser til lavkostland som India og Latvia.

- Vi burde helt klart fått informasjon om hvor omfattende disse planene egentlig er. Vi ser på dette som et klart brutt på hovedavtalen og mener at vi ikke er riktig informert. Saken vil helt klart forverre forhandlingsklimaet med ledelsen, sier Kristin Øverland, leder i YS-forbundet Negotia i Statoil.

Les også

Statoil-fagforening rystet av Ola Borten Moe

Hun er tydelig på at saken må opp på høyt politisk nivå.

— Nå krever vi at regjeringen kommer på banen og rydder opp. Vi forstår at effektivisering er nødvendig, men Statoil skal ikke være bekjent av å flytte arbeidsplasser ut av landet, Det må gå an å finne alternative løsninger til effektivisering og beholde jobbene internt i Statoil, sier hun.

For Tekna-leder Ingrid Di Valerio i Statoil oppleves ikke situasjonen som noe god. Hun mener de bare har fått innblikk i en flik av en langt mer omfattende plan.

— Vi føler oss lurt. Nå forventer vi at konsernledelsen legger fram hva de egentlige planene er, sier Di Valerio.

Statoil: - Vi er åpne

Statoil-ledelsen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene fra fagforeningene om at hovedavtalen er brutt.

Jannik Lindbæk jr, informasjonsdirektør i Statoil Foto: Skibstad, Kent

— Foreningene og våre ansatte er holdt informert gjennom hele denne prosessen, også om det antall årsverk som kan berøres av tjenesteutsettingen som nå vurderes, sier Jannik Lindbæk, pressetalsmann i Statoil, til Aftenbladet. - Vi har også informert andre interessenter for å unngå at noen skal bli overrasket av det arbeidet som pågår, legger han til.

Fagforeningene i Statoil stiller seg svært kritiske til det de oppfatter som manglende informasjon underveis i denne prosessen. Også Stavanger-politikerne, med ordfører Christine Sagen Helgø i spissen, har kritisert Statoil for ikke å spille med åpne kort i denne saken.

— Det er ikke grunnlag for tvil om omfanget av den tjenesteutsettingen som nå utredes. Interne arbeidsdokumenter omtaler et større potensial på lenger sikt. Men det foreligger ingen planer for dette nå. Derfor har det ikke vært grunnlag for å gå nærmere inn i dette i de mange informasjons- og drøftingsmøtene vi har hatt med våre fagforeninger om denne saken, fortsetter Lindbæk.

Les også

Nå er Giske helt taus

Statoil-ledelsen mener også det er skapt inntrykk av at de tjenester som vurderes, representerer kjernekompetanse for selskapet. Noe som ikke er tilfelle. Likevel har saken fått en helt annen dimensjon enn det Statoil-ledelsen hadde sett for seg i det interne dokumentet for effektiviseringsprosjektet.

— Omstillingsprosesser som dette skaper et stort informasjonsbehov, og vi legger derfor stor vekt på åpenhet. Vårt mål er å sikre at de ulike parter som berøres av denne prosessen holdes orientert og involveres på rett måte underveis i, sier Lindbæk og gjentar igjen behovet for å styrke "konkurransekraften":

— Vi har ansvar for å utrede hvordan vi kan styrke vår langsiktige konkurransekraft. Vi jobber på bred front for å sikre verdiskapning og ringvirkninger. Da må vi benytte de relevante virkemidlene som er tilgjengelige, inkludert tjenesteutsetting.

Publisert: