Den glemte månelandingen

Sju år etter at Jens Stoltenberg lanserte CO2-fangst som Norges "månelanding", er prestisjeprosjektet blitt en verkebyll regjeringen ikke snakker om. — Flaut og trist at temaet overhodet ikke er en del av valgkampen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Publisert: Publisert:

I 2006 lanserte statsminister Jens Stoltenberg sin visjon om et gasskraft med fullskala CO2-rensing på Mongstad. Sju år senere snakkes det ikke lenger om prosjektet. Foto: Hommedal, Marit

  • Ola Myrset
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Det er 1. januar 2007. På TV holder Jens Stoltenbergs sin andre nyttårstale som rødgrønn statsminister. Ap-lederen snakker om temaer som krig, fattigdom, arbeidsledighet og eldreomsorg. Og klima.

"Vi må ta vårt ansvar. Klimautslippene må ned," sa Stoltenberg.

Norges månelanding

Spesielt hadde han ett prosjekt i tankene: Norges "månelanding" skulle skje på Mongstad.

"Norge påtar seg en pionerrolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Vi skal gjøre dette mulig. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes, tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding," sa Stoltenberg.

Se første halvdel av Stoltenbergs nyttårstale her:

Les også

Blå-blå vil slå raudgrøne på klima

Det var ikke første gang Mongstad-prosjektet ble omtalt som Norges månelanding. Allerede i oktober 2006 lanserte regjeringsapparatet begrepet da vedtaket om gasskraftverk og framtidig CO2-rensing på Mongstad i Hordaland ble fattet. Beslutningen var tung å svelge for gasskraftmotstanderne i SV og Sp, som ønsket full rensing fra første stund, men statsminister Stoltenberg fikk til slutt viljen sin.

Tok en Kennedy

I nyttårstalen 2007 var han mer konkret på tidsaspektene knyttet til prosjektet – og måneparallellen:

"Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år, hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen 10 år. De satte seg mål. Og de nådde målene. Vår visjon er at vi innen sju år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser," sa Stoltenberg.

Dørgende stille

Nå har det snart gått sju år siden den mye omtalte nyttårstalen, og i Norge raser valgkampen for fullt. Men rundt Mongstad og Stoltenbergs månelanding er det stille. Helt stille.

Les også

Mongstad CO2-anlegg må betale

— Det var nå Stoltenberg skulle klippet snoren og åpnet sitt prestisjeprosjekt. Men det er ingen snorer å klippe, sier Bellona-leder Frederic Hauge.- Det er både flaut og trist at dette temaet er fraværende i valgkampen, fortsetter han.

I forrige uke publiserte Aftenposten lekkasjer fra FNs nye klimarapport, der det kom fram at klimatiltak er mer kritiske enn noensinne.

— Rapporten viser at det er ekstremt viktig å fortsette utviklingen av løsninger for CO2-resning. Det gjør det ekstra ille at temaet er blitt borte i valgkampen, sier Hauge.

Krasjlanding

— Vi kan vel heller snakke om en krasjlanding enn månelanding, sier Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk Klimastiftelse.

Les også

Rekorddyr månelanding på Mongstad

Han tror politikerne er svært bevisste på at de holder temaet utenfor valgkampen.— Min mistanke er at begge de største partiene, Ap og Høyre, ønsker å finne en vei ut av problemet Mongstad og karbonfangst har blitt. Ingen kan bruke dette som en positiv fortelling i valgkampen, og da er det bedre å tie, sier Bjartnes.

Utsatt til 2016

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace, er enig.

— Stillheten er et tegn på at det var et feilslått løfte som ble gitt for sju år siden, tuftet på uriktig faktagrunnlag. Ingen har lyst til å love dette på ny, og det er nok fornuftig, sier Gulowsen.

Bergens Tidende har beskrevet Stoltenbergs månelanding som en tretrinnsplan:

•Bygging av testanlegg for rensing av CO2 på minst 100.000 tonn CO2 årlig, fra 2010. •Bygge verdens største anlegg for fullskala CO2-rensing.

•Norge blir verdensledende når det gjelder håndtering av CO2-utslipp.

Les også

Statoil tror CO2-utslippene øker til 2030

Testanlegget på Mongstad ble satt i drift våren 2012 – to år etter planen. På de andre punktene ser det enda verre ut, og høsten 2012 sådde Stoltenberg selv tvil om det noensinne vil komme et fullskala anlegg for CO2-resning på Mongstad, ifølge Teknisk Ukeblad. Den endelige investeringsbeslutningen er utsatt til 2016 – ti år etter at månelandingen først ble lansert. Men allerede har staten brukt flere milliarder kroner på prosjektet.— Det er forferdelig at debatten er lagt død fram til 2016. Jeg mener beslutningen kunne blitt tatt i dag med den informasjonen som foreligger. Vi vet det ikke blir bra med en gang, men det er derfor verdens rikeste land bør gå foran og prøve, sier Frederic Hauge.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Milliarder til månelanding

  2. CO2-kritikk preller av

Frederic Hauge, leder for miljøstiftelsen Bellona. Foto: JON INGEMUNDSEN

Mest lest akkurat nå

  1. Stor leteaksjon på sjøen etter mann i natt - hadde svømt i land

  2. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  3. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  4. Leter etter John Olav med full styrke

  5. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  6. Publikum lå strekk ut på hver sin matte