Nordmenn ble truet med sparken: – Vi kalte de bare for «mafia italiano»

For å gjøre Goliat klar til produksjon i Norge og passere tilsynsmyndighetene, ble tusenvis av feil bare slettet fra systemene, forteller vitner til Aftenbladet.

Publisert: Publisert:

Goliat ved verftet i Sør-Korea i 2014. Foto: Eni

  • Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I sluttfasen av plattformbyggingen i Sør-Korea gikk folk rundt på plattformen og noterte feil og feilpunkter som måtte utbedres, uten at dette ble fulgt opp, hevder folk Aftenbladet har vært i kontakt med.

-I datasystemene kunne vi registrere at feilene vi la inn, ble fjernet «med et pennestrøk». I praksis ble ikke feilene rettet. Italienerne gjorde alt de kunne for at Goliat skulle se bra ut for norske myndigheter da den kom til Norge. De ble nok overrasket over det norske systemet og oppfølgingen vi har. Hadde dette blitt gjort i Afrika, ville ingen brydd seg, og Eni brukte nok samme strategi med Goliat som de har gjort i afrikanske prosjekter, hvor det «liksom ikke er så nøye», fortsetter den erfarne oljearbeideren.

LES HELE HISTORIEN OM GOLIAT-SKANDALEN:

Les også

Goliat - historien om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser.

Feil ble ikke rettet, men slettet

I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-prosjektet anslår kilder at totale feilpunkter på Goliat var mellom 20 000 og 30 000.

I løpet av helgen har Aftenbladet blitt kontaktet av flere som bekrefter at det i Goliat-prosjektet ble signert ut feilpunkt, eller såkalte «punch», uten at de ble fikset.

En forteller at det var så mange feilpunkt på Goliat-plattformen at prosjektledelsen i Eni krevde at mange feilpunkter som omhandlet samme feil ble slått sammen til ett feilpunkt i stedet for mange flere.

-Jeg ble relativt nervøs av å bidra til en slik «dekkhistorie», forteller mannen som kontakter Aftenbladet.

Han forteller videre om at den italienske prosjektledelsen var under stort press for å få plattformen i produksjon snarest mulig.

LES OGSÅ:

Les også

Eni-sjefen avviser farlige feil på Goliat-plattformen

Goliat-plattformen har siden den kom til Norge vært preget av at dokumentasjon som viser at ting er i orden, likevel ikke har vært i orden.

Senest sommeren og høsten 2017 da montører gikk over og sjekket elektrisk utstyr på plattformen, oppdaget de at sjekkpunkter i dokumentene som var signert og stemplet , likevel ikke stemte overens med virkeligheten.

Siden Petroleumstilsynet ikke fysisk gikk gjennom plattformen, men sjekket dokumentasjon, kunne feilpunkter i systemet til Goliat-lisensen - med de ansvarlige Eni og Statoil - forsvinne uten at dette nødvendigvis ble fanget opp av tilsynsmyndighetene.

Goliat fotografert utenfor kysten av Sør-Korea - på vei fra verftet i Ulsan til Norge og Hammerfest. Foto: Eni

-Det måtte gå galt

-Vi forstod at dette måtte gå galt. Det går liksom ikke an å skjule feil for å få en oppstart. Vanligvis legger vi inn et avvik og trygger hvert «punch», men her følte vi det var mafia-tilstander. Italienerne ville ha oppstart, og vi andre bistod etter beste evne, men i kjent stil avviker vi ikke på sikkerhet, så der ble det kulturkollisjon, forklarer en annen oljearbeider.

Mye elektrisk utstyr var heller ikke i orden på Goliat-plattformen. I viktige områder var det elektriske utstyret ikke eksplosjonssikret.

-Hvordan kunne dette skje?

-Da Eni oppdaget at de ikke hadde noen overordnet og god tennkildefilosofi, fikk de helt panikk, sier en tredje som jobbet med Goliat i Sør-Korea.

Den erfarne oljearbeideren forteller om hvor frustrerende det var å rapportere gang på gang om feil som ikke ble rettet.

-Eni visste veldig godt at selskapet ikke kunne starte opp plattformen i Barentshavet med titusenvis av feilpunkter. Stikkprøver fortalte oss at feil ikke ble rettet. Men Eni-ledelsen brydde seg fint lite om feilpunktene faktisk ble rettet. Hovedpoenget var at feilene skulle fikses, noe som betydde at feil skulle vekk fra dokumentasjonen, uavhengig om punktene var i orden eller ikke, sier en som jobbet på Goliat-prosjektet i Sør-Korea.

LES MER: Goliat var stengt mer enn hver tredje dag.

Verftsarbeidere ved Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea som bygget Goliat-plattformen. Foto: Pål Christensen

-De nikket, og vi trodde de forstod

Han forteller videre om at styringen av Goliat-prosjektet kom helt på avveie. Spesielt da italienerne ikke ville følge norsk standard. Spesielt hang dette sammen med at italienerne fryktet at Norsok ville være fordyrende.

– I mange møter jeg var i, var det nesten krig. Italienere prøvde alt de kunne for å unngå norsk regelverk, mens erfarne nordmenn forklarte at prosjektet måtte følge norsk standard. Når særlig nordmenn presiserte dette, kom det også klare trusler om at de kunne finne seg noen annet å gjøre.

Da Goliat kom til Norge satt mange nordmenn i en skvis, hevder en som har jobbet på Goliat. Tusenvis av feilpunkter var borte, og de måtte letes fram igjen, en etter en.

-Internt ble italienere av oss kalt for «mafia italiano». Jeg har vært med på mange prosjekt i Asia, men aldri opplevd noe lignende.

-Hva med verftet HHI, hvordan fulgte de prosjektet opp?

-Koreanere kan stålarbeid og gjør det utmerket. Kvalitetsmessig er Goliat en bra plattform, men det er tekniske mangler som er problemet. Vi påpekte feil og utbedringer, for eksempel om koblingsbokser som måtte gjøres. Koreanere nikket, og vi trodde de forstod hva vi mente, men så snart vi snudde ryggen til, fortsatte de på den samme arbeidsoppgaven de gjorde før, som altså var feil, svarer oljearbeideren.

Goliat-plattformen på vei til Norge og Hammerfest lastet på «Dockwise Vanguard», et av verdens største frakteskip - bygget på samme verft som Goliat: Hyundai Heavy Industries (HHI) i Ulsan Sør-Korea. Foto: Eni Norge.

Svake norske leveranser

Folk Aftenbladet har snakket med tillegger imidlertid ikke bare den italienske kulturen og mangelfull kompetanse hos verftet som årsaker til utsettelsene, kostnadsøkningene og alle feilene på Goliat-prosjektet.

Heller ikke norske underleverandører leverte godt nok i prosjektet. Flere peker på at det er kjent i miljøet at norske underleverandører generelt leverer dårligere kvalitet på arbeidet i Sør-Korea enn de vanligvis gjør hjemme i Norge.

Tillitvalgte ba om ro

Hovedverneombud på Goliat og tillitsvalgte i fagforeningene Lederne, Industri Energi og Safe gikk i november i fjor sammen om en felles uttalelse.

Her sier de at det ikke er «grunnlag for å hevde at det ikke er tillit mellom ledelsen i Eni Norge og tillitsvalgte,» og at det er «etablert en god og konstruktiv dialog mellom ledelse, fagforeningene og vernetjenesten i topartssamarbeidet.»

I fellesuttalelsen, som blant annet er publisert på nettsidene til Industri Energi, sier de at det er «skapt et bilde av situasjonen på Goliat som vi overhode ikke kjenner oss igjen i. Det viktigste for oss er at sikkerheten til de ansatte om bord ivaretas. Det er på tide å skape ro rundt prosjektet slik at det pågående arbeidet kan gjennomføres på en sikker, god og trygg måte.»

Eni har svart

Eni Norge ønsker ikke å kommentere artikkelen utover de svarene som Phillips Hemmens, sjef i Eni Norge, ga i et fyldig intervju i Aftenbladet i går.

Aftenbladet har i tillegg stilt Eni følgende konkrete spørsmål, som selskapet ikke besvarer:

-Hvordan det kunne skje at feil som var lagt inn i systemene, bare ble slettet?

-Hvem er ansvarlige for at det skjedde?

-Underrettet Eni lisenspartner Statoil om disse forholdene?

Svaret fra Enis kommunikasjonssjef Andreas Wulff er som følger:

-Vi har gitt grundige kommentarer til dette sakskomplekset, både som del av skriftlig tilsvar og i form av intervju i mandagens utgave av Aftenbladet. Vi gjentar at Eni Norges krav til ex-utstyr og tennkildefilosofi ble definert i FEED-fasen i 2008-2009 og var på plass i god tid før kontrakt med HHI-verftet ble inngått i 2010. Dette kravet ble ikke endret i løpet av byggeperioden.

-Vi gjentar også at vi var klar over at det var utestående arbeider da plattformen forlot Sør-Korea. Det ble derfor igangsatt en prosess for å utbedre ulike forhold, inkludert feilpunkter og arbeid knyttet til tennkildekontroll da plattformen ankom Norge. Dette tok åtte måneder og er, som tidligere nevnt, lengre enn det man normalt ser før produksjonsstart.

LES ALLE AFTENBLADETS SAKER OM GOLIAT HER

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Jobbet uten sikring i høyden. Fikk 117.000 kroner i «straks-bot»

  2. Da Charlotte Selstø fikk korona var det særlig to symptomer som dominerte

  3. Over 900 smittetilfeller i Rogaland

  4. Skremmende, annerledes halloween-feiring

  5. Se Pøbel sitt penis-stunt i Stavanger

  6. Kan tre familier være samlet? Og telles et par som en person? Kommuneoverlegen svarer

  1. Goliat
  2. Petroleumstilsynet
  3. Oljepris